Wikipedia

Saturns måner

Månene til planeten Saturn.

Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner[1] som går i bane rundt planeten Saturn.[2] 53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover.[3][4][L 1] Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.

Saturn, ringene og store ismåner – fra Mimas til Rhea
Flere av Saturns måner. Fra venstre til høyre: Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea; Titan i bakgrunnen; Iapetus (øverst) og den irregulært formede Hyperion (nederst). Noen mindre måner vises også. Alle er i skala.
Tethys, Hyperion og Prometheus
Tethys og Janus
Tethys og Saturns ringer
Cassini-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012

24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.

38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.

Objektene i Saturns ringer varierer i størrelse, fra mikroskopiske til flere hundre meter, og går i sin egne baner rundt planeten.[L 2] Det går en uklar grense mellom månene og disse utallige små, anonyme objektene. Minst 150 småmåner (moonlets) er oppdaget inne i ringene, på grunn av forstyrrelsen de utøver på den omkringliggende materien. Dette antas bare å være et lite utvalg av den totale populasjonen.[L 3]

Oppdagelse og navn

rediger
 
Saturn (overeksponert) og månene Iapetus, Titan, Dione, Hyperion og Rhea sett gjennom et 12,5-tommers teleskop

Tidlige observasjoner

rediger

Før teleskopisk fotografering ble tatt i bruk ble åtte av Saturns måner oppdaget gjennom direkte observasjoner med optiske teleskoper. Saturns største måne, Titan, ble oppdaget i 1655 av Christiaan Huygens som brukte en 57 millimeter objektivlinse på sin egenproduserte refraktor.[5][6] Tethys, Dione, Rhea og Iapetus (også kalt Sidera Lodoicea) ble oppdaget av Giovanni Cassini mellom 1671 og 1684.[L 4] Mimas og Enceladus ble oppdaget av William Herschel i 1789.[L 4] Hyperion ble oppdaget av W.C. Bond, G.P. Bond[L 5] og William Lassell i 1848.[L 6]

Bruken av fotografiske plater med lang eksponeringstid gjorde det mulig å oppdage nye måner. Phoebe ble oppdaget på denne måten av W.H. Pickering i 1899.[L 7] Audouin Dollfus oppdaget Saturns tiende måne i 1966 da ringene ble observert langs kantene nær et jevndøgn.[L 8] Denne fikk senere navnet Janus. To år senere ble det innsett at observasjonene fra 1966 bare kunne forklares hvis en annen satellitt delte bane med Janus.[L 8] Dette objektet var Epimetheus, den ellevte månen til Saturn. Den deler bane med Janus og er det eneste kjente eksempelet på ko-orbitaler i solsystemet.[L 9] I 1980 ble ytterligere tre saturnmåner oppdaget fra bakken og senere bekreftet av Voyager. De er trojanske måner til Dione (Helene) og Tethys (Telesto og Calypso).[L 9]

Observasjoner ved romfartøyer

rediger
 
Fire av Saturns måner kan ses på dette bildet fra Cassini-sonden: Store Titan og Dione nederst, lille Prometheus (under ringene) og bittelille Telesto over midten.
 
Fem måner i et annet Cassini-bilde: Halvparten av Rhea i forgrunnen, Mimas bak den, lyse Enceladus over og bak ringene, Pandora i skyggen av F-ringen og Janus ute til venstre.

Studiet av de ytre planetene ble revolusjonert av ubemannede romsonder. Voyagers ankomst til Saturn i 1980–1981 resulterte i oppdagelsen av tre nye måner – Atlas, Prometheus og Pandora – slik at det totale antallet nå var 17.[L 9] I tillegg ble Epimetheus bekreftet adskilt fra Janus. I 1990 ble Pan oppdaget på arkiverte Voyager-bilder.[L 9]

Cassini ankom Saturn sommeren 2004, og oppdaget først tre små indre måner: Methone og Pallene, som befinner seg mellom Mimas og Enceladus, samt den andre Lagrange-månen til Dione, Polydeuces. Den observerte også tre hittil ubekreftede måner i F-ringen.[L 10] I november 2004 kunngjorde Cassini-forskere at strukturen i Saturns ringer indikerer at mange flere måner går i baner innenfor ringene; bare Daphnis er så langt bekreftet visuelt (2005).[7] I 2007 ble Anthe kunngjort.[L 11]

I 2008 observerte Cassini en uttømming av energetiske elektroner i Saturns magnetosfære nær Rhea, som kunne tyde på et tynt ringsystem rundt Saturns nest største måne.[L 12] I mars 2009 ble småmånen Aegaeon rapportert innenfor G-ringen.[L 13] I juli samme år ble S/2009 S 1, den første småmånen i B-ringen, observert.[L 1]

Ytre måner

rediger
 
Kvadrupel passasje av Saturn fotografert av Hubble-teleskopet

Bedre teleskopteknologi hjalp studiet av Saturns måner, i hovedsak da digitale CCD-enheter erstattet fotografiske plater. Gjennom hele 1900-tallet stod Phoebe alene blant Saturns kjente måner med sin svært uregelmessige baner. Fra 2000 har ytterligere 37 irregulære måner blitt oppdaget med bakkebaserte teleskoper.[L 14]

En undersøkelse som startet sent i 2000 og som ble gjennomført med tre mellomstore teleskoper, fant tretten nye måner med store, eksentriske baner som er høyt inklinert mot både Saturns ekvator og ekliptikken.[L 15] De er trolig fragmenter av større legemer som har blitt fanget av Saturns gravitasjonskraft.[L 14][L 15] I 2005 kunngjorde astronomer som brukte Mauna Kea-observatoriene oppdagelsen av ytterligere tolv små ytre måner.[8][9] I 2006 rapporterte astronomer som brukte Subaru-teleskopet om oppdagelsen av ytterligere ni irregulære måner.[L 16] I april 2007 ble Tarqeq (S/2007 S 1) kunngjort, og i mai samme år ble S/2007 S 2 og S/2007 S 3 rapportert.[L 17]

rediger

Utdypende artikkel: Navngivelse av måner

I 1847 foreslo John Herschel[L 4] navn som er hentet fra mytologiske skikkelser forbundet med romerske guder for jordbruk og innhøsting, Saturn (likestilles med greske Kronos).[L 4] De da kjente syv månene ble oppkalt etter titaner og titanesser – brødre og søstre av Saturn.[L 7] I 1848 foreslo Lassell å kalle Saturns åttende satellitt etter titaneren Hyperion.[L 6] Den niende (oppdaget 1899) ble oppkalt etter titanessen Phoebe, den tiende (oppdaget 1966) etter guden Janus, den ellevte (oppdaget 1977) etter titaneren Epimethevs, og to måner som ble oppdaget i 1980 etter titanerne Atlas og Prometheus.

Da navnene på titanerne var oppbrukt, ble månene oppkalt etter andre skikkelser fra gresk-romersk mytologi eller gigantene fra andre mytologier.[10] Fire andre måner, oppdaget i 1980, ble oppkalt etter henholdsvis Pandora, havgudinnen Telesto – som var datter av titanere, nymfen Kalypso og amasonen Helene. Den neste månen (oppdaget 1990) ble oppkalt etter daimonen Pan. De irregulære månene (unntatt Phoebe), som ble oppdaget i 2000 og senere, er oppkalt etter inuittiske og galliske guder og norrøne iskjemper.[L 18]

Asteroidene 55 Pandora, 106 Dione, 577 Rhea, 1809 Prometheus, 1810 Epimetheus og 4450 Pan har samme navn som Saturnmåner. Månen Calypso og asteroiden 53 Kalypso, såvel som månen Helene og asteroiden 101 Helena, hadde samme navn inntil Den internasjonale astronomiske union (IAU) gjorde staveforskjellene permanente.

Størrelser

rediger
 
De relative massene til Saturns måner. Mimas, ringene og de små månene er usynlige ved denne skalaen.

Titan utgjør mer enn 96 % av månenes masse. De seks andre planemomånene (ellipsoidale) utgjør omtrent 4 %, mens de resterende 55 månene sammen med ringene utgjør 0,04 %.[a]

Saturns største måner sammenlignet med månen
Navn Diameter
(km)[L 19] 		Masse
(kg)[L 20] 		Baneradius
(km)[11] 		Omløpstid
(dager)[11]
Mimas 396
(12 % av månen)		 0,4×1020
(0,05 % av månen)		 185 000
(50 % av månen)		 0,9
(3 % av månen)
Enceladus 504
(14 % av månen)		 1,1×1020
(0,2 % av månen)		 238 000
(60 % av månen)		 1,4
(5 % av månen)
Tethys 1 062
(30 % av månen)		 6,2×1020
(0,8 % av månen)		 295 000
(80 % av månen)		 1,9
(7 % av månen)
Dione 1 123
(32 % av månen)		 11×1020
(1,5 % av månen)		 377 000
(100% av månen)		 2,7
(10 % av månen)
Rhea 1 527
(44 % av månen)		 23×1020
(3 % av månen)		 527 000
(140 % av månen)		 4,5
(20 % av månen)
Titan 5 150
(148 % av månen)
(75 % av Mars)		 1 350×1020
(180 % av månen)		 1 222 000
(320 % av månen)		 16
(60 % av månen)
Iapetus 1 470
(42 % av månen)		 18×1020
(2,5 % av månen)		 3 560 000
(930 % av månen)		 79
(290 % av månen)

Banegrupper

rediger

Månene deles inn i ti grupper etter baneegenskapene. Mange av dem, slik som Pan og Daphnis, går i bane innenfor Saturns ringsystem og har omløpsperioder som bare er litt lengre enn planetens rotasjonsperiode.[L 21] De innerste månene og mest regulære satellitter har gjennomsnittlige inklinasjoner som går fra mindre enn en grad til ca. 1,5 grader (unntatt Iapetus som har en inklinasjon på 7,57 grader) og liten eksentrisitet.[12] På den annen side har irregulære måner i de ytterste regionene av Saturns månesystem, spesielt den norrøne gruppe, baneradier på millioner av kilometere og omløpsperioder på flere år. Månene i den norrøne gruppen går også i bane i motsatt retning i forhold til Saturns rotasjon.[L 18]

Ringmåner

rediger

Utdypende artikkel: Saturns ringer

 
Daphnis i Keeler-gapet
 
Saturn's F-ring sammen med månene Enceladus og Rhea.

