Åpne hovedmenyen
Dans som kunstnerisk uttrykksform under en oppvisning for et publikum. Bildet viser Greg Sample og Jennita Russo fra Deyo Dances i den moderne balletten Brasileiro.

Dans er rytmiske kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk. Dans er en av de eldste uttrykkene for kultur og kunst,[1] og har også blitt brukt i religiøse ritualer. Mange danseformer har strenge regler for hvordan den skal utføres og gir kun små spillerom for personlig tolkning og improvisasjon, mens man i andre danseformer kun setter grenser ved hva som er fysisk mulig å utføre.

Koreografi innen dans er kunsten å lage og iscenesette en dans innenfor de reglene som er gitt av den bestemte danseformen med tanke på fremføring av den. Enkelt sagt er koreografi visse bevegelser du skal gjøre i en viss rekkefølge for så å lage en dans. Dans krever koordinasjon, utholdenhet, fleksibilitet og styrke. Dans sies å gi uttrykk for følelser og stemninger, og for å skape et sosialt fellesskap.

I noen kulturer blir dans oppfattet som noe syndig;[2] i vestlig kultur var dette stort sett tilfelle i middelalderen.[3]

Innhold

Pardans i Danmark på 1500-talletRediger

 
Tyske folkedansere: Pardans kom til Norden fra Tyskland

Saxo omtaler ingen dansing under blodgildet i Roskilde; men 100 år senere kunne man ikke tenke seg noen fest ved hoffet uten dans, så i Rydårboken står at kong Svend slo Knud ihjel «den tiden da folk danset i kongsgården».[4] Det var ringdans og kjededans til folkeviser som var på moten da; men rundt reformasjonen dukket pardans opp i Tyskland, og var kjent i Ditmarsken før 1559. Danske adelsmenn ble kjent med pardans under besøk i Tyskland, og ved hertugen av Mecklenburgs bryllup med en dansk prinsesse ble den danske sendemannen så fornærmet over å ha gått glipp av «fordansen» med bruden, at han valgte å forlate selskapet. I 1580-årene hadde pardans vunnet innpass i borgerskapet i København og Lund. Den falt i to deler: Først en «fordans» der et enkelt par sirklet rundt på dansegulvet; deretter en fellesdans, hvor alle parene danset med.[5]

I Danmark ble pardansen forsøkt regulert i laugenes regelverk, ettersom pardans kan bli noe voldsom. Hvessinge gildeskrå fra 1580 formaner om «at dere ikke kryster pikene for hardt, eller tar for dypt under pikenes forklær.» [6] Her har en nok svingt hverandre rundt, med et grep rundt livet («omsvingsdans»). I 1582 formaner Det danske kompagni i København sine medlemmer om at når «fordanseren» valgte en «ærlig dannekvinne» som partner, skulle de andre dansende gjøre det samme. Men valgte «fordanseren» å danse med en pike, skulle alle danse med pikene. Lot man være, ble man bøtelagt 4 skilling. Og ble «fordansen» ført med thordiszeller (fakler), fikk ingen velge seg en kvinne som dansepartner før «fordanseren» hadde valgt sin. St. Knuds gilde i Lund formaner i 1586 derfor sine medlemmer om at den, som danser uaktsomt med en kvinne og «svinger henne uskikkelig», skal bøte 4 skilling. Fra 1500-tallet vet man om dødsfall etter dans, og man påtalte uskikken med at kvinner som satt innerst ved bordet, sprang over bordet for raskere å bli med i dansen. Ved kgl. recess av 1586 ble dans derfor forbudt under måltidene.[7]

Dans i mediaRediger

Dans har vært mye brukt i film, og kan i dag ofte sees i filmer fra Bollywood. På 80-tallet kom det flere dansefilmer fra USA, blant annet Dirty Dancing og Fame som ble populære også i Norge.

I 2005 startet talentkonkurransen So You Think You Can Dance i USA. Showet slo godt an, og de amerikanske programmene har også blitt sendt i Norge i tillegg til den norske utgaven, Dansefeber.

DanserRediger

Selskapsdanser (ballroom)Rediger

 
Deltakere i en tango-konkurranse 2006.
Se også: Selskapsdans

Latinamerikanske danserRediger

SwingdanserRediger

Swingdans oppsto samtidig med swingmusikken i USA mot slutten av 1920-tallet.

FolkedanserRediger

Folkedans er et generelt begrep for de danser som i forskjellige land tradisjonelt blir utført ved sosiale hendelser av mennesker uten formell eller profesjonell utdannelse.

Scenisk dansRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Warme, Reidar (1925-2007) (1996). Dansens historie: en oversikt over dans i Europa fra de tidligste tider og fram til vårt århundre. Oslo: Etnisk forl. 
  2. ^ Service, Religion News (30. august 2012). «Are Muslims Allowed To Dance? Depends Who You Ask». Huffington Post (engelsk). Besøkt 29. juli 2018. 
  3. ^ Moland, Tore. «Historiens lengste og mest dødelige «raveparty»». NRK. Besøkt 29. juli 2018. 
  4. ^ H. Grüner Nielsen, arkivar ved Dansk Folkemindesamling: Dans (s. 133), forlaget J. H. Schultz, København 1933
  5. ^ H. Grüner Nielsen, arkivar ved Dansk Folkemindesamling: Dans (s. 140-41)
  6. ^ https://snl.no/forkle
  7. ^ H. Grüner Nielsen, arkivar ved Dansk Folkemindesamling: Dans (s. 142-44)

Eksterne lenkerRediger

  Wiktionary: Dans – ordbokoppføring
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.