Toalett

innretning

Et toalett, også kalt klosett, do eller dass er et avtrede, det vil si en innretning for å kvitte seg med kroppslig avfall som urin og avføring. Ordet brukes både om selve innretningen og om rommet eller lokalet der innretningen er montert og en kan ordne seg. De vanligste toalettsystemene er: tørrklosettet — som omfatter utedoer og liknende, vannklosettet — der ekskrementene skylles ned med vann og vakuumtoalett — der nivåforskjeller i lufttrykk utnyttes for å transportere kloakk.

Vannklosettet ble patentert allerede i 1775, men ble ikke vanlig i byene før tidlig på 1900-tallet. Bildet viser et moderne japansk vannklosett med innebygd bidet for kroppsvask uten bruk av dopapir. Legg merke til styrepanelet på siden av sitteringen.
Offentlig toalett med flere sitteplasser, såkalt latrinae (latriner), utgravd i Ostia Antica, Romas havn i antikken. I Romerriket ble slike doer spylt med vann. Dette hygieniske systemet ble glemt i middelalderen.
Offentlige toaletter på Førde rutebilstasjon. Dørene har myntaktiverte låser for å hindre hærverk og unødig opphold. Skiltene har piktogrammer for dame-, handikap- og herretoalett. Det er også stoler for ventende reisende.
Plassøkonomisk toalett med toalettstol og håndvask om bord i et Boeing 747-fly.
Såkalt «fransk toalett» eller «asiatisk toalett», på engelsk kalt squat toilet, der en sitter på huk over et hull i gulvet. Slike toaletter er vanlige i blant annet Asia. Bildet viser et toalett med porselensbunn i Toulouse i Frankrike.

EtymologiRediger

Tidligere skrev en på norsk toilette som på fransk. Der blir oi uttalt som oa, og etter hvert ble det også stavet slik. Toilette betød opprinnelig «liten duk», en diminutivform av toile, et fint klede som man la kam, speil osv. på, oppå toalettbordet. Toilette ble senere betegnelsen på toalettrommet der en ordnet og kledte seg.[1] «Å gjøre sitt toalett» kan fremdeles bety «å stelle og kle seg». Ordet «toalett» kan etter fransk grande toilette også brukes med betydningen «festdrakt», «gallaantrekk», «aftenkjole» eller «robe».

Det er en lang rekke ord og forskjønnende omskrivinger, såkalte eufemismer, for et avtrede. Det mer tekniske ordet «klosett» betyr «lite avlukke», av latin clausus (= lukket, stengt), mens det folkelige «dass» stammer fra den bestemte artikkelen «det» i det tyske uttrykket das Häuschen (= «det lille huset», «veslehuset»). «Do» er avledet fra «do-hus» som kan være dannet av verbet don, mellomtysk for «å gjøre». I eldre bygningsbeskrivelser kunne stedet kalles «hemmelighet» eller «løyndarhus».

«Latrine» brukes gjerne i militæret, særlig om en enkel grop eller grøft. Ordet kommer fra latin lavare som betyr «å vaske». «Lokum», særlig brukt på dansk, er avledet av latin locus (= sted). Fra latin kommer også «privet». «Kakkhus», dannet av tysk kacken, «gjøre sitt fornødne», fra latin cacare, ble særlig brukt om priveter til sjøs.[2] Et annet eldre uttrykk er «nødtørftshus». «Å forrette sin nødtørft» betyr å gå på toalettet.[3]

Ellers kan innretningen og ærendet omskrives helt med uttrykk som «et visst sted», «avtrede» eller «å måtte ut en tur», «gå på badet», eller «gå i gården». Det er også flere slanguttrykk, humoristiske metaforer og kreative varianter som «tronen» og annet.

Ifølge språkstudier over moderne Oslo-språk sier de fleste i Oslo «do», mens «dass» brukes mer i overført betydning, for eksempel i uttrykket «alt går i dass».[4]

TyperRediger

Toalettskålene i moderne toaletter blir vanligvis skylt med vann etter hvert toalettbesøk. Dette kalles vannklosett, forkortet WC etter engelsk water closet. Andre løsninger er tradisjonelle utedoer eller såkalte priveter der setet er plassert over en bøtte eller beholder som må tømmes med jevne mellomrom. Ellers finnes det kjemikalietoaletter, frysetoaletter, innpakningstoaletter og latrineholdersystemer samt biologiske toaletter (formuldningstoaletter) der slammet komposteres.

De fleste toalettrom inneholder i dag i tillegg til toalettstolen, dopapir til å tørke seg med, vaskeservant, speil, såpe og håndkle eller tørkemaskin til håndvask. Offentlige toaletter kan i tillegg være utstyrt med pissoar for mennene. Andre kan også inneholde baderomsutstyr som dusj og badekar. Ikke sjelden er det også en dobørste til rengjøring av doskåla og en avfallskurv, blant annet til damebind som ellers ville tette avløpsrøret.

Istedenfor vanlig toalettstol med dosete er det flere steder, blant annet i Sør-Europa og i Asia, såkalte «franske» eller «asiatiske toaletter», på engelsk kalt squat toilet, vannklosetter der en sitter på huk over et hull i gulvet.

Vakuumtoalett, også kalt «vakuumklosett» eller «vakuumdo» bruker til forskjell fra vannklosett nivåforskjeller i lufttrykk for å transportere kloakk i stedet for vann. Det finnes ulike typer vakuumtoaletter.

