Arnold Rüütel

estlandsk politiker

Arnold Rüütel (født 10. mai 1928Saaremaa) er en estisk politiker. Han var Estlands president fra 2001 til 2006. Han var Estlands andre president siden landet fikk sin uavhengighet i 1991. Før dette var han formann i presidiet til Den estiske sosialistiske sovjetrepublikks øverste sovjet (statsoverhode) fra 1983 til 1990 og formann i Republikken Estlands øverste råd i overgangsperioden fra 1990 til 1992 (statsoverhode).

Arnold Rüütel
Estlands president Arnold Ruutel (cropped).jpg
Født10. mai 1928[1][2]Rediger på Wikidata (93 år)
PahavallaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, universitetslærer, rektorRediger på Wikidata
Embete Estlands president (20012006), medlem av det estiske RiigikoguRediger på Wikidata
Utdannet ved Estonian University of Life SciencesRediger på Wikidata
Ektefelle Ingrid Rüütel (1958–)Rediger på Wikidata
Parti Den estiske folkeunionen (19942012), Sovjetunionens kommunistiske parti (19641990), Estlands konservative folkeparti (2012–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Estland, SovjetunionenRediger på Wikidata
Medlem av EKP KeskkomiteeRediger på Wikidata
Utmerkelser
19 oppføringer
Leninordenen, Den hvite ørns orden, storkors av St. Olavs Orden (2002)[3], storkors av Den islandske falkeorden, Arbeidets røde fanes orden, Ordenen folkenes vennskap, Ærestegnets orden, 1. klasse av Trestjerneordenen, kjede av Stjerneordenen, Terra Mariana-korsets ordenskjede, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, storkjede av Infante Dom Henriks orden[4], storkjede av Santiago av sverdets orden[4], storkors med kjede av Vytautas den stores orden, kjede av Riksvåpenets orden (2008), European of the year (2007), Stara Planina-ordenen, 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden, Tallin Medal (2009)Rediger på Wikidata
Estlands president
8. oktober 2001–9. oktober 2006
ForgjengerLennart Meri
EtterfølgerToomas Hendrik Ilves
Signatur
Arnold Rüütels signatur

Agronom og landbruksvitenskapsmannRediger

Rüütel tok agronomutdannelse, som han fullførte i 1950. Deretter begynte han å arbeide for landbruksetaten på Saaremaa. Fra 1955 til 1957 var han lærer på skolen for landbruksmekanisering i Tartu. Deretter spesialiserte han seg på bufe og ble sjef for forsøksgårder. Samtidig arbeidet studerte han ved Eesti Põllumajanduse Akadeemia, Estlands landbruksakademi, der han ble uteksaminert i 1964. I 1969 ble han rektor ved landbruksakademiet.[5] Han fortsatte sin karriere som forsker.

Fra sovjetpolitikk til selvstendighetRediger

I 1983 ble Rüütel valgt til formann i presidiet i det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Utover på 1980-tallet støttet han den estiske uavhengighetslinjen og ble en forkjemper for Estlands selvstendighet fra Sovjetunionen. I 1990 ble han valgt til formann i Republikken Estlands øverste råd, en posisjon han hadde til oktober 1992. Han ledet dermed Estland ut av Sovjetunionen og til internasjonal anerkjennelse som suveren stat.

I det selvstendige EstlandRediger

 
Rüütel taler til FNs generalforsamling

Rüütel var fra 1991 til 1992 medlem av den grunnlovgivende forsamling. Han stilte i 1992 til valg som president, men lykkes ikke. Derimot ble han i 1995 innvalgt i Riigikogu, Etslands nasjonalforsamling, der han ble viseparlamentspresident. Rüütel representerte Den estiske folkeunionen, der han var partileder fra 1994 til 2000.[5]

PresidentRediger

I 2001 ble Rüütel valgt til Estlands president. Han ble innsatt 8. oktober 2001 og overtok etter Lennart Meri.

I Rüütels tid som president striden rundt kravet om å kunne estisk språk for å kunne inneha offentlig stilling oppmerksomhet.[6] Landet ble i 2004 medlem av NATO og EU 2004.

I 2006 ble han etterfulgt i presidentembetet av Toomas Hendrik Ilves.[7]

Han har vært lite politisk aktiv etter at han gikk av som president. Da Rüütels parti Den estiske folkeunionen gikk opp i Estlands konservative folkeparti (EKRE) i 2012, ble han utnevnt til æresformann i dette partiet.[8]

UtmerkelserRediger

 
Med ektefellen Ingrid Rüütel i 2009

Rüütel er innehaver av kjedet av Terra Mariana-korsets orden.[9] I 2002 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden, tildelt 2002.[10] Rüütel mottok i 2002 Den hvite ørns orden fra Polens president.[11] Han har også mottatt storkors av Finlands hvite roses orden, storkors av Republikken Ungarns fortjenstorden, storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden, storkors av Infante Dom Henriks orden, storkjede av Maltas nasjonale fortjenstorden, storkors av Romanias nasjonale fortjenstorden, kjede av Makarios IIIs orden (Kypros), storkors av Republikken Italias fortjenstorden, 1. klasse av Vytautas den stores orden (Litauen), 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (Slovakia), 1. klasse av Trestjerneordenen (Latvia) og storkors av Den islandske falkeorden.

Rüütel er æresdoktor ved Helsingfors universitet, Universitetet i Napoli i Italia, Bentley College i USA, Szent István-universitetet i Ungarn og L.N. Gumilyov eurasiske nasjonaluniversitet i Kasakhstan.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019896, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ruutel-arnold, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ www.kongehuset.no
  4. ^ a b www.ordens.presidencia.pt
  5. ^ a b c «Arnold Rüütel», Estlands presidentembete, besøkt 4. juli 2012.
  6. ^ «Estonia scraps controversial language law», BBC News, 7. desember 2001, besøkt 4. juli 2012.
  7. ^ «Estonia elects Ilves as president», BBC News, 23. september 2006, besøkt 4. juli 2012.
  8. ^ «Former President Arnold Rüütel turns 90» (engelsk). ERR. 10. mai 2018. Besøkt 21. oktober 2020. 
  9. ^ «CV in Facts», Office of the President, besøkt 4. juli 2012.
  10. ^ «Tildelinger og medaljer». Kongehuset. Besøkt 26. januar 2019. «President Arnold Rüütel, Estland, er tildelt St. Olavs Orden -Storkors. H.M. Kongen har tildelt H.E. Republikken Estlands President Arnold Rüütel Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.» 
  11. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.