Sergej Prokofjev

sovjetisk komponist og pianist

Sergej Sergejevitsj Prokofjev (russisk: Сергей Сергеевич Прокофьев; født 27. april 1891 i Ukraina, død 5. mars 1953 i Moskva) var en sovjet-russisk komponist.[10]

Sergej Prokofjev
Født23. apr. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sontsivka (Guvernementet Jekaterinoslav, Det russiske keiserdømmet)[2]
Død5. mars 1953[5][6][1][7]Rediger på Wikidata (61 år)
Moskva (Sovjetunionen, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk)[8][2][9]
BeskjeftigelseKomponist, pianist, dirigent Rediger på Wikidata
Utdannet vedKonservatoriet i St. Petersburg
EktefelleLina Llubera
Mira Mendelssohn
BarnOleg Prokofiev
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Medlem avSovjetunionens komponistforening
Utmerkelser
11 oppføringer
Stalinprisen (1943)
Leninprisen (1957)
Stalinprisen (1946) (for: Symphony No. 5)
Arbeidets røde fanes orden
Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1944)
Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk
Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum
Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
State Stalin Prize, 2nd degree
State Stalin Prize, 1st degree
Signatur
Sergej Prokofjevs signatur

Bakgrunn og virke rediger

Han ble født i Sontsovka, et lite tettsted i nåværende Krasne i Donetsk oblast i Ukraina. Han var enebarn. Moren var pianist, og faren en relativt velstående jordbruksingeniør.

Som trettenåring kom Prokofjev inn på konservatoriet i St. Petersburg i 1904, hvor han studerte komposisjon hos bl.a. Rimskij-Korsakov.[trenger referanse] Allerede som sekstenåring i 1907 skrev han sin første pianosonate.[trenger referanse] I 1912 ble hans første klaverkonsert fremført. Da han tok eksamen i 1914 hadde han skrevet fire operaer, fire verker for stort orkester og to konserter for piano.[10] ved konservatoriet i St. Petersburg.

I 191617 skrev Prokofjev sin første symfoni. Denne var inspirert av symfoniene til østerrikske Joseph Haydn, og fikk navnet «Den klassiske». Symfonien ble en stor suksess, og regnes[av hvem?] i dag blant Prokofjevs mest kjente verker.

I 1918, like etter den russiske revolusjon, flyttet han til USA, videre til Paris i 1920, til tyske Ettal i Bayern i 1922 før han i 1923 slo seg ned i Paris og giftet seg med den spanske sangerinnen Lina Codina (1897–1989). De fikk to sønner. Sønnen Sviatoslav (1924–2010) ble arkitekt og Oleg (1928–98) kunstner. I 1936 vendte han tilbake til et Stalin-styrt Sovjet. Han skrev Peter og ulven samme høst.

Prokofjev var en usedvanlig mangesidig komponist, og komponerte innen de aller fleste sjangre: Operaer, balletter, oratorier, filmmusikk, symfonier, kammerverker, sonater og konserter. Prokofjev var dessuten kjent som en fremragende pianist, og ble belønnet med førstepremie i klaverspill ved konservatoriet da han fremførte sin klaverkonsert nr. 1.[trenger referanse]

I 1941 måtte Prokofjev forlate kona Lina. Det var innført et forbudt for sovjetiske borgere å være gift med utlendinger.[trenger referanse] Lina ble senere sendt til Sibir, anklaget for spionasje. Hun ble dømt til 20 års fengsel, men etter Stalins død, på Prokofievs fødselsdag, ble hun frigitt og utvist fra Sovjetunionen. Prokofjev hadde dessuten blitt kjæreste med Mira Mendelssohn (1915–68), en poet han så levde med.[trenger referanse]

I 1944 oppførte han sin 5. symfoni. Denne er, sammen med den første symfonien, et høydepunkt blant Prokofjevs symfonier.[trenger referanse] Disse to verkene er imidlertid temmelig forskjellige; der den første er et lite og «enkelt» verk, er den femte et verk av en helt annen skala.

De siste årene av sitt liv var Prokofjev sterkt plaget av dårlig helse. Fra og med 1948 ble han dessuten utsatt for sterk kritikk fra de stalinistiske kulturmyndighetenes side og blant annet beskyldt for formalisme.[11] Til tross for dette lyktes han å skape blant annet Sinfonia Concertante (for cello og orkester), og balletten Stenblomsten.

Etter åtte år med sterk hodepine og svimmelhet døde han av hjerneblødning,[12] samme dag som Josef Stalin (1878–1953), som han i 1939 hadde skrevet kantaten «Zdravista» («Skålen») til.

Kjente verk rediger

 
Fra kadensen til første sats i Prokofjevs konsert for klaver og orkester nr. 2

Referanser rediger

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sergei Sergejewitsch Prokofjew, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3131, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Musicalics, oppført som Sergey Prokofiev, Musicalics komponist-ID 81106[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, oppført som Sergueï Sergueevitch Prokofiev, Babelio forfatter-ID 115045[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sergey Prokofiev, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sergey-Prokofiev, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Прокофьев Сергей Сергеевич, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Sergej Prokofjev i Store Norske Leksikon.
  11. ^ Sergey Prokofiev i Encyclopedia Britannica
  12. ^ «The tragedy of Sergei Prokofiev.». Seminars in Neurology. Ncbi.nlm.nih.gov. 93. 1999. Besøkt 10. juni 2012. 

Eksterne lenker rediger