Åpne hovedmenyen
Simon Wiesenthal
Simon Wiesenthal (1982).jpg
Født31. desember 1908
Butsjatsj
Død20. september 2005 (96 år)
Wien
Gravlagt Israel
Utdannet ved Det tsjekkiske tekniske universitet i Praha
Beskjeftigelse Nazi hunter, selvbiograf, arkitekt
Parti Österreichische Volkspartei
Nasjonalitet Østerrike
Utmerkelser
20 oppføringer
Ridder av Æreslegionen, stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, kommandørridder av Order of the British Empire, Großes Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich, Order of the White Lion 3rd Class, Presidentens frihetsmedalje, Erasmusprisen (1992), Four Freedoms Award - Freedom from Fear, kommandør av den luxemburgske Fortjenstordenen, kommandør av Republikken Italias fortjenstorden, kommandør av Oranje-Nassau-ordenen, kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta, honorary doctor of the Jagiellonian University of Krakow (1994), Æresdoktorat ved Ben-Gurion-universitetet i Negev, honorary doctorate of Bar Ilan University in Ramat Gan, Otto Hahns fredsmedalje (1991), Kongressens gullmedalje, æresdoktor ved Universitetet i Wien, Order of the British Empire, æresdoktor

Simon Wiesenthal (født 31. desember 1908 i Buczacz i Østerrike-Ungarn, død 20. september 2005 i Wien) var en østerriksk nazist-jeger. Wiesenthal overlevde holocaust, og egnet senere mesteparten av sitt liv til å oppspore nazistiske krigsforbrytere. En av de mest kjente som ble funnet av Wiesenthal, var den tidligere Gestapo-offiseren Karl Silberbauer, som var ansvarlig for arrestasjonen av Anne Frank.

I april 2003 annonserte Wiesenthal at han gikk over i pensjonistenes rekker, da det ikke lenger var nazister å jakte på. Ifølge Wiesenthal var det kun én betydelig nazistisk krigsforbryter som fortsatt var i live: Alois Brunner, som var Adolf Eichmanns høyre hånd. Ifølge flere kilder lever Brunner i skjul i Syria.

Wiesenthal ble tildelt Presidentens frihetsmedalje 9. august 2000 av president Bill Clinton. I 2004 ble han utnevnt til ridderkommandør av Order of the British Empire.

I boka Morderne iblant oss (norsk utgave på Cappelen forlag i 1967) forteller han både om sitt liv fram til da, om arbeidet med dokumentasjonssenteret og om noen av de mest spektaktulære sakene.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger