Fontänbron

Fontänbron er en bro i det sentrale Göteborg, som går over Hamnkanalen vest for Brunnsparken. Broen forbinder den nordre delen av Östra Hamngatan med den sørlige. Den har sitt navn etter konstneren Per Hasselbergs verk Såningskvinnan, på folkmunne kalt «Johanna i Brunnsparken», som ble innviet 21. juli 1883 (Johannadagen). Såningskvinnan står her plasert i en fontene.

Fontänbron
Fontänbron, Göteborg.jpg
Typebro

Fontänbron
57°42′24″N 11°58′05″Ø
Fontänbron skylt.jpg

Til tross for at vanlig biltrafikk ikke er tillatt på broen er trafikken på broen veldig livlig, med trikk, busser, taxi, sykler og fotgjengere.

HistorieRediger

Pålearbeidene for "bybroen" omtales i begynnelsen av 1622 og også arbeidet på "store broen", som må oppfattes som en bro over den store havnen (Stora hamnkanalen), fra torget omtrent ved den seinere anlagte Lejonbrons plats. I regnskapene fra samme år beskrives den som "bron öfver stora hamnen vid torget". Fra 1624 finnes utførlige opplysninger om de pågående arbeidene på "den stora bron öfver stora hamnen." Den første broen ble oppført våren og sommeren 1624 av bysbyggmester Jan Jakobssen med hjelp av to tømmermenn, Adrian Jakobsson og Jan Mårtenssen[1] og tretti bysoldater. Broen var av tre og ble kalt både Stora Bron og Torgbron. Dette var dermed byens første bro.

I 1638 fikk broen nye påler og ble rødmalt, broen gikk da også under navnet Röda bron. Samtidig ble fire løvefigurer med krone satt opp ved brofestene. De fem alener høye løven, laget av billedhuggeren Hans Swant, skulle være en påminnelse om løven i Göteborgs byvåpen. Broen kom da til å få navnet Lejonbryggan eller Lejonbron. Løvefigurene ble så nedslitte at de ble tatt ned 1673. På begynnelsen av 1700-tallet ble hele broen erstattet med en ny trebro og billedhuggeren Nils Läsberg fikk da i oppdrag å skape fire nye løver.

Trebroen ble revet i 1733 og ble erstattet av en steinbro med tre brovelv som stod klar 1735. Tegningene ble utført av byingeniør Bengt Wilhelm Carlberg. Broen ble utsmykket med nye løver, laget i gotlandsstein. 178588 ble disse satt opp på pidestaller. Denne broen kom også til å bli kalt Hästbrygganfolkemunne, på grunn av at det forekom salg av hester og husdyr på den.[2]

Östra Hamngatan gikk i 1861 ut over Brunnsparken, da kanaldelen ble nedlagt, og i 1864 ble Lejonbron revet og en ny bro i jern ble bygget. Broen ble utvidet i 1914 og året etter ble det oppført et toalettanlegg nede i bron, kalt "Kabinettet" (cabinet d'aisance),[3] som var i allmenn bruk fram til slutten på 1980-tallet da den ble revet. Lejontrappan, flankert av to liggende løver i bronse, ble så oppført mot Hamnkanalen i vest. Begge løvene er laget av skulptør Camilla Bergman og ble avduket 6. november 1991.

Arbeidet med å fylle igjen den nordlige delen av Östra Hamnkanalen — regnet fra Göta Älv ved Lilla Bommen til Stora Hamnkanalen — ble påbegynt i mai 1936 og ble avsluttet 18. august samme år. Samtidig hadde man da også rasert de seks broene som hadde spent over den nordre delen, ved; Norra Hamngatan (Gustaf Adolfsbron),[4] Köpmansgatan, Postgatan, Kronhusgatan, Spannmålsgatan og Kanaltorget (ved Lilla Bommens Hamn). Totalt fantes det ti broer over Östra Hamnkanalen.[5] Brunnsparksbron - som forbant Södra Hamngatan over Östra Hamnkanalen - hadde tilsvarende funksjon som Fontänbrons der den var.[6] I dag er Brunnsparksbron navnet på en liten bro som er plassert mellom Fontänbron og Fredsbron.

GalleriRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Göteborgs historia : Grundläggningen och de första hundra åren : Från grundläggningen till enväldet (1619–1680), [Del l:l], professor Helge Almquist, Skrifter utgivna till Göteborgs stads trehundraårsjubileum genom jubileumsutställningens publikationskommitté, Göteborg 1929, s. 338
  2. ^ Berättelser ur Göteborgs Historia under Gustavianska tiden, Hugo Fröding, Wald. Zachrissons Boktryckeri, Göteborg 1922 s. 23
  3. ^ Göteborgs stadsfullmäktiges handlingar 1889: No: 1 – 161 jämte Bihang N:o 1 – 19, innefattande protokollen vid Stadsfullmäktiges sammanträden 1889; äfvensom Innehåll och Sakregister, Göteborgs Stadsfullmäktige, Göteborgs Handelstidnings Aktiebolags Tryckeri, Göteborg 1890, avsnitt 20
  4. ^ Göteborgs Adress- och Industrikalender år 1919, [Fyrationdeandra årgången], utgiven av Wilhelmina Lindberg, Göteborg 1919 s. 42B
  5. ^ Synade samlingar : Göteborgsbilder från två sekel, red. Jenny Johansson, Göteborgs stadsmuseum, Fälth & Hässler 2006 ISBN 978-91-85488-87-2 s. 36-37
  6. ^ Göteborgs Adress- och Industrikalender år 1895, [Adertonde Årgången], utgiven från Fred. Lindbergs Kalenderexpedition, Göteborg 1895 s. 26

Trykte kilderRediger

  • Östra Nordstaden i Göteborg: Göteborgs hembygdsförbunds skriftserie VIII, red. Maja Kjellin, utgiven av Göteborgs hembygdsförbund 1973 s. 9-10
  • Kronologiska anteckningar om viktigare händelser i Göteborg 1619-1982, A. Rundqvist/R. Scander/A. Bothén, utgiven av Göteborgs hembygdsförbund 1982
  • Göteborgs Gatunamn 1621-2000, red. Greta Baum, Tre Böcker Förlag AB, Göteborg 2001 ISBN 91-7029-460-7
  • Göteborgs kanaler och broar berättar, Bengt A. Öhnander, Tre Böcker Förlag AB, Göteborg 2007 ISBN 978-91-7029-630-7