Mot slutten av juli 2009 ble en småmåne oppdaget i B-ringen,[L 1] 480 km fra den ytre grensen av ringen. Den ble oppdaget ut ifra skyggen den avga, og ble estimert til å være 300 km i diameter. I motsetning til småmåner i A-ringen (se under), fremkaller ikke disse en «propell»-struktur – sannsynligvis på grunn av tettheten av B-ringen.[13]

 
Mulig begynnelse på en ny måne fotografert den 15. april 2014

I 2006 ble fire småmåner funnet på Cassini-bilder av A-ringen.[L 22] De to større månene Pan og Daphnis i gapet i A-ringen, er tilstrekkelig store til å rydde kontinuerlige gap i ringen.[L 22] En småmåne kan bare rydde to små, delvise gap – ca. 10 km i diameter, i sin umiddelbare nærhet, og danner en formasjon formet som en flypropell.[L 23] Småmånene har diametere fra 40–500 meter i diameter, og er for små til å kunne ses direkte.[L 3]

150 småmåner, som ble oppdaget i 2007, var – med unntak av to utenfor Encke-gapet – begrenset til tre smale striper i A-ringen, mellom 126 750 og 132 000 km fra Saturns sentrum. Hver stripe er ca. tusen kilometer bred – mindre enn 1 % av bredden av Saturns ringer,[L 3] og er relativt uforstyrret av resonanser med større satellitter.[L 3] Småmånene ble sannsynligvis dannet av en oppsmuldret større satellitt.[L 23] Det er anslått at A-ringen inneholder 7–8 000 propellere større enn 0,8 km i størrelse og millioner som er større enn 0,25 km.[L 3]

Lignende småmåner kan ligge i F-ringen.[L 3] Jetstrømmer av materialer kan skyldes kollisjoner mellom småmånene og F-ringen, initiert av perturbasjoner fra den nærliggende lille månen Prometheus. En av de største småmånene i F-ringen kan være det foreløpig ubekreftede objektet S/2004 S 6. F-ringen inneholder også forbigående «vifter» som man tror er et resultat av endra mindre måner, på ca. 1 km i diameter, som går i bane nær F-ringens kjerne.[L 24]

Aegaeon, oppdaget i 2008, ligger innenfor den lyse buen av G-ringen og er fanget i 7:6-resonansen med Mimas.[L 13] Den fullfører syv omløp rundt Saturn samtidig som Mimas fullfører seks. Månen er den største blant populasjonen av legemer som er kilder til støv i denne ringen.[L 25]

Ringgjetere

rediger

Utdypende artikkel: Saturns ringer

 
«Gjetermånene» Atlas, Daphnis og Pan (farge).

Gjetermåner går i bane innenfor, eller like utenfor, en planets ringsystem, og de former ringene ved å gi dem skarpe kanter og skape mellomrom mellom dem. Saturns gjetermåner er Pan (Encke-gapet), Daphnis (Keller-gapet), Atlas (A-ringen), Prometheus (F-ringen) og Pandora (F-ringen).[L 10][L 13] De ble sannsynligvis dannet sammen med de ko-orbitale månene som følge av akkresjon av det lettsmuldrende ringmaterialet på allerede eksisterende tettere kjerner. Kjernene med størrelser fra en tredjedel til halvparten av dagens måner kan i seg selv være kollisjonsobjekter som ble dannet når et foreldrelegeme fra ringene ble oppløst.[L 21]

Ko-orbitale

rediger

Janus og Epimetheus er ko-orbitale måner,[L 9] med omtrent samme størrelse – Janus er noe større enn Epitmetheus.[L 21] Banene har et par kilometers forskjell i store halvakse, tilstrekkelig nært til at månene vil kollidere hvis de skulle passere hverandre. I stedet gjør de gravitasjonelle vekselvirkningene at de bytter bane hvert fjerde år.[L 26]

Store indre måner

rediger

De innerste store månene går i bane innenfor den tynne E-ringen, sammen med tre mindre måner i Alkynoide-gruppen.

  • Mimas er den minste og minst massive av de innerste runde månene,[L 20] selv om massen er tilstrekkelig til å endre banen til Methone.[L 26] Den er merkbart ovalformet etter å ha blitt gjort kortere ved polene og lengre ved ekvator (ca. 20 km) på grunn av effekten Saturns tyngdekraft har på månen.[L 27] Nedslagskrateret Herschel har en diameter på en tredjedel av månens på den førende halvkule.[L 28] Månen har ingen kjent geologisk aktivitet, verken aktiv eller tidligere aktiv, og overflaten domineres av nedslagskratre. De eneste kjente tektoniske formasjonene er noen få bueformede og lineære fordypninger som sannsynligvis ble til under Herschel-nedslaget.[L 28]
 
Tigerstriper på Enceladus
  • Enceladus er en av de minste av Saturns måner som er sfærisk i formen – bare Mimas er mindre.[L 27] Den er endogent aktiv og det minste kjente legemet i solsystemet som er geologisk aktiv i dag.[L 29] Overflaten er morfologisk variert, med både gamle kratre så vel som glatte områder med få kratre. Mange vidder er oppsprukket og krysses av systemer av lineamenter.[L 29]
Området rundt sørpolen ble av Cassini funnet å være uvanlig varm og avskåret med et system av sprekker, såkalte «tigerstriper», opp mot 130 km lange. Noen avgir også stråler av vanndamp og støv.[L 29] Strålene danner en stor sky på sørpolen som etterfyller Saturns E-ring og fungerer som hovedkilden til ioner i Saturns magnetosfære.[L 29][L 30] Gassen og støvet frigjøres med en kraft på mer enn 100 kg/s. Enceladus kan ha flytende vann under overflaten på sørpolen,[L 29] og isvulkanismen antas å skyldes en 2:1-resonans med Diona.[L 29] Den rene isen gjør Enceladus til et av de lyseste kjente objektet i solsystemet – den geometriske albedoen er mer enn 140 %.[L 29]
  • Tethys er den tredje største av Saturns indre måner.[L 20] Månen har et 400 km bredt nedslagskrater kalt Odysseus på den førende halvkulen og et stort system av kløfter kalt Ithaca Chasma som strekker seg minst 270° rundt månen.[L 28] Ithaca Chasma er konsentrisk med Odysseus, og formasjonene kan være relatert. Tethys synes å ikke ha noen nåværende geologisk aktivitet.
Et tungt kraterfylt og kupert terreng opptar det meste av overflaten, mens mindre og jevne sletteregioner ligger på motsatt halvkule i forhold til Odysseus.[L 28] Slettene inneholder færre kratre og er tilsynelatende yngre. En skarp grense skiller dem fra det kraterfylte terrenget. Der er også et system av forlengete fordypninger som strekker seg bort fra Odysseus.[L 28] Tettheten til Tethys (0,985 g/cm³) er mindre enn vann, noe som indikerer at månen består av vannholdig is med bare en liten andel av stein.[L 19]
  • Dione er den nest største av de indre månene. Den har høyere tetthet enn den geologisk døde Rhea, den største av de indre månene, men lavere enn den aktive Enceladus.[L 27] Mens det meste av overflaten er gammelt og tungt kraterbelagt, er denne månen også dekket med et omfattende nettverk av fordypninger og lineamenter, noe som indikerer at i den tidligere hadde global tektonisk aktivitet.[L 31] Fordypningene og lineamentene er spesielt fremtredende på den bakre halvkulen hvor flere kryssende sett av sprekker danner det som kalles «pistrete terreng».[L 31] De kraterbelagte slettene kar noen store kratre helt opp til 250 km i diameter.[L 28]
Jevne sletter med lavt antall av nedslagskratre finnes også på en liten del av overflaten.[L 32] De ble sannsynligvis tektonisk fornyet relativt sent i den geologiske historien til Dione. To steder i de jevne slettene har landformer (forsenkninger) som ligner avlange nedslagskratre. Begge ligger i sentrum av nettverk av sprekker og fordypninger og kan skyldes isvulkaner.[L 32] Dione kan være geologisk aktiv også nå, men i en mye mindre skala enn isvulkanismen til Enceladus. Dette følger av magnetiske målinger fra Cassini som viser at Dione er en netto kilde til plasma i magnetosfæren til Saturn, mye på samme måte som Enceladus.[L 32]

Alkyonidene

rediger

Tre små måner går i bane mellom Mimas og Enceladus: Methone, Anthe og Pallene. De er oppkalt etter Alkyonidene fra den greske mytologien og er noen av de minste månene i Saturn-systemet. Anthe og Methone innehar svært svake ringbuer langs banene, mens Pallene innehar en komplett ring.[14]

Trojanske måner

rediger
Se også: Trojansk objekt

Trojanske måner er unike for Saturn-systemet. Et trojansk legeme går i bane ved enten det førende L4 eller etterslepende L5-Lagrange-punktet til et mye større objekt, slik som en stor måne eller en planet. Tethys har to trojanske måner – Telesto (førende) og Calypso (etterslepende) – og det samme har Dione – Helene (førende) og Polydeuces (etterslepende).[L 10] Helene er den klart største trojanske månen,[L 27] mens Polydeuces er den minste og har den mest kaotiske banen.[L 26]

Store ytre måner

rediger
 
Inktomi eller «The Splat», er et relativt ungt krater med fremtredende sommerfuglformet utbruddsteppe på Rheas førende halvkule.

