Åpne hovedmenyen
Per Hasselberg
Hasselberg bild.gif
Per Hasselberg i arbeid med skulpturen Grodan
Født1. januar 1850
Ronneby
Død25. juli 1894 (44 år)
Stockholm
Gravlagt Norra begravningsplatsen (1894)
Beskjeftigelse Billedhugger, kunstner
Nasjonalitet Sverige

Per Hasselberg, egentlig Karl Petter Hasselberg, (før 1870 Åkesson), (født 1. januar 1850 i Hasselstad nær Ronneby, død 25. juli 1894 i Stockholm) var sin tids mest suksessrike svenske skulptør, først og fremst kjent for allegoriske skulpturer av sensuelle kvinnefigurer, men også impresjonistiske portrettbyster.

Innhold

BiografiRediger

Per Hasselberg sluttet på skolen som 12-åring og begynte som tømrerelev, og senere lærling ved M. Östergrens möbelsnickeri i Karlshamn, der han også utviklet ferdigheter som ornamentbilledhugger. Etter at han tok svennebrev flyttet han i 1869 til Stockholm, der han tok seg arbeid hos ornamentbilledhuggeren Henrik Nerpin, og begynte kvelds- og helgestudier ved Slöjdskolan. Hasselberg søkte seg til Konstakademien, men ble bare tatt opp til det forberedende kurset, Principen. I 1876 dro han til Paris på et arbeidsstipend fra Kommerskollegium, og ble året etter antatt til École des Beaux-Arts der han studerte i tre år under den franske skulptøren og akademiprofessoren François Jouffroy. Hasselberg var aktiv i Paris til 1890, da han vendte tilbake til Stockholm der han skaffet seg et atelier i Östermalmsgatan.

Per Hasselbergs kunstneriske gjennombrudd ble «Snöklockan», som ble antatt til kunstsalongen i Paris i 1881, og ble som eneste svenske kunstverk belønnet med hederlig omtale, og ved parissalongen i 1883 mottok Snöklockan i marmor gullmedalje. Såningskvinnan ble avduket i 1883 i Brunnsparken i Göteborg. I 1886 utførte han Farfadern i gips, denne ble støpt i bronse for å bli plassert i Humlegården, Stockholm i 1895. Prins Eugen arbeidet for at Farfadern skulle bli plassert her. Grodan (1887–1890) ble vist ved Verdensutstillingen 1889 i Paris.

Hasselbergs sista store verk ble Näckrosen (1892). I tillegg til sine kvinnefigurer ble han kjent for sine impresjonistiske portrettarbeider av blant andre prins Eugen og Ernst Josephson.

Han var en del av kunstnergruppen Opponenterna og nestformann i Konstnärsförbundet. Viktige oppdragsgivere var Pontus Fürstenberg og prins Eugen. Hasselberg var også engasjert foran åpningen av Svenska Panoptikon og som lærer ved Konstnärsförbundets skola.

I Paris møtte Per Hasselberg kunstneren Eva Bonnier. De innledet et forhold og forlovet seg, men forlovelsen ble brutt. Hasselberg innledet et forhold med modellen for Näckrosen, Signe Larsson, som i 1893 fødte deres datter Julia. Per Hasselberg døde i 1894 etter å ha levd med diabetes i mange år, og da ble datteren adoptert av Eva Bonnier.[1]

Hasselberg er rikt representert på Göteborgs konstmuseum og Prins Eugens Waldemarsudde samt i Bonnierska Porträttsamlingen, og våren 2010 ble det vist en stor retrospektiv utstilling på Waldemarsudde,[2] blant annet anmeldt i Svenska Dagbladet[3] og Stockholms-Tidningen.[4] Hasselbergsvägen i bydelen Södra Ängby i Stockholm og Per Hasselbergs väg i Ronneby er oppkalt etter Per Hasselberg.

Offentlige verk i utvalgRediger

Hasselbergs offentlige verk ifølge Waldemarsuddes utstillingskatalog 2010:

Andre offentlige verk:

  • Coco (Marchand de Coco, 1890)

ReferanserRediger

  1. ^ Giornale Nuovo Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2010. Besøkt 8. april 2010. 
  3. ^ http://www.svd.se/kulturnoje/konst/en-manlig-blick-fast-i-det-forflutna_4480401.svd
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. august 2010. Besøkt 8. april 2010. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger