Apanasje

årslønn til statsoverhode eller medlem av kongehus

Apanasje er et ord som kommer fra latin (ad «til» og panis «brød»)[1] og er årslønn fra statskassen til statsoverhode eller medlem av fyrstehus. Ordningen kommer fra Frankrike, hvor apanasje var ordet for de penger som kongens ikke-førstefødte barn fikk. Den eldste sønnen ble alltid konge og for å støtte de andre barna, mottok de land, eiendom eller penger.

NorgeRediger

I Norge tildeles apanasje til medlemmer av Kongehuset over statsbudsjettet. Kongeparet mottar 13,9 millioner kroner i apanasje, mens kronprinsparet mottar 11,6 millioner kroner (2023), og pengene skal dekke personlige utgifter og utgifter til drift og vedlikehold av egne eiendommer.[2] Til å drifte hoffet kommer andre midler. Apanasjen er ikke regnskapspliktig.

Da kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise var ugifte, fikk de svært lav apanasje. Prinsesse Märtha Louise sa fra seg apanasjen da hun giftet seg med Ari Behn. Hun valgte å leve av sin egen inntekt.

SverigeRediger

I Sverige ble ordningen med apanasje innført 1. desember 1809 da Riksdagen gjorde en avtale med Karl 13. hvor staten fikk adgang til et antall kongsgårder mens kongen fikk retten til å disponere slottene og en årlig apanasje.

ReferanserRediger

  1. ^ Søk etter Apanasje i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  2. ^ «Skattelistene: Kjempesmell for Märtha Louise». ABC Nyheter (norsk). 7. desember 2022. Besøkt 7. desember 2022. 

Eksterne lenkerRediger