Disse månene går i bane utenfor E-ringen.

  • Rhea er den nest største av Saturns måner.[L 27] I 2005 oppdaget Cassini en utarming av elektroner i Rheas plasmabølge som dannes når det med-roterende plasmaet til Saturns magnetosfære absorberes av månen.[L 12] Utarmingen ble antatt å skyldes partikler på størrelse med støv konsentrert i et par svake ekvatoriale ringer.[L 12] Et slikt ringsystem ville gjøre Rhea til den eneste månen i solsystemet som har ringer.[L 12] Senere observasjoner fra flere vinkler med Cassinis smalvinklede kamera ga imidlertid ingen beviser for ringmaterialet. Dette gjorde at opprinnelsen til plasmaobservasjonene forble uløst.[L 33]
Overflaten er typisk kraterbelagt,[L 28] med unntak av noen få store Dione-type-formasjoner (pistrete terreng) på den bakre halvkulen,[L 34] og en svært svak «linje» av materialer ved ekvator som kan ha blitt avsatt av materialer fra nåværende eller tidligere ringer.[L 35] To store nedslagsbassenger på halvkulen som vender bort fra Saturn, er ca. 400 og 500 km i diameter.[L 34] Det første, Tirawa kan omtrent sammenlignes med Odysseus-bassenget på Tethys.[L 28] Det 47,2 km brede nedslagskrateret Inktomi[15][b] ved 112°W har et utvidet system av lyse strålesystemer[16] og kan være et av de yngste kratrene på de indre månene.[L 34] Ingen endogene aktiviteter er oppdaget på overflaten.[L 34]
  • Titan, som er 5 150 km i diameter, er den nest største månen i solsystemet,[L 20] og den eneste med en tett (overflatetrykk på 1,5 atm), kald atmosfære som primært består av nitrogen med en liten andel av metan.[L 36] Atmosfæren produserer jevnlig lyse hvite konvektive skyer, spesielt over sørpolen.[L 36] Overflaten, som er vanskelig å observere på grunn av vedvarende atmosfærisk tåke, viser bare noen få nedslagskratre som sannsynligvis er svært unge.[L 36]
Den inneholder et mønster av lyse og mørke regioner, strømningskanaler og muligvis isvulkaner.[L 36][L 37] Noen mørke regioner er dekket av langsgående sanddynefelt formet av tidevannsvinder hvor sanden er av frossent vann eller hydrokarboner.[L 38] Titan er den eneste månen med store flak av væske på overflaten, i form av metan/etan-sjøer i Titans nordlige og sørlige polregioner.[L 39] Den største innsjøen, Kraken Mare, er større enn Det kaspiske hav.[17] Som Europa og Ganymedes, antas det at Titan har hav av vann blandet med ammoniakk under overflaten som kan bryte opp til overflaten og føre til isvulkanisme.[L 37]
  • Hyperion er Titans nærmeste nabo. De to månene er låst i en 4:3-resonans; Titan fullfører fire runder rundt Saturn, når Hyperion fullfører tre.[L 20] Med en gjennomsnittlig diameter på ca. 270 km er Hyperion mindre og lysere enn Mimas.[L 40] Den har en ekstremt irregulær form, og en brunfarget isete overflate som ligner en svamp, selv om det indre kan være delvis porøst også.[L 40] Den gjennomsnittlige tettheten på 0,55 g/cm³[L 40] indikerer at porøsiteten overstiger 40 % selv om man antar at den har en ren isete sammensetning. Overflaten er dekket med en rekke nedslagskratre – de med diameter på 2–10 km er spesielt vanlige.[L 40]
Hyperion er den eneste kjente månen med kaotisk rotasjon, og månen har ingen veldefinerte poler eller ekvator. På korte tidsskalaer roterer den rundt sin lange akse med en hastighet på 72–75° per dag, og på lengre tidsskalaer vandrer rotasjonaksen (spinnvektor) kaotisk over himmelen.[L 40] Den roterende oppførselen til Hyperion er i hovedsak uforutsigbar.[L 41]
 
Den ekvatoriale ryggen på Iapetus
  • Iapetus er den tredje største av Saturns måner.[L 27] Med sin bane 3,5 millioner km fra Saturn er den klart den fjerneste av Saturns store måner, og innehar også den største baneinklinasjonen på 14,72 grader.[11] Iapetus er kjent for sin uvanlige tofargede overflate der den førende halvkulen er beksvart mens den bakre halvkulen er nesten like lys som nysnø.[L 42]
Cassini-bilder viste at det mørke materialet er begrenset til et stort område nær ekvator på den førende halvkulen, kalt Cassini Regio, som strekker seg fra omtrent 40°N til 40°S.[L 42] Polområdene er like lyse som den bakre halvkulen. En 20 km ekvatorial rygg strekker seg nesten over hele månens ekvator.[L 42] Ellers er både den lyse og mørke overflaten gamle og fulle av kratre. Bildene avslørte minst fire store nedslagsbasseng med diametere fra 380–550 km og en rekke mindre nedslagskratre.[L 42] Ingen beviser for endogen aktivitet har blitt oppdaget.[L 42]
En ledetråd til opprinnelsen til det mørke materialet som dekker deler av Iapetus' tydelige dikroistiske overflate kan ha blitt funnet i 2009, da NASAs Spitzer Space Telescope oppdaget en stor, nesten usynlig skive rundt Saturn, like innenfor banen til månen Phoebe – Phoebe-ringen.[L 43] Forskere tror at skiven stammer fra støv og ispartikler som har blitt virvlet opp av nedslag på Phoebe. Fordi partiklene i skiven går i bane i motsatt retning av Iapetus, liksom Phoebe selv, kolliderer Iapetus med dem når de går i retning mot Saturn og formørker den førende halvkulen noe.[L 43]
Så snart det var etablert en forskjell i albedo, og dermed en gjennomsnittlig temperatur, mellom de ulike regionene av Iapetus, fulgte en prosess med termisk rømling med sublimasjon av vannis fra varmere regioner og deposisjon av vanndamp i kaldere regioner. Iapetus' nåværende tofargede utseende kommer fra kontrasten mellom de lys, primært isbelagte områdene og regionene i mørke etterslep, restene etter tapet av overflateis.[L 44][L 45]

Irregulære måner

rediger

Utdypende artikkel: Irregulær måne

 
Banene til de irregulære månene omgir Saturn som en sverm. Titans regulære bane vises med rødt i midten.

Irregulære måner er små satellitter med store radier, inklinerte og ofte retrograde baner, antatt å ha blitt innfanget av primærplaneten. De forekommer ofte som kollisjonsfamilier eller grupper.[L 14] Deres nøyaktige størrelse og albedo er ikke kjent fordi dette ikke kan fastslås med teleskoper. Albedoen er antatt å være lav – rundt 6 % (Phoebe) eller mindre.[L 15] De har generelt ingen synlige formasjoner og nær-infrarøde spektre domineres av striper av vannabsorpsjon.[L 14] De er nøytrale eller moderat røde i fargen – lignende C-type, P-type eller D-type-asteroider,[L 18] men er mye mindre røde enn Kuiperbelteobjekter.[L 14][c]

Inuittiske måner

rediger

Utdypende artikkel: Saturns inuittiske måner

Inuitt-gruppen inkluderer fem prograde, ytre måner som er tilstrekkelig like i avstand fra planeten (186–297 saturnradier), baneinklinasjoner (45–50°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe.[L 15][L 18] Gruppen består av månene Ijiraq, Kiviuq, Paaliaq, Siarnaq og Tarqeq.[L 18] Den største månen er Siarnaq med en estimert størrelse på 40 km.

Galliske måner

rediger

Utdypende artikkel: Saturns galliske måner

 
Banene til de irregulære månene til Saturn. Inklinasjonen og store halvaksen vises på henholdsvis Y- og X-aksen. Eksentrisiteten vises av segmentet som strekker seg fra perisentrum til aposentrum. Satellittene med positive inklinasjoner er prograde, mens de med negative verdier er retrograde. X-aksen er merket med kilometer som enhet. De prograde inuittiske og galliske gruppene og den retrograde norrøne gruppen er identifisert.

Den galliske gruppen er fire prograde, ytre måner som er tilstrekkelig lignende i avstand fra planeten (207–302 saturnradier), baneinklinasjoner (35–40°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe.[L 15][L 18] Gruppen består av Albiorix, Bebhionn, Erriapus og Tarvos.[L 18] Den største er Albiorix med en estimert størrelse på ca. 32 km. Tarvos er per 2009 den fjerneste av Saturns måner som har en prograd bane.

Norrøne måner

rediger

Utdypende artikkel: Saturns norrøne måner

Den norrøne gruppen består av 29 retrograde, ytre måner.[L 15][L 18] Disse er Aegir, Bergelmir, Bestla, Farbauti, Fenrir, Fornjot, Greip, Hati, Hyrrokkin, Jarnsaxa, Kari, Loge, Mundilfari, Narvi, Phoebe, Skathi, Skoll, Surtur, Suttungr, Thrymr, Ymir, S/2004 S 7, S/2004 S 12, S/2004 S 13, S/2004 S 17, S/2006 S 1, S/2006 S 3, S/2007 S 2, og S/2007 S 3.[L 18] Ymir er nest størst, med en estimert diameter på 18 km. Den norrøne gruppen kan bestå av flere mindre undergrupper.[L 18]

Phoebe er 214 km i diameter og den største av Saturns irregulære måner.[L 14] Den har en retrograd bane og roterer rundt sin egen akse på 9,3 timer.[L 46] Phoebe var også den første månen som ble studert i detalj av Cassini i juni 2004. Sonden kartla nærmere 90 % av overflaten. Phoebe har en tilnærmet sfærisk form og en høy tetthet på ca. 1,6 g/cm³.[L 14] Overflaten er mørk med en rekke nedslagskratre – det finnes ca. 130 kratre med diametere over 10 km. Spektroskopiske målinger viste at overflaten består av vannholdig is, karbondioksid, fyllosilikater, organiske og muligens jernbærende mineraler.[L 14] Phoebe antas å være et innfanget Kuiperbelteobjekt eller en kentaur.[L 14] Phoebe er også en kilde for materialer til den største kjente ringen til Saturn, som formørker den førende halvkulen til Iapetus (se over).[L 43]

Tabell over måner

rediger
Saturns måner listes her etter omløpstid (eller store halvakse), fra kortest til lengst. Måner som er tilstrekkelig massive til at overflaten har kollapset til en sfæroide, vises med fet skrift. Irregulære måner vises med rød, oransje og grå bakgrunn.
Nøkkel
†
Store ismåner 		♠
Titan 		‡
Inuittiske måner 		♦
Galliske måner 		♣
Norrøne måner


Nummer
[d] 		Navn Uttale Bilde Absolutt størrelsesklasse
[e] 		Diameter
(km)
[f] 		Masse
(×1015 kg)
[g] 		Store halvakse
(km) 		Omløpstid (dager)
[h] 		Inklinasjon
(grad °)
[i] 		Eksentrisitet Posisjon Oppdagelse
år
«Planetary Satellite Discovery Circumstances». Jet Propulsion Laboratory. 23. mai 2023. Arkivert fra originalen 27 September 2021.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)</ref> 		Kunngjort Oppdager
[10]
S/2009 S 1 —
 
 — 0.3 ≈ 0,0000071  116 900  0,47150 ≈ 0 ≈ 0 outer B Ring 2009 2009 Cassini
(Småmåner) —
 
 — 0.04–0.4 < 0,000017 ≈ 130 000 ≈ 0,55 ≈ 0.0 ≈ 0.000 Three 1,000 km bands within A Ring 2006 — Cassini
XVIII Pan /ˈpæn/
 
 9.2 28.2
(35 × 28 × 21)		 4,30 133 600 +0,57505 0.0 0.000 in Encke Division 1990 1990 Showalter
XXXV Daphnis /ˈdæfnəs/
 
 — 7.6
(9.8 × 8.4 × 5.6)		 0,068 136 500 +0,59408 0.0 0.000 i Keelergapet 2005 2005 Cassini
XV Atlas /ˈætləs/
 
 8.5 30.2
(41 × 35 × 19)		 5,490 137 700 +0,60460 0.0 0.001 1980 1980 Voyager 1
XVI Prometheus /proʊˈmiːθiəs/
 
 6.7 86.2
(137 × 81 × 56)		 159,72 139 400 +0,61588 0.0 0.002 F Ring shepherd 1980 1980 Voyager 1
XVII Pandora /pænˈdɔːrə/
 
 6.5 81.4
(104 × 81 × 64)		 135,7 141 700 +0,63137 0.0 0.004 1980 1980 Voyager 1
XI Epimetheus /ɛpəˈmiːθiəs/
 
 5.5 116.2
(130 × 114 × 106)		 525,607 151 400 +0,69701 0.3 0.020 co-orbital with Janus 1966 1967 Fountain & Larson
X Janus /ˈdʒeɪnəs/   4.5 179
(203 × 185 × 153)		 1 893,88 151 500 +0,69735 0.2 0.007 co-orbital with Epimetheus 1966 1967 Dollfus
LIII Aegaeon /iːˈdʒiːɒn/
 
 — 0.66
(1.4 × 0.5 × 0.4)		 0,0000782 167 500 +0,80812 0.0 0.000 G Ring moonlet 2008 2009 Cassini
I Mimas /ˈmaɪməs/
 
 3.2 396.4
(416 × 393 × 381)		 37 509,4 186 000 +0,94242 1.6 0.020   1789 1789 Herschel
XXXII Methone /məˈθoʊniː/
 
 — 2.9
(4.0 × 2.6 × 2.4)		 0,00392 194 700 +1,00955 0.0 0.002 Alkyonides 2004 2004 Cassini
XLIX Anthe /ˈænθiː/
 
 — 1.8 ≈ 0,0015 198 100 +1,03890 0.0 0.002 Alkyonides 2007 2007 Cassini
XXXIII Pallene /pəˈliːniː/
 
 — 4.44
(5.8 × 4.2 × 3.7)		 ≈ 0,023 212 300 +1,15606 0.2 0.004 Alkyonides 2004 2004 Cassini
II Enceladus /ɛnˈsɛlədəs/
 
 2.1 504.2
(513 × 503 × 497)		 108 031,8 238 400 +1,37022 0.0 0.005 Generates the E ring 1789 1789 Herschel
III ♠Tethys /ˈtiːθəs/
 
 0.7 1062.2
(1077 × 1057 × 1053)		 617 495,9 295 000 +1,88780 1.1 0.001   1684 1684 Cassini
XIII Telesto /təˈlɛstoʊ/
 
 8.7 24.8
(33 × 23 × 19)		 ≈ 3,9 295 000 +1,88780 1.2 0.001 leading Tethys trojan (L4) 1980 1980 Smith et al.
XIV Calypso /kəˈlɪpsoʊ/
 
 9.2 21.4
(29 × 19 × 13)		 ≈ 1,8 295 000 +1,88780 1.5 0.001 trailing Tethys trojan (L5) 1980 1980 Pascu et al.
XII Helene /ˈhɛləniː/
 
 8.2 35.2
(45 × 39 × 27)		 7,1 377 600 +2,73692 0.2 0.007 leading Dione trojan (L4) 1980 1980 Laques & Lecacheux
XXXIV Polydeuces /pɒliˈdjuːsiːz/
 
 — 2.6
(3.5 × 3.1 × 2.7)		 ≈ 0,0075 377 600 +2,73692 0.2 0.019 trailing Dione trojan (L5) 2004 2004 Cassini
IV Dione /daɪˈoʊniː/
 
 0.8 1122.8
(1128 × 1123 × 1119)		 1 095 486,8 377 700 +2,73692 0.0 0.002   1684 1684 Cassini
V Rhea /ˈreɪə/
 
 0.1 1527.6
(1530 × 1526 × 1525)		 2 306 485,4 527 200 +4,51750 0.3 0.001   1672 1673 Cassini
VI Titan /ˈtaɪtən/
 
 –1.3 5149.46
(5 149 × 5 149 × 5 150)		 134 518 035,4 1 221 900 +15,9454 0.3 0.029   1655 1656 Huygens
VII Hyperion /haɪˈpɪəriən/
 
 4.8 270.0
(360 × 266 × 205)		 5 551,0 1 481 500 +21,2767 0.6 0.105 in 4:3 resonance with Titan 1848 1848 Bond & Lassell
VIII Iapetus /aɪˈæpətəs/
 
 1.2 1468.6
(1491 × 1491 × 1424)		 1 805 659,1 3 561 700 +79,3310 7.6 0.028   1671 1673 Cassini
♦ S/2019 S 1 —
 
 15.3 ≈ 5 ≈ 0,11 11 245 400 +445,51 49.5 0.384 Inuittisk (Kiviuq) 2019 2021 Ashton et al.
XXIV Kiviuq /ˈkɪviək/
 
 12.7 ≈ 17 ≈ 3,6 11 307 500 +449,13 48.0 0.275 Inuittisk (Kiviuq) 2000 2000 Gladman et al.
♦ S/2005 S 4 — 15.7 ≈ 5 ≈ 0,065 11 324 500 +450,22 48.0 0.315 Inuittisk (Kiviuq) 2005 2023 Sheppard et al.
♦ S/2020 S 1 — 15.9 ≈ 4 ≈ 0,034 11 338 600 +451,10 48.2 0.337 Inuittisk (Kiviuq) 2020 2023 Ashton et al.
XXII Ijiraq /ˈiːɪrɒk/
 
 13.3 ≈ 13 ≈ 1,8 11 344 600 +451,43 49.2 0.293 Inuittisk (Kiviuq) 2000 2000 Gladman et al.
IX ‡Phoebe /ˈfiːbi/
 
 6.7 213.0
(219 × 217 × 204)		 8 312,3 12 929 400 −550,30 175.2 0.164 Norrøn (Phoebe) 1898 1899 Pickering
‡S/2006 S 20 — 15.7 ≈ 5 ≈ 0,065 13 193 700 −567,27 173.1 0.206 Norrøn (Phoebe) 2006 2023 Sheppard et al.
‡S/2006 S 9 — 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 14 406 600 −647,89 173.0 0.248 Norrøn (Phoebe) 2006 2023 Sheppard et al.
XX Paaliaq /ˈpɑːliɒk/
 
