Peter Glotz

tysk politiker

Peter Glotz (født 6. mars 1939 i Eger, Sudetenland, død 25. august 2005 i Zürich, Sveits) var en tysk politiker (SPD) og intellektuell.

Peter Glotz
Født6. mars 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cheb[5][6]
Død25. aug. 2005[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Zürich[7]
BeskjeftigelsePolitiker, statsviter, universitetslærer, sosiolog, manusforfatter Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (7th German Bundestag, 1972–1976)
  • Medlem av Bayerns landdag
  • statssekretær
  • Bundesgeschäftsführer der SPD (1981–1987)
  • Senator of Berlin (1977–1981)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1987–1988)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (13th German Bundestag, 1994–1996)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (12. Forbundsdagen, 1990–1994)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (11th German Bundestag, 1987–1990)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (10th German Bundestag, 1983–1987)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (8th German Bundestag, 1976–1977) Rediger på Wikidata
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
UtmerkelserDen bayerske fortjenstorden
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Han var sønn av en tysk forsikringsagent og en tsjekkisk mor. I 1945 ble familien fordrevet fra Bøhmen, og kom som flyktninger til Bayern. Han studerte journalistikk, filosofi, germanistikk og sosiologi ved Ludwig-Maximilians-Universität München og Universität Wien, og tok doktorgraden i 1968. Året etter ble han prorektor for Ludwig-Maximilians-Universität.

I 1970 ble han innvalgt i Bayerns landdag (parlament), og fra 1972 til 1977 var han medlem av Forbundsdagen. Mellom 1974 og 1977 var han statssekretær i det føderale utdannelses- og forskningsministeriet. Deretter var han fra 1977 til 1981 senator i Berlin. Han var igjen medlem av Forbundsdagen fra 1983 til 1996. Fra 1981 til 1987 var han generalsekretær for SPD.

I 1996 ble han rektor for Universität Erfurt, og fra januar 2000 til sin død var han professor i medier og samfunn ved universitetet i St. Gallen i Sveits. I 2002 var han representant for den tyske kansleren til Det europeiske konventet. Sammen med Erika Steinbach var han initiativtager og formann for Zentrum gegen Vertreibungen fra september 2000 til sin død. Fra 2004 til sin død var han også medlem av presidiet i Deutsch-Arabische Gesellschaft.

Utvalgte verker rediger

  • Der Weg der Sozialdemokratie
  • Die deutsche Rechte, Eine Streitschrift, DVA
  • Der Irrweg des Nationalstaats, Europäische Reden an ein deutsches Publikum, DVA
  • Die Linke nach dem Sieg des Westens, DVA 1992
  • Die beschleunigte Gesellschaft: Kulturkämpfe im digitalen Kapitalismus, Kindler 1999
  • Von Analog nach Digital: Unsere Gesellschaft auf dem Weg zur digitalen Kultur, Huber 2000
  • Ron Sommer: Der Weg der Telekom, Hoffmann und Campe 2001
  • Die Vertreibung – Böhmen als Lehrstück, Ullstein 2003
  • Von Heimat zu Heimat. Erinnerungen eines Grenzgängers. Econ, Berlin 2005, 342 S., Ill. ISBN 3-430-13258-4

Utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012932, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 3b551d2d43ec459284fab9cc950da385, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator skuk0002673, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger