Per Hasselberg
Per Hasselberg, egentlig Karl Petter Hasselberg, (før 1870 Åkesson), (født 1. januar 1850 i Hasselstad nær Ronneby, død 25. juli 1894 i Stockholm) var sin tids mest suksessrike svenske skulptør, først og fremst kjent for allegoriske skulpturer av sensuelle kvinnefigurer, men også impresjonistiske portrettbyster.
| Per Hasselberg | |||
|---|---|---|---|
 Per Hasselberg cirka 1885. | |||
| Født | Karl Petter Åkesson 1. jan. 1850[1][2][3][4]  Ronneby församling[1] | ||
| Død | 24. juli 1894[5][1] (44 år) Hedvig Eleonora församling[1] | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1894)[6][7][8] | ||
Biografi
redigerPer Hasselberg sluttet på skolen som 12-åring og begynte som tømrerelev, og senere lærling ved M. Östergrens möbelsnickeri i Karlshamn, der han også utviklet ferdigheter som ornamentbilledhugger. Etter at han tok svennebrev flyttet han i 1869 til Stockholm, der han tok seg arbeid hos ornamentbilledhuggeren Henrik Nerpin, og begynte kvelds- og helgestudier ved Slöjdskolan. Hasselberg søkte seg til Konstakademien, men ble bare tatt opp til det forberedende kurset, Principen. I 1876 dro han til Paris på et arbeidsstipend fra Kommerskollegium, og ble året etter antatt til École des Beaux-Arts der han studerte i tre år under den franske skulptøren og akademiprofessoren François Jouffroy. Hasselberg var aktiv i Paris til 1890, da han vendte tilbake til Stockholm der han skaffet seg et atelier i Östermalmsgatan.
Per Hasselbergs kunstneriske gjennombrudd ble «Snöklockan», som ble antatt til kunstsalongen i Paris i 1881, og ble som eneste svenske kunstverk belønnet med hederlig omtale, og ved parissalongen i 1883 mottok Snöklockan i marmor gullmedalje. Såningskvinnan ble avduket i 1883 i Brunnsparken i Göteborg. I 1886 utførte han Farfadern i gips, denne ble støpt i bronse for å bli plassert i Humlegården, Stockholm i 1895. Prins Eugen arbeidet for at Farfadern skulle bli plassert her. Grodan (1887–1890) ble vist ved Verdensutstillingen 1889 i Paris.
Hasselbergs sista store verk ble Näckrosen (1892). I tillegg til sine kvinnefigurer ble han kjent for sine impresjonistiske portrettarbeider av blant andre prins Eugen og Ernst Josephson.
Han var en del av kunstnergruppen Opponenterna og nestformann i Konstnärsförbundet. Viktige oppdragsgivere var Pontus Fürstenberg og prins Eugen. Hasselberg var også engasjert foran åpningen av Svenska Panoptikon og som lærer ved Konstnärsförbundets skola.
I Paris møtte Per Hasselberg kunstneren Eva Bonnier. De innledet et forhold og forlovet seg, men forlovelsen ble brutt. Hasselberg innledet et forhold med modellen for Näckrosen, Signe Larsson, som i 1893 fødte deres datter Julia. Per Hasselberg døde i 1894 etter å ha levd med diabetes i mange år, og da ble datteren adoptert av Eva Bonnier.[9]
Hasselberg er rikt representert på Göteborgs konstmuseum og Prins Eugens Waldemarsudde samt i Bonnierska Porträttsamlingen, og våren 2010 ble det vist en stor retrospektiv utstilling på Waldemarsudde,[10] blant annet anmeldt i Svenska Dagbladet[11] og Stockholms-Tidningen.[12] Hasselbergsvägen i bydelen Södra Ängby i Stockholm og Per Hasselbergs väg i Ronneby er oppkalt etter Per Hasselberg.
Offentlige verk i utvalg
redigerHasselbergs offentlige verk ifølge Waldemarsuddes utstillingskatalog 2010:
- «Tjusningen» («Le Charme», 1880)
- «Snöklockan» («La Perce-Neige», 1881)
- Såningskvinnan (La Semeuse, 1883)
- Farfadern (L´Aiëul, 1886)
- Vågens tjusning (Attrait de la Vague, 1888)
- Grodan (La Grenouille, 1890)
- Näckrosen (1892)
Andre offentlige verk:
- Coco (Marchand de Coco, 1890)
-
«Snöklockan» og takskulpturer, Fürstenbergska galleriet, Göteborgs konstmuseum -
Grodan i Hoglands park, Karlskrona -
Näckrosen støpt i bronse utenfor Waldemarsudde -
Såningskvinnan i Brunnsparken, Göteborg -
Sven Adolf Hedlunds byste ved Kurs- och tidningsbiblioteket, Göteborg -
Referanser
rediger- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Petter (Per) Hasselberg», Svensk biografisk leksikon-ID 12632[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 151556, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hasselberg, (Karl) Per [Petter; Peter] Åkesson, oppført som (Karl) Per [Petter; Peter] Åkesson Hasselberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Karl Peter or Per Hasselberg, Benezit-ID B00084427, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ church death record, «Hedvig Eleonora kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0006/F I/15 (1894), bildid: 00012485_00036, sida 34», Nationell Arkiv Databas SE/SSA/0006, besøkt 30. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ norrabegravningsplatsen.se, «Sten nr 283 – Per Hasselberg», besøkt 18. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Hasselberg-Åkesson, PER», besøkt 27. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ norrabegravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 18. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Giornale Nuovo Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2010. Besøkt 8. april 2010.
- ^ http://www.svd.se/kulturnoje/konst/en-manlig-blick-fast-i-det-forflutna_4480401.svd
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. august 2010. Besøkt 8. april 2010.
Kilder
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Per Hasselberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Per Hasselberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Hasselberg på Prins Eugens Waldemarsudde[død lenke]
- Hasselberg på Artfacts