 11.7 ≈ 25 ≈ 14 14 997 900 +686,94 48.5 0.378 Inuittisk[j] 2000 2000 Gladman et al.
XXVII ‡Skathi /ˈskɑːði/
 
 14.4 ≈ 8 ≈ 0,38 15 575 400 −728,09 151.6 0.281 Norrøn (low-inclination) 2000 2000 Gladman et al.
‡S/2007 S 5 — 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 15 835 700 −746,88 158.4 0.104 Norrøn (Mundilfari) 2007 2023 Sheppard et al.
‡S/2007 S 7 — 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 15 931 600 −754,29 169.2 0.217 Norrøn (Mundilfari) 2007 2023 Sheppard et al.
‡S/2007 S 2 — 15.6 ≈ 5 ≈ 0,065 15 939 100 −754,91 174.0 0.232 Norrøn (Phoebe) 2007 2007 Sheppard et al.
‡S/2004 S 37 — 15.9 ≈ 4 ≈ 0,034 15 956 500 −755,63 158.2 0.448 Norrøn (Mundilfari) 2004 2019 Sheppard et al.
‡S/2004 S 47 — 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 16 050 700 −762,49 160.9 0.291 Norrøn (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
‡S/2004 S 40 — 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 16 075 600 −764,60 169.2 0.297 Norrøn (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
XXVI Albiorix /ˌælbiˈɒrɪks/
 
 11.2 28.6 ≈ 12 16 329 100 +783,46 36.8 0.482 Gallisk 2000 2000 Holman
‡S/2019 S 2 — 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 16 560 200 −799,85 173.3 0.279 Norrøn (Phoebe) 2019 2023 Ashton et al.
XXXVII ♣Bebhionn /ˈbeɪvɪn/
 
 15.0 ≈ 6 ≈ 0,18 17 027 200 +834,85 38.5 0.459 Gallic group 2004 2005 Sheppard et al.
♣ S/2007 S 8 — 16.0 ≈ 4 ≈ 0,034 17 049 000 +836,90 36.2 0.490 Gallisk 2007 2023 Sheppard et al.
LX ♣ S/2004 S 29 — 15.8 ≈ 5 ≈ 0,065 17 064 100 +837,78 38.6 0.485 Gallisk 2004 2019 Sheppard et al.
‡S/2019 S 3 — 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 17 077 100 −837,74 166.9 0.249 Norrøn (Mundilfari) 2019 2023 Ashton et al.
‡S/2020 S 7 — 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 17 394 000 −861,25 161.4 0.500 Norrøn (Mundilfari) 2020 2023 Ashton et al.
♦S/2004 S 31 — 15.6 ≈ 5 ≈ 0,065 17 497 200 +866,09 48.1 0.159 Inuittisk (Siarnaq) 2004 2019 Sheppard et al.
XXVIII Erriapus /ɛriˈæpəs/
 
 13.7 ≈ 10 ≈ 0,95 17 507 000 +871,09 37.1 0.476 Gallisk 2000 2000 Gladman et al.
XLVII ‡Skoll /ˈskɒl/
 
 15.4 ≈ 5 ≈ 0,11 17 623 700 −878,38 159.4 0.463 Norrøn (Mundilfari) 2006 2006 Sheppard et al.
LII Tarqeq /ˈtɑːrkeɪk/
 
 14.8 ≈ 7 ≈ 0,18 17 751 000 +884,99 48.7 0.143 Inuittisk (Siarnaq) 2007 2007 Sheppard et al.
♦ S/2019 S 14 — 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 17 853 200 +893,15 46.2 0.172 Inuittisk (Siarnaq) 2019 2023 Ashton et al.
‡S/2020 S 2 — 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 17 869 000 −897,59 170.7 0.152 Norrøn (Mundilfari) 2020 2023 Ashton et al.
XXIX Siarnaq /ˈsiːɑːrnək/
 
 10.6 39.3 ≈ 32 17 881 100 +895,58 47.8 0.309 Inuittisk (Siarnaq) 2000 2000 Gladman et al.
‡S/2019 S 4 — 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 17 951 800 −903,89 170.1 0.408 Norrøn (Mundilfari) 2019 2023 Ashton et al.
♦S/2020 S 3 — 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 18 057 200 +908,19 46.0 0.142 Inuittisk (Siarnaq) 2020 2023 Ashton et al.
‡S/2004 S 41 — 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 18 095 000 −914,62 165.7 0.301 Norrøn (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
♦S/2019 S 6 — 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 18 205 500 +919,71 46.4 0.120 Inuittisk (Siarnaq) 2019 2023 Ashton et al.
XXI Tarvos /ˈtɑːrvəs/
 
 13.1 ≈ 15 ≈ 2,1 18 215 600 +926,43 37.8 0.522 Gallisk 2000 2000 Gladman et al.
♣S/2020 S 4 — 17.0 ≈ 3 ≈ 0,014 18 236 000 +926,96 40.1 0.495 Gallisk 2020 2023 Ashton et al.
‡S/2004 S 42 — 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 18 240 800 −925,91 165.7 0.157 Norrøn (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
XLIV ‡Hyrrokkin /hɪˈrɒkən/
 
 14.3 ≈ 8 ≈ 0,38 18 341 000 −931,90 149.9 0.336 Norrøn (low-inclination) 2004 2005 Sheppard et al.
LI ‡Greip /ˈɡreɪp/
 
 15.3 ≈ 5 ≈ 0,11 18 379 800 −937,00 174.2 0.317 Norrøn (Phoebe) 2006 2006 Sheppard et al.
♦S/2020 S 5 — 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 18 391 400 +933,89 48.2 0.220 Inuittisk (Siarnaq) 2020 2023 Ashton et al.
‡S/2004 S 13 — 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 18 453 300 −942,57 169.0 0.265 Norrøn (Mundilfari) 2004 2005 Sheppard et al.
‡S/2007 S 6 — 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 18 544 900 −949,50 166.5 0.169 Norrøn (Mundilfari) 2007 2023 Sheppard et al.
XXV ‡Mundilfari /mʊndəlˈværi/
 
 14.6 ≈ 7 ≈ 0,27 18 588 100 −952,86 167.1 0.212 Norrøn (Mundilfari) 2000 2000 Gladman et al.
‡S/2006 S 1 — 15.6 ≈ 5 ≈ 0,065 18 746 200 −964,24 156.0 0.105 Norrøn (Kari) 2006 2006 Sheppard et al.
‡S/2004 S 43 — 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 18 935 000 −980,08 171.1 0.432 Norrøn (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
‡S/2006 S 10 — 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 18 979 900 −983,14 161.6 0.151 Norrøn (Mundilfari) 2006 2023 Sheppard et al.
‡S/2019 S 5 — 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 19 090 400 −991,44 158.8 0.216 Norrøn (Mundilfari) 2019 2023 Ashton et al.
LIV ‡Gridr /ˈɡriːðər/ 15.8 ≈ 4 ≈ 0,065 19 250 900 −1 004,75 163.9 0.187 Norrøn (Mundilfari) 2004 2019 Sheppard et al.
XXXVIII ‡Bergelmir /bɛərˈjɛlmɪər/
 
 15.2 ≈ 5 ≈ 0,11 19 268 400 −1 005,53 158.8 0.145 Norrøn (Mundilfari) 2004 2005 Sheppard et al.
L ‡Jarnsaxa /jɑːrnˈsæksə/ 15.6 ≈ 6 ≈ 0,065 19 273 200 −1 006,46 163.0 0.218 Norrøn (Mundilfari) 2006 2006 Sheppard et al.
XXXI ‡Narvi /ˈnɑːrvi/
 
 14.5 ≈ 7 ≈ 0,27 19 285 600 −1 003,95 142.2 0.441 Norrøn (low-inclination) 2003 2003 Sheppard et al.
XXIII ‡Suttungr /ˈsʊtʊŋɡər/
 
 14.6 ≈ 7 ≈ 0,27 19 392 000 −1 016,70 175.7 0.116 Norrøn (Phoebe) 2000 2000 Gladman et al.
‡S/2004 S 44 — 15.8 ≈ 5 ≈ 0,065 19 515 400 −1 026,16 167.7 0.129 Norrøn (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
♣S/2006 S 12 — 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 19 569 800 +1 035,06 38.6 0.542 Gallisk[k] 2006 2023 Sheppard et al.
‡S/2007 S 3 — 15.7 ≈ 5 ≈ 0,065 19 614 000 −1 034,45 173.8 0.150 Norrøn (Phoebe) 2007 2007 Sheppard et al.
‡S/2004 S 45 — 16.0 ≈ 4 ≈ 0,034 19 693 600 −1 038,70 154.0 0.551 Norønn (Kari) 2004 2023 Sheppard et al.
XLIII ‡Hati /ˈhɑːti/
 
 15.4 ≈ 5 ≈ 0,11 19 695 400 −1 040,05 165.4 0.372 Norønn (Mundilfari) 2004 2005 Sheppard et al.
‡S/2004 S 17 — 16.0 ≈ 4 ≈ 0,034 19 699 300 −1 040,86 167.9 0.162 Norrøn (Mundilfari) 2004 2005 Sheppard et al.
‡S/2006 S 11 — 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 19 711 900 −1 042,29 174.1 0.143 Norrøn (Phoebe) 2004 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 12 — 15.9 ≈ 4 ≈ 0,034 19 801 200 −1 048,57 164.7 0.337 Norse group (Mundilfari) 2004 2005 Sheppard et al.
LIX Mal:Hid ‡Eggther /ˈɛɡθɛər/ 15.4 ≈ 6 ≈ 0,11 19 843 900 −1 052,32 165.0 0.157 Norse group (Mundilfari) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2006 S 13 — 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 19 953 800 −1 060,63 162.0 0.313 Norse group (Mundilfari) 2006 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2007 S 9 — 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 20 174 600 −1 078,07 159.3 0.360 Norse group (Mundilfari) 2007 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 7 — 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 20 184 900 −1 080,58 174.2 0.232 Norse group (Phoebe) 2019 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 8 — 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 20 286 700 −1 088,87 172.8 0.311 Norse group (Phoebe) 2019 2023 Ashton et al.
XL Mal:Hid ‡Farbauti /fɑːrˈbaʊti/ 15.8 ≈ 5 ≈ 0,065 20 290 500 −1 087,26 156.2 0.249 Norse group (Kari) 2004 2005 Sheppard et al.
XXX Mal:Hid ‡Thrymr /ˈθrɪmər/
 
 14.3 ≈ 8 ≈ 0,38 20 330 900 −1 092,17 175.0 0.467 Norse group (Phoebe) 2000 2000 Gladman et al.
XXXIX Mal:Hid ‡Bestla /ˈbɛstlə/
 
 14.6 ≈ 7 ≈ 0,27 20 338 300 −1 087,17 138.3 0.486 Norse group (low-inclination) 2004 2005 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 9 — 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 20 358 800 −1 093,09 159.5 0.433 Norse group (Mundilfari) 2019 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 46 — 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 20 513 100 −1 107,59 177.2 0.249 Norse group (Phoebe) 2004 2023 Sheppard et al.
LV Mal:Hid ‡Angrboda /ˈɑːŋɡərboʊðə/ 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 20 591 200 −1 114,06 177.7 0.216 Norse group (Phoebe) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 11 — 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 20 663 600 −1 115,00 144.6 0.513 Norse group (low-inclination) 2019 2023 Ashton et al.
XXXVI Mal:Hid ‡Aegir /ˈaɪ.ɪər/ 15.5 ≈ 6 ≈ 0,065 20 664 700 −1 119,34 166.1 0.255 Norse group (Mundilfari) 2004 2005 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 10 — 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 20 700 500 −1 121,99 163.9 0.248 Norse group (Mundilfari) 2019 2023 Ashton et al.
LXI Mal:Hid ‡Beli /ˈbiːli/ 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 20 703 800 −1 121,74 158.9 0.087 Norse group (Mundilfari) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 12 — 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 20 894 700 −1 138,02 167.1 0.475 Norse group (Mundilfari) 2019 2023 Ashton et al.
LVII Mal:Hid ‡Gerd /ˈjɛərð/ 15.9 ≈ 4 ≈ 0,034 20 948 500 −1 142,97 174.4 0.518 Norse group (Phoebe) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 13 — 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 20 964 300 −1 144,79 177.3 0.318 Norse group (Phoebe) 2019 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2006 S 14 — 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 21 062 100 −1 152,67 166.7 0.060 Norse group (Mundilfari) 2006 2023 Sheppard et al.
LXII Mal:Hid ‡Gunnlod /ˈɡʊnlɒð/ 15.6 ≈ 4 ≈ 0,065 21 141 100 −1 157,97 160.3 0.251 Norse group (Mundilfari) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 15 — 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 21 190 300 −1 161,60 157.8 0.257 Norse group (Mundilfari) 2019 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 6 — 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 21 254 200 −1 167,94 166.9 0.480 Norse group (Mundilfari) 2020 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 7 — 15.6 ≈ 5 ≈ 0,065 21 328 200 −1 173,93 164.9 0.511 Norse group (Mundilfari) 2004 2005 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2006 S 3 — 15.6 ≈ 5 ≈ 0,065 21 353 300 −1 174,78 156.1 0.432 Norse group (Kari) 2006 2006 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2005 S 5 — 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 21 366 100 −1 177,82 169.5 0.588 Norse group (Mundilfari) 2005 2023 Sheppard et al.
LVI Mal:Hid ‡Skrymir /ˈskrɪmɪər/ 15.6 ≈ 4 ≈ 0,065 21 447 600 −1 185,10 175.6 0.437 Norse group (Phoebe) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2006 S 16 — 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 21 720 600 −1 207,52 164.1 0.204 Norse group (Mundilfari) 2006 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2006 S 15 — 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 21 799 400 −1 213,96 161.1 0.117 Norse group (Mundilfari) 2006 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 28 — 15.8 ≈ 5 ≈ 0,065 21 865 900 −1 220,69 167.9 0.159 Norse group (Mundilfari) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 8 — 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 21 966 600 −1 228,11 161.8 0.252 Norse group (Mundilfari) 2020 2023 Ashton et al.
LXV Mal:Hid ‡Alvaldi /ɔːlˈvɔːldi/ 15.6 ≈ 6 ≈ 0,065 21 994 200 −1 232,18 177.4 0.238 Norse group (Phoebe) 2004 2019 Sheppard et al.
XLV Mal:Hid ‡Kari /ˈkɑːri/
 
 14.5 ≈ 6 ≈ 0,27 22 032 800 −1 231,19 153.0 0.469 Norse group (Kari) 2006 2006 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 48 — 16.0 ≈ 4 ≈ 0,034 22 136 800 −1 242,41 161.9 0.374 Norse group (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
LXVI Mal:Hid ‡Geirrod /ˈjeɪrɒd/ 15.9 ≈ 4 ≈ 0,034 22 260 000 −1 251,15 154.3 0.539 Norse group (Kari) 2004 2019 Sheppard et al.
XLI Mal:Hid ‡Fenrir /ˈfɛnrɪər/ 15.9 ≈ 4 ≈ 0,034 22 330 000 −1 260,19 164.5 0.137 Norse group (Mundilfari) 2004 2005 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 50 — 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 22 346 000 −1 260,44 164.0 0.450 Norse group (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2006 S 17 — 16.0 ≈ 4 ≈ 0,034 22 384 100 −1 264,51 168.7 0.425 Norse group (Mundilfari) 2006 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 49 — 16.0 ≈ 4 ≈ 0,034 22 399 800 −1 264,25 159.7 0.453 Norse group (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 17 — 15.9 ≈ 4 ≈ 0,034 22 724 000 −1 291,39 155.5 0.546 Norse group (Kari) 2019 2023 Ashton et al.
XLVIII Mal:Hid ‡Surtur /ˈsɜːrtər/ 15.8 ≈ 6 ≈ 0,065 22 745 700 −1 295,60 168.4 0.448 Norse group (Mundilfari) 2006 2006 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2006 S 18 — 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 22 760 700 −1 298,40 169.5 0.131 Norse group (Mundilfari) 2006 2023 Sheppard et al.
XLVI Mal:Hid ‡Loge /ˈlɔɪ.eɪ/
 
 15.4 ≈ 5 ≈ 0,11 22 919 200 −1 311,80 168.1 0.191 Norse group (Mundilfari) 2006 2006 Sheppard et al.
XIX Mal:Hid ‡Ymir /ˈiːmɪər/
 
 12.4 ≈ 19 ≈ 5,6 22 954 500 −1 315,08 172.3 0.338 Norse group (Phoebe) 2000 2000 Gladman et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 19 — 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 23 044 700 −1 317,83 151.8 0.458 Norse group (Kari) 2019 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 18 — 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 23 140 700 −1 327,06 154.6 0.509 Norse group (Kari) 2019 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 21 — 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 23 159 300 −1 328,58 153.2 0.394 Norse group (Kari) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 39 — 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 23 192 200 −1 335,88 165.9 0.101 Norse group (Mundilfari) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 16 — 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 23 264 100 −1 340,93 162.0 0.250 Norse group (Mundilfari) 2019 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 53 — 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 23 279 800 −1 342,44 162.6 0.240 Norse group (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ♣S/2004 S 24 — 16.0 ≈ 4 ≈ 0,034 23 339 000 +1 341,34 37.4 0.071 Gallic group[l] 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 36 — 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 23 390 300 −1 349,37 153.3 0.625 Norse group (Kari) 2004 2019 Sheppard et al.
LXIII Mal:Hid ‡Thiazzi /θiˈætsi/ 15.9 ≈ 4 ≈ 0,034 23 579 000 −1 366,69 158.8 0.512 Norse group (Mundilfari) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 20 — 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 23 679 600 −1 375,53 156.1 0.354 Norse group (Kari) 2019 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2006 S 19 — 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 23 801 100 −1 389,33 175.5 0.467 Norse group (Phoebe) 2006 2023 Sheppard et al.
LXIV Mal:Hid ‡S/2004 S 34 — 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 24 144 900 −1 420,80 168.3 0.280 Norse group (Mundilfari) 2004 2019 Sheppard et al.
XLII Mal:Hid ‡Fornjot /ˈfɔːrnjɒt/
 
 15.1 ≈ 6 ≈ 0,11 24 936 700 −1 494,11 170.0 0.213 Norse group (Mundilfari) 2004 2005 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 51 — 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 25 208 000 −1 519,41 171.2 0.201 Norse group (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 10 — 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 25 314 700 −1 527,21 165.6 0.296 Norse group (Mundilfari) 2020 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 9 — 16.0 ≈ 4 ≈ 0,034 25 408 500 −1 532,65 161.4 0.531 Norse group (Mundilfari) 2020 2023 Ashton et al.
LVIII Mal:Hid ‡S/2004 S 26 — 15.7 ≈ 5 ≈ 0,065 26 098 700 −1 603,99 173.0 0.147 Norse group (Phoebe) 2004 2019 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 21 — 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 26 439 500 −1 636,37 171.9 0.155 Norse group (Mundilfari) 2019 2023 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 52 — 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 26 446 800 −1 633,87 165.3 0.292 Norse group (Mundilfari) 2004 2023 Sheppard et al.
Mal:Hid ♦S/2019 S 22 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 11 280 600 +447,31 45.682 0.422 Inuit group (Kiviuq) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2019 S 23 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 11 288 800 +447,8 49.803 0.153 Inuit group (Kiviuq) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2019 S 26 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 11 401 300 +454,51 50.835 0.31 Inuit group (Kiviuq) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2019 S 32 ― 15.7 ≈ 5 ≈ 0,065 17 712 200 +880,08 47.087 0.371 Inuit group (Siarnaq) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 35 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 18 429 200 −934,06 157.975 0.613 Norse group (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 37 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 19 980 000 −1 054,4 144.12 0.402 Norse group (low-inclination) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 41 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 24 773 800 −1 455,81 158.656 0.222 Norse group (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 44 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 26 083 200 −1 572,74 168.882 0.593 Norse group (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2020 S 11 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 11 298 100 +448,35 49.385 0.373 Inuit group (Kiviuq) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2020 S 12 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 11 330 300 +450,27 51.123 0.186 Inuit group (Kiviuq) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2020 S 13 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 11 402 800 +454,6 45.394 0.468 Inuit group (Kiviuq) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 16 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 17 123 200 −836,55 166.557 0.37 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 17 ― 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 17 080 300 −833,41 146.945 0.418 Norse group (low-inclination) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2020 S 19 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 17 871 400 +891,98 48.209 0.102 Inuit group (Siarnaq) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 20 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 18 133 100 −911,64 172.299 0.142 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 22 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 19 230 200 −995,61 158.468 0.078 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 23 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 19 589 700 −1 023,66 166.914 0.085 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 24 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 20 633 100 −1 106,53 159.662 0.223 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 30 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 21 351 300 −1 164,79 153.759 0.605 Norse group (Kari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 31 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 22 892 500 −1 293,17 166.316 0.232 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 33 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 23 430 100 −1 338,98 164.295 0.474 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 34 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 22 873 000 −1 291,52 160.899 0.1 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 38 ― 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 23 609 000 −1 354,35 161.357 0.521 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 39 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 24 697 100 −1 449,05 161.172 0.385 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 41 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 25 397 200 −1 511,1 163.88 0.353 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 42 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 24 750 100 −1 453,72 158.136 0.546 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 43 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 26 232 300 −1 586,24 167.016 0.194 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 44 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 28 043 800 −1 753,36 169.283 0.231 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2023 S 1 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 11 207 800 +442,99 52.37 0.373 Inuit group (Kiviuq) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2023 S 2 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 11 310 900 +449,12 47.595 0.228 Inuit group (Kiviuq) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2023 S 3 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 17 617 600 +873,04 45.309 0.321 Inuit group (Siarnaq) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 5 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 25 010 600 −1 476,73 164.16 0.636 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2023 S 6 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 11 090 800 +436,07 46.11 0.471 Inuit group (Kiviuq) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2023 S 7 ― 15.9 ≈ 4 ≈ 0,034 11 725 400 +474,03 45.881 0.219 Inuit group (Kiviuq) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 8 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 14 327 600 −640,29 165.179 0.12 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 9 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 15 108 800 −693,36 172.174 0.262 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 10 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 15 426 700 −715,36 161.587 0.27 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 13 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 16 343 300 −780,05 170.201 0.21 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 16 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 17 246 200 −845,58 160.32 0.233 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♣S/2023 S 17 ― 17.1 ≈ 3 ≈ 0,014 17 340 200 +852,5 33.838 0.569 Gallic group 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♣S/2023 S 18 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 17 229 200 +844,33 38.536 0.508 Gallic group 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2023 S 19 ― 17.0 ≈ 3 ≈ 0,014 17 464 000 +861,64 48.237 0.056 Inuit group (Siarnaq) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 20 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 18 004 000 −901,92 134.555 0.263 Norse group (low-inclination) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 21 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 18 624 800 −948,97 159.018 0.062 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2023 S 22 ― 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 18 428 000 +933,97 46.994 0.357 Inuit group (Siarnaq) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 23 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 19 212 500 −994,23 165.016 0.411 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 24 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 19 340 900 −1 004,22 169.272 0.299 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 25 ― 17.0 ≈ 3 ≈ 0,014 19 736 100 −1 035,16 164.67 0.336 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 27 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 19 613 700 −1 025,54 149.055 0.558 Norse group (low-inclination) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 29 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 20 783 300 −1 118,63 170.814 0.105 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 30 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 21 318 800 −1 162,14 143.473 0.277 Norse group (low-inclination) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 32 ― 17.2 ≈ 2 ≈ 0,004 21 035 300 −1 139,03 169.604 0.113 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 33 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 20 754 100 −1 116,27 153.107 0.675 Norse group (Kari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 34 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 21 370 100 −1 166,33 167.752 0.482 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 42 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 22 403 800 −1 251,98 167.015 0.082 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 43 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 23 496 200 −1 344,65 168.412 0.274 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 45 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 23 419 900 −1 338,11 152.634 0.692 Norse group (Kari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 46 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 25 366 500 −1 508,36 145.766 0.427 Norse group (low-inclination) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 47 ― 17.0 ≈ 3 ≈ 0,014 26 653 400 −1 624,59 161.795 0.114 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 49 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 22 042 000 −1 221,77 171.819 0.058 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 50 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 17 611 300 −872,57 170.267 0.174 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 28 ― 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 17 684 100 −877,99 156.439 0.178 Norse group (Kari) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 30 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 17 828 600 −888,77 168.838 0.1 Norse group (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 36 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 20 076 300 −1 062,04 166.966 0.168 Norse group (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 38 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 22 356 200 −1 247,99 159.767 0.424 Norse group (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2019 S 39 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 24 139 800 −1 400,28 172.239 0.104 Norse group (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 14 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 16 078 400 −761,16 163.832 0.369 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♣S/2020 S 15 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 16 835 100 +815,52 35.445 0.385 Gallic group 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 18 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 17 780 100 −885,15 167.764 0.167 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 21 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 18 638 400 −950,01 169.07 0.315 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 25 ― 17.0 ≈ 3 ≈ 0,014 20 748 900 −1 115,85 169.273 0.343 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 28 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 22 512 300 −1 261,08 166.014 0.43 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 29 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 21 938 200 −1 213,16 166.457 0.053 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 32 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 21 397 500 −1 168,58 171.286 0.471 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 35 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 23 277 200 −1 325,9 175.062 0.173 Norse group (Phoebe) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 36 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 23 272 100 −1 325,46 168.893 0.339 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 37 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 23 229 500 −1 321,82 177.272 0.284 Norse group (Phoebe) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2020 S 40 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 23 311 800 −1 328,86 165.129 0.374 Norse group (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 4 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 17 945 800 −897,55 167.41 0.292 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 11 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 15 041 200 −688,71 171.366 0.312 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 12 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 15 806 900 −741,97 165.956 0.656 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 14 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 17 170 800 −840,04 168.144 0.524 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 15 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 17 560 100 −868,77 157.984 0.512 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 26 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 20 308 700 −1 080,53 166.263 0.275 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 28 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 20 032 700 −1 058,58 171.843 0.588 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 31 ― 17.0 ≈ 3 ≈ 0,014 21 210 600 −1 153,31 160.633 0.175 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 35 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 21 972 400 −1 215,99 168.311 0.107 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 36 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 21 856 400 −1 206,38 164.444 0.278 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 37 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 21 949 400 −1 214,09 175.394 0.247 Norse group (Phoebe) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 38 ― 17.0 ≈ 3 ≈ 0,014 21 849 300 −1 205,78 167.694 0.317 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 39 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 22 078 600 −1 224,82 167.444 0.056 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 40 ― 16.9 ≈ 3 ≈ 0,014 22 318 600 −1 244,84 166.818 0.259 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 41 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 22 335 800 −1 246,28 172.707 0.188 Norse group (Phoebe) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 44 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 26 287 700 −1 591,27 167.695 0.465 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ‡S/2023 S 48 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 20 439 300 −1 090,97 169.407 0.068 Norse group (Mundilfari) 2023 2025 Ashton et al.
Mal:Hid ♦S/2004 S 54 ― 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 11 265 600 +446,42 48.172 0.417 Inuit group (Kiviuq) 2004 2025 Sheppard et al.
Mal:Hid ♦S/2004 S 55 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 11 319 500 +449,63 51.448 0.18 Inuit group (Kiviuq) 2004 2025 Sheppard et al.
Mal:Hid ‡S/2004 S 56 ― 15.8 ≈ 5 ≈ 0,065 13 661 000 −596,13 162.591 0.358 Norse group (Mundilfari) 2004 2025 Sheppard et al.
‡S/2004 S 57 ― 16.2 ≈ 4 ≈ 0,034 18 119 300 −910,59 170.316 0.239 Norrøn (Mundilfari) 2004 2025 Sheppard et al.
♦S/2004 S 58 ― 15.8 ≈ 5 ≈ 0,065 18 170 500 +914,46 44.023 0.135 Inuittisk (Siarnaq) 2004 2025 Sheppard et al.
‡S/2004 S 59 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 19 099 100 −985,45 170.447 0.291 Norrøn (Mundilfari) 2004 2025 Sheppard et al.
‡S/2004 S 60 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 19 420 700 −1 010,44 172.884 0.28 Norrøn (Phoebe) 2004 2025 Sheppard et al.
‡S/2004 S 61 ― 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 20 893 400 −1 127,53 170.373 0.495 Norrøn (Mundilfari) 2004 2025 Sheppard et al.
♦S/2005 S 6 ― 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 17 931 200 +896,45 50.394 0.099 Inuittisk (Siarnaq) 2005 2025 Sheppard et al.
♣S/2005 S 7 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 18 734 500 +957,36 34.313 0.436 Gallisk 2005 2025 Sheppard et al.
‡S/2006 S 21 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 15 047 400 −689,14 169.427 0.174 Norrøn (Mundilfari) 2006 2025 Sheppard et al.
‡S/2006 S 22 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 15 139 000 −695,44 170.673 0.231 Norønn (Mundilfari) 2006 2025 Sheppard et al.
♦ S/2006 S 23 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 18 176 200 +914,89 42.055 0.238 Inuittisk (Siarnaq) 2006 2025 Sheppard et al.
‡ S/2006 S 24 ― 16.8 ≈ 3 ≈ 0,014 18 143 200 −912,4 165.853 0.317 Norrøn (Mundilfari) 2006 2025 Sheppard et al.
‡ S/2006 S 25 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 18 384 900 −930,69 154.728 0.275 Norrøn (Kari) 2006 2025 Sheppard et al.
‡S/2006 S 26 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 18 655 900 −951,35 173.641 0.22 Norrøn (Phoebe) 2006 2025 Sheppard et al.
‡S/2006 S 27 ― 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 19 422 100 −1 010,55 171.276 0.16 Norrøn (Mundilfari) 2006 2025 Sheppard et al.
‡S/2006 S 28 ― 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 22 361 800 −1 248,46 174.973 0.234 Nortøn (Phoebe) 2006 2025 Sheppard et al.
‡ S/2006 S 29 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 25 925 400 −1 558,48 157.724 0.163 Norrøn (Mundilfari) 2006 2025 Sheppard et al.
♦ S/2007 S 10 ― 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 11 380 300 +453,26 40.191 0.532 Inuittisk (Kiviuq) 2007 2025 Sheppard et al.
♣ S/2007 S 11 ― 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 17 602 900 +871,95 38.019 0.417 Gallisk 2007 2025 Sheppard et al.
♦ S/2019 S 24 ― 16.1 ≈ 4 ≈ 0,034 11 361 100 +452,11 44.542 0.478 Inuittisk (Kiviuq) 2019 2025 Ashton et al.
♦ S/2019 S 25 ― 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 11 306 800 +448,87 49.813 0.23 Inuittisk (Kiviuq) 2019 2025 Ashton et al.
‡ S/2019 S 27 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 16 179 300 −768,34 166.034 0.411 Norrøn (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
♣ S/2019 S 29 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 17 345 000 +852,85 36.75 0.401 Gallisk 2019 2025 Ashton et al.
♣ S/2019 S 31 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 17 791 000 +885,96 38.476 0.594 Gallisk 2019 2025 Ashton et al.
‡S/2019 S 33 ― 16.3 ≈ 4 ≈ 0,034 18 930 200 −972,41 171.08 0.278 Norrøn (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
♣ S/2019 S 34 ― 16.7 ≈ 3 ≈ 0,014 18 317 400 +925,57 33.608 0.644 Gallisk 2019 2025 Ashton et al.
‡S/2019 S 40 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 24 549 100 −1 436,04 163.143 0.06 Norrøn (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
‡S/2019 S 42 ― 15.9 ≈ 4 ≈ 0,034 23 850 100 −1 375,15 162.502 0.168 Norrøn (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
‡S/2019 S 43 ― 16.5 ≈ 3 ≈ 0,014 27 185 300 −1 673,46 168.322 0.228 Norrøn (Mundilfari) 2019 2025 Ashton et al.
‡S/2020 S 26 ― 16.6 ≈ 3 ≈ 0,014 21 541 200 −1 180,37 159.327 0.292 Norrøn (Mundilfari) 2020 2025 Ashton et al.
‡S/2020 S 27 ― 16.4 ≈ 3 ≈ 0,014 21 656 900 −1 189,9 143.151 0.126 Norrøn (low-inclination) 2020 2025 Ashton et al.

