Rosa Parks

amerikansk borgerrettsforkjemper

Rosa Louise Parks (født Rosa Louise McCauley 4. februar 1913, død 24. oktober 2005) var en amerikansk syerske som tildeles noe av æren for starten på protestene mot raseskillet i USA i 1950- og 1960-årene.

Rosa Parks
Rosa Parks being fingerprinted by Deputy Sheriff D.H. Lackey after being arrested on February 22, 1956, during the Montgomery bus boycott.jpg
FødtRosa Louise McCauley
4. feb. 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tuskegee[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død24. okt. 2005[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Detroit[8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Selvbiograf, menneskerettsaktivist, borgerrettsaktivist, offentlig personRediger på Wikidata
Utdannet ved Alabama State UniversityRediger på Wikidata
Ektefelle Raymond ParksRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Woodlawn Cemetery[9]Rediger på Wikidata
Medlem av Alpha Kappa AlphaRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
National Women's Hall of Fame (1993)[10], Michigan Women's Hall of Fame (1983)[11], Alabama Women's Hall of Fame, Candace Award (1984), Kongressens gullmedalje (1999), Presidentens frihetsmedalje (1996), Spingarn-medaljen (1979), Golden Plate Award (1995), International Freedom Conductor Award (198), Women's Caucus for Art Lifetime Achievement Award (1981), NAACP Image Award for Outstanding Supporting Actress in a Drama Series (2000)Rediger på Wikidata
Signatur
Rosa Parksʼ signatur

Bussboikotten i MontgomeryRediger

Utdypende artikkel: Bussboikotten i Montgomery

1. desember 1955 i Montgomery i Alabama nektet hun å gi fra seg setet i den «fargede» delen av buss nr. 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Motivet var at hun var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt og fengslet, men E.D. Nixon og Clifford Durr betalte kausjonen samme kvelden som hun ble arrestert.

Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet, ledet av da nokså ukjente Martin Luther King jr., seg for å diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet var at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery, fra desember 1955 til desember 1956. Den førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Denne hendelsen var med på å sette i gang flere protester mot raseskillet.

USAs høyesterett kom i 1956 frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.

 
Rosa Parks og Bill Clinton

Parks hadde vært medlem av National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) og aktiv i borgerrettsbevegelsen siden tidlig i 1950-årene, og ble etter dette et forbilde i bevegelsen. Hun ble tildelt flere priser og æresbevisninger for sitt engasjement, blant annet Kongressens gullmedalje i 1999, og 9. september 1996 mottok hun Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton. Begge regnes som USAs høyeste sivile utmerkelser. I 1993 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

I 2001 ble hun dedisert en park og et museum i Montgomery.

Parks tilkjennegav et kristent livssyn.[12]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rosa-Parks, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022569, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.michiganwomen.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Civil Rights Pioneer's Book Tells Impact of Religion : History: Rosa Parks says her strength came from God when she refused to give her bus seat to a white man in 1955. She credits role of churches in the movement.». Los Angeles Times (engelsk). 21. januar 1995. Besøkt 17. desember 2020. 

Eksterne lenkerRediger