Edward Heath
Edward Richard George Heath (født 9. juli 1916 i Broadstairs i Kent i England, død 17. juli 2005) var statsminister i Storbritannia fra 1970 til 1974, og leder for det konservative partiet fra 1965 til 1975. Han satt som representant i Underhuset fra 1950 og frem til 2001.
| Edward Heath | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 9. juli 1916[1][2][3][4] Broadstairs[5] | ||
| Død | 17. juli 2005[1][2][3][6] (89 år) Salisbury | ||
| Beskjeftigelse | Politiker[5], militær[5], journalist[5], dirigent[5] |
||
| Utdannet ved | Balliol College, Chatham House Grammar School[5], Chatham and Clarendon Grammar School |
||
| Ektefelle | ingen[7] |
||
| Far | William George Heath[8] |
||
| Mor | Edith Anne Pantony[8] |
||
| Parti | Det konservative parti[9] |
||
| Nasjonalitet | Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) |
||
| Gravlagt | Salisbury-katedralen |
||
| Utmerkelser | Medlem av Den britiske imperieordenen, Karlsprisen (1963)[10], Robert Schuman-medaljen (1996), Hosebåndsordenen |
||
| Storbritannias statsminister | |||
| 19. juni 1970–4. mars 1974 | |||
| Forgjenger | Harold Wilson | ||
| Etterfølger | Harold Wilson | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Som statsminister brakte Heath Storbritannia inn i EF. I motsetning til store deler av partiet sitt forble han en varm tilhenger av EU-samarbeidet livet ut. Statsministerperioden hans ble også kjennetegnet av eskalerende uro i Nord-Irland, samt gruvestreik. I finanspolitikken innledet han en signifikant tyngdepunktforskyvning fra direkte til indirekte beskatning. Hans forehavende å innføre lovverk som skulle innskrenke fagforeningenes makt ble ikke virkeliggjort.
Sistnevnte hendelser bidro til nyvalget i 1974, som førte til regjeringsskifte. Heath gikk av som leder i det konservative partiet året etter, til fordel for Margaret Thatcher. Forholdet mellom dem utviklet seg til svært motsetningsfullt.
Han var den første ungkaren i Downing Street 10 på nesten 70 år da han ble statsminister. Han forble ugift og barnløs ut livet. Heath etterlot seg formue og en praktbolig i Salisbury, nær byens katedral. Ved siden av politikk hadde han en stor interesse for seiling og musikk.
Heath ble i 1946 medlem (MBE) i Order of the British Empire og i 2001 av Hosebåndsordenen. Han ble i 1963 tildelt Karlsprisen.[11]
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Edward Heath, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Heath, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 24683, oppført som Heath, Edward, sir[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 25717[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 95228[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Edward Richard George Heath, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032297[Hentet fra Wikidata]
- ^ BBC News Online, «Edward Heath: A profile of the former UK prime minister», utgitt 4. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Der Karlspreisträger 1963 Edward Heath», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
Eksterne lenkerRediger
- (en) Edward Heath – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edward Heath hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Edward Heath hos The Peerage
| Forgjenger: Harold Wilson |
Storbritannias statsminister |
Etterfølger: Harold Wilson |
| Forgjenger: Alec Douglas-Home |
Leder for det britiske konservative parti |
Etterfølger: Margaret Thatcher |
| Forrige mottaker: Walter Hallstein |
Mottager av Karlsprisen (1963)
|
Neste mottaker: Antonio Segni |
.svg){kind=small}