HistorikkRediger

 
Defekasjon og toalettbesøk blir i mange kulturer ansett som høyst privat og unevnelig, og omtale som uttrykk for dårlige manérer eller grov humor. Tegningen viser den engelske satirikeren James Gillrays «Nasjonale bekvemmeligheter: fire måter å drite på» fra 1796; i England gjøres det i vannklosett, i Skottland over stokk i bøtte blant høner og griser, i Frankrike i privet (utedo) med flere hull, og i Nederland på kaikanten og i vannet.

I gammel tid var doer bare en grop der man kunne gjøre sitt fornødne, eventuelt utstyrt med en tverrliggende stokk man kunne sitte på huk over. I Sturlunga saga fra 1200-tallet omtales en slik plass som kumar. I dialekten i Drangedal forekom ordet i formen kammar eller kamar.[5] Eilert Sundt fortalte at i strøkene rundt Søgne, Mandal og Nedenes drev man på 1700-tallet med systematisk innsamling av menneskegjødsel på «gangtunet», stedet der man gjorde sitt ærend. Ved siden av stod en kasse med myrjord og lyngkvist til å strø over.[6] Arrangementet minner om det norrøne ordet vallgangr for å gå utenfor i slikt ærend.[7] 

Steinhuset på Granavollen (datert til rundt 1210 og restaurert i 1970-årene) har en do innemurt i overetasjens østvegg. Det fantes fireseters doer på Bryggen i Bergen iallfall på 1200-tallet. I steinhusene i den bakre delen av Bryggen var doene i egne skur, bak eller i hjørnet av boligene. Trolig ble de ikke tømt, ettersom de var åpne under eller bakover så kloakken fikk renne fritt. I doer i Bergen er det funnet kalk og treflis, og krydderplanten pors for å bedre lukten. Byloven i Ribe fra 1267 foreskrev at doene skulle ligge minst sju alen fra nærmeste gate og tre alen fra nærmeste nabo. (1 alen = 62,75 cm.)[8] Ifølge arkeologen Asbjørn Herteig hadde avtreder på Bryggen i Bergen alltid adkomst mellom to stuer i en husrekke. Avtredene fremstod som sparsomme bygg med enkel trekledning. Var de i andre etasje, hadde de en traktformet kledning ned til bakken. Også i Oslo er det funnet en latrine fra rundt 1300, med enkel bordkledning mellom to hus og trolig plassert i andre etasje. Etter bybrannen i oktober 1413 forsvant latrinene fra plasseringen i Bergens smug, og gjenfinnes ikke i arkeologisk materiale. Enten ble de flyttet opp i andre etasje, kanskje som følge av en holdningsendring innført av hanseatene lokalt, eller en holdningsendring i det norske samfunn generelt.[9]

Offentlige toaletter med vannskylling er kjent fra blant annet Romerriket og oldtidens Kreta. Seinere kom det ulike former for utedoer og priveter, ofte bare en bøtte. I en av Olav Tryggvasons kongsgårder fantes det et stort avtrede med seter til 22 personer. Steinhus i bakre del av Bryggen hadde avtreder plassert i svalgangene. Et slikt avtrede ble funnet under utgravningene av Fruerstuehuset fra omkring 1200. En sjakt førte kloakken ned i en grop i bakken.[10] I Rosenkrantztårnet i Bergen er det to avtreder fra 1560-tallet, det ene like ved kongens sovesal, og derfra ploppet innholdet rett ned i sjøen som den gang gikk like under.[11] I København minner flere gatenavn om byens avtreder. Hyskenstræde (hysken av tysk Häuschen = veslehuset, doen) har navn etter do-kummene som senest på 1300-tallet ble bygd på en bro ut over stranden ved enden av gaten.[12] I Magstræde (en mag var en do) lå et offentlig avtrede kalt Vestre Mag, mens Østre Mag lå ved Hyskenstræde.[13] Knabrostræde i nærheten het i 1547 Knagerøgstræde, dvs. «den knakende ryggs strede», som vel viser til anstrengelsene ved å tømme seg.[14]

Vannklosettet i moderne form ble patentert i 1775, og innebar en stor forbedring av helse- og miljøforholdene i byene da systemet ble innført i større omfang rundt om i Europa. I Norge, og da særlig i Kristiania, anså man lenge at klimaet var for kaldt for vannklosetter, siden rørene kunne fryse om vinteren. Vannklosett var derfor ikke vanlig i hovedstadens bolighus før utpå 1900-tallet. I 1900 var bare 32 av 7.247 hus i byen utstyrt med slike bekvemmeligheter (0,44%), og i murbyperioden frem til 1910 var andre toalett-typer dominerende. Et kommunalt kloakkanlegg ble innført fra 1910 med en septiktank ved Skarpsno og en separatorskive ved Filipstad. I 1911 var det 1.269 vannklosetter i bruk.[15] Først fra 1928, da det ble bestemt at kloakken kunne gå fritt ut i Oslofjorden, skjøt utviklingen fart. I 1940 var det 75 000 vannklosetter i Oslo.

Vakuumtoalett benyttes ofte i avløpsløsninger med kildeseparering, en metodikk som splitter avløpet i to, i gråvann og svartvann og som egner seg svært godt for reduksjon og gjenbruk av vann og bærekraftig utnyttelse av organisk avfall (inkl. svartvann) til råstoff for organisk gjødsel (fosfor, nitrogen og kalium) og biogass.

ReferanserRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger