Se også nordndebele og sørndebele.

Ndebele, mer korrekt nord-ndebele (nordndebele: amaNdebele) er et bantufolk i sørlige Afrika som deler en felles kultur og språk. Deres historie begynte da zuluriket til kong Shaka delte seg i to tidlig på 1800-tallet, og under ledelse av Mzilikazi, en tidligere høvding under Shaka, forlot riket. Under hans ledelse dro de misfornøyde zuluene ut for å erobre og herske over høvdingdømmene i det sørlige Ndebele. Der overtok de navnet og identiteten til det eksisterende riket.[trenger referanse]

Ndebeler

I løpet av en urolig periode i Ngunifolkets og Sesotho-Tswanas historie kjent som Mfecane, bevegde mzilikazikrigerne på opprinnelig rundt 500 seg vestover til dagens by Pretoria hvor de grunnla en bosetning som ble kalt for Mhlahlandlela.[trenger referanse] Deretter bevegde de seg nordover i 1838 til dagens Zimbabwe hvor de overkjørte rozvifolket og til sist etablerte seg i området som i dag er kalt for Matabeleland.[trenger referanse] Det omsluttet den vestlige og sørvestlige delen av landet. I løpet av denne innvandringen ble et stort antall av de erobrede lokale samfunnene og enkeltmennesker absorbert i ndebelenasjonen, tilpasset seg deres språk og kultur.[trenger referanse] Historisk kom de assimilerte folkene fra sørlige ndebele, swazi, sotho-tswana, og etniske grupper fra amaLozwi/rozvi.[trenger referanse]

Nord-Ndebele kaller seg selv amahlabezulu som betyr «avstikkere fra zulu».[trenger referanse] Dette navnet stammer fra deres voldelige deling fra zuluene. I senere år har befolkning av ndebelere i Zimbabwe sunket på grunn av gukurahundi, et folkemord som ble utført av regjeringen i Zimbabwe på ndebelene og sekundært på grunn av migrasjon til andre land, særlig Sør-Afrika på leting etter jobb og som en effekt av gukurahundi og den økonomiske krisen som har grepet Zimbabwe siden 2000.[trenger referanse]

Mange mennesker som for tiden identifiserer seg som ndebeler er faktisk av shona-opprinnelse, ncuber, moyoer og mange andre.[trenger referanse] Kalanga, venda, nambia og tonga er forskjellige grupper som har egen identitet. Før 1650 var matabele-regionen sentrum for folk som generelt ble kalt rozvi av moyo-klanen med deres administrative senter ved Khami (Zhame). De fleste av disse folkene ble absorbert i det som blir kalt matabele.

I midten av 80-årene fant det sted en lite omtalt massaker i Matabeleland i Zimbabwe, hvor ca. 3000 mennesker menes omkommet [1][2]. I 1990-årene blokkerte shonaregjeringen for investeringer i Matabelelands vannforsyning [3].

Litteratur rediger

  • Scouting on Two Continents, av Frederick Russell Burnham. LC call number: DT775 .B8 1926. (1926)
  • Migrant Kingdom: Mzilikazi's Ndebele in South Africa, R. Kent Rasmussen (1978)
  • Mzilikazi of the Ndebele, R. Kent Rasmussen (1977)
  • The Zulus and Matabele, Warrior Nations, Glen Lyndon Dodds, (1998)
  • Historical Dictionary of Zimbabwe, Steven C. Rubert og R. Kent Rasmussen (3. utgave, 2001)
  • The future Rhodesian" av Ashley Mbonisi Ndlovu (2015) 14:53, 17. april 2016 (UTC)

Referanser rediger

Se også rediger