Symfoni

En symfoni er en musikalsk komposisjon for orkester i flere satser. Ordet stammer fra gresk syn (sammen) og fon (lyd).

Fra Kølner filharmoniske orkesters framføring av den 8. symfonien til Gustav Mahler.

Historie

Symfonien – som vi kjenner den i dag – stammer fra begynnelsen av 1700-tallet. Det antas at opprinnelsen var den italienske overtyre (i motsetning til den franske overtyre).

Tidlige symfonier besto av 3 satser med tempoene rask-langsom-rask. De betydeligste komponistene av den førklassiske symfoni er italieneren Giovanni Battista Sammartini, Johann Stamitz (Mannheimskolen) og Georg Christoph Wagenseil (Wien). Mannheim og Wien var de to store sentrene for symfonier. Her ble i løpet av 1700-tallet symfoniens form utvidet ved at en menuett ble innført som ny sats før finalesatsen,

Den klassiske symfoni fra midten av 1700-tallet og senere blir fremfor alt assosiert med komponistene Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven. Joseph Haydn gjelder som symfoniens far siden det var han som eksperimenterte med formen og senere kom fram til et formskjema som alle komponister etter ham tok som utgangspunkt:

Den klassiske symfoni, formskjema

Sats	Form	Tempo	Toneart
1. Sats, "Hovedsats"	Sonatesatsform	rask (f.eks. Allegro)	Tonika
2. Sats	Liedform eller sonateform eller variasjonsform	langsom (Adagio, Andante, ...)	Dominant eller subdominant eller durparallell eller mollparallell
3. Sats	Menuett eller scherzo	middels rask, danseaktig	Tonika
4. Sats, "Finale"	Sonateform eller rondo eller variasjonsform	rask (Allegro, Vivace, Presto, ...)	Tonika

I det 19. århundre ble symfonien ført videre i den «romantiske periode», for eksempel av Franz Schubert, Felix Mendelssohn-Bartholdy, Carl Maria von Weber, Robert Schumann, Hector Berlioz og Franz Liszt.

Johannes Brahms fortsatte der Beethoven, Schumann og Mendelssohn slapp. Symfoniene vokste tidsmessig og ble til den sentrale musikkform i mange orkester, som ble kalt symfoniorkester. Andre viktige komponister på slutten av 1800-tallet var Anton Bruckner, Antonín Dvořák, Pjotr Tsjajkovskij og Camille Saint-Saëns.

I det 20. århundre finner en komponister som Sergej Rakhmaninov og Carl Nielsen, som fortsetter med den tradisjonelle 4-sats symfonien. Andre komponister prøver nye veier som Gustav Mahler, som i sin 2. symfoni bruker 5 satser og i andre bruker kor, solo og andre nyskapninger. Jean Sibelius' 7. symfoni har bare 1 sats.

Komponister

Et utvalg av komponister som har skrevet symfonier (her kronologisk etter fødselsår):

• Giuseppe Torelli, italiensk komponist av Sinfonia à 4, den første ekte symfoni.
• Giovanni Battista Sammartini (rundt 1701-1775), italiensk komponist.
• Carl Philipp Emanuel Bach (1714–1788), sønn av Johann Sebastian Bach, komponerte rundt 20 symfonier.
• Georg Christoph Wagenseil (1715–1777).
• Johann Stamitz (1717–1757), var den første komponisten som regelmessig brukte en menuett som 3. sats.
• Joseph Haydn (1732–1809), en av de mest kjente klassiske komponister skrev 106 symfonier.
• Andrea Luchesi (1741–1801), italiensk komponist.
• Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791), skal ha skrevet 41 symfonier. Det er vanskelig å angi tallet nøyaktig, da noen av de offisielle symfoniene egentlig ikke ble skrevet av Mozart, mens det i ettertid er blitt oppdaget andre symfoniske verk som er komponert av Mozart, men ikke ble med i hans verkfortegnelse.
• Ludwig van Beethoven (1770–1827), skrev 9 symfonier samt skisser til en 10-ende.
• Franz Schubert (1797–1828), berømt for sin symfoni nr. 7 – «Den ufullendte».
• Hector Berlioz (1803–1869), kjent for Symphonie Fantastique.
• Felix Mendelssohn (1809–1847), skrev 5 symfonier for fullt orkester (delvis med soli og kor) samt 13 symfonier for strykere, derav igjen én som også finnes i en versjon med blåsere.
• Robert Schumann (1810–1856), 4 symfonier.
• Franz Liszt (1811–1886), 2 symfonier.
• Johannes Brahms (1833–1897), 4 symfonier.
• Camille Saint-Saëns (1835–1921)
• Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893), 6 symfonier.
• Antonín Dvořák (1841–1904), 9 symfonier, den meste kjente er den 9. symfoni: Fra den nye verden.
• Edvard Grieg (1843–1907), en symfoni og skisser til en andre.
• Gustav Mahler (1860–1911), skrev 9 symfonier og en 10-ende ufullendt.
• Carl Nielsen (1865–1931), 6 symfonier.
• Jean Sibelius (1865–1957), 7 symfonier.
• Sergej Rakhmaninov (1873–1943), 3 symfonier i sen-romantisk stil.
• Igor Stravinskij (1882–1971), 3 symfonier.
• Sergej Prokofjev (1891–1953), 7 symfonier.
• Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975), 15 symfonier,
• Vagn Holmboe (1909–1996), 13 symfonier.
• Leonard Bernstein (1918–1990), 3 symfonier.
• Philip Glass (født 1937), hadde i 2003 komponert 6 symfonier.