Ubekreftede måner

rediger

To måner ble hevdet oppdaget av astronomer, men ble aldri sett igjen av andre. Begge ble sagt å gå i bane mellom Titan og Hyperion.[18]

Tre objekter som ble observert av Cassini-Huygens har ikke blitt bekreftet som faste legemer. Det er foreløpig uklart om de er satellitter eller vedvarende klumper i F-ringen.[L 10]

Navn Bilde Diameter (km) Store
halvakse (km)[L 26] 		Omløps-
periode (d)[L 26] 		Posisjon Oppdaget år
S/2004 S 6   ≈ 3–5 ≈ 140 130 +0,61801 usikre objekter rundt F-ringen 2004
S/2004 S 3/
S/2004 S 4[m]		   ≈ 3−5 ≈ 140 300 ≈ +0,619 2004

Noter og referanser

rediger
Noter
  1. ^ Massen til ringene tilsvarer omtrent massen til Mimas.[L 2] Den samlede massen til Janus, Hyperion og Phoebe – de mest massive av de gjenværende månene – er omtrent en tredjedel av det. Den totale massen til ringene og småmånene er omtrent 5,5×1019 kg.
  2. ^ Inktomi var en gang kjent som «splattet»[16]
  3. ^ De fotometriske fargene kan brukes som en tilnærming til den kjemiske sammensetningen av satellittenes overflater
  4. ^ A confirmed moon is given a permanent designation by the IAU consisting of a name and a Roman numeral.[10] The eight moons that were known before 1850 are numbered in order of their distance from Saturn; the rest are numbered in the order by which they received their permanent designations. Many small moons have not yet received a permanent designation.
  5. ^ Absolute magnitudes of regular satellites are calculated from their mean diameters and geometric albedos given in NASA's Saturnian Satellite Fact Sheet.[11] Absolute magnitude estimates for some small inner moons are not available as they do not have measured geometric albedos. Absolute magnitudes of irregular satellites were taken from the Minor Planet Center's Natural Satellites Ephemeris Service.Calculations were made with NASA/JPL's Asteroid Size Estimator.
  6. ^ The diameters and dimensions of the small inner moons, from Pan to Helene, are taken from Thomas et al., 2020, Table 1. Diameters and dimensions of Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Iapetus, and Phoebe are from Thomas 2010, Table 1. Diameters of Siarnaq and Albiorix are from Grav et al., 2015, Table 3. The approximate sizes of all other irregular satellites are calculated from their absolute magnitudes with an assumed geometric albedo of 0.04.
  7. ^ Masses of the large round moons, including Hyperion, Phoebe, and Helene, were taken from Jacobson et al., 2022, Table 5. Masses of Atlas, Prometheus, Pandora, Epimetheus, and Janus were taken from Lainey et al., 2023, Table 1. Masses of Pan, Daphnis, Aegaeon, Methone, and Pallene were taken from Thomas et al., 2020, Table 2. Masses of other regular satellites were calculated by multiplying their volumes with an assumed density of 500 kg/m3 (0.5 g/cm3), while masses of irregular satellites were calculated with an assumed density of 1000 kg/m3 (1.0 g/cm3).
  8. ^ Negative orbital periods indicate a retrograde orbit around Saturn (opposite to the planet's rotation). Orbital periods of irregular satellites may not directly correlate with their semi-major axes due to perturbations.
  9. ^ Orbital inclinations of regular satellites and Phoebe are with respect to their Laplace planes. Orbital inclinations of irregular satellites are with respect to the ecliptic.
  10. ^ The moon has a similar inclination, but a significantly different semi-major axis. Therefore, it is uncertain whether it comes from the same parent body as the rest of the Inuit group.
  11. ^ Sheppard et al. suggested in 2023 that the moon's identification with the Gallic group is uncertain, but a study from Ashton et al considers it Gallic and associated with Albiorix, unlike S/2004 S 24.
  12. ^ The moon has a similar inclination, but a significantly larger semi-major axis.
  13. ^ S/2004 S4 var sannsynligvis en forbigående klump – den har ikke blitt sett siden ble oppdaget første gangen.[L 10]
Litteraturhenvisninger
  1. ^ a b c Porco (2009)
  2. ^ a b Esposito (2002), s. 1 741–1 783
  3. ^ a b c d e f Tiscareno (2008), s. 1 083–1 091
  4. ^ a b c d Van Helden (1994), s. 1–2
  5. ^ Bond (1848), s. 1–2
  6. ^ a b Lassell (1848), s. 195–197
  7. ^ a b Pickering (1899), s. 274–276
  8. ^ a b Fountain (1977), s. 915–917
  9. ^ a b c d e Uralskaya (1998), s. 249–253
  10. ^ a b c d e Porco (2005), s. 1 226–1 236
  11. ^ IAUC (2007)
  12. ^ a b c d Jones (2008), s. 1 380–1 384
  13. ^ a b c IAUC (2009)
  14. ^ a b c d e f g h i Jewitt (2007), s. 261–295
  15. ^ a b c d e f Gladman (2001), s. 1 631–1 660
  16. ^ IAUC (2006)
  17. ^ IAUC (2007)
  18. ^ a b c d e f g h i j Grav (2007), s. 267–285
  19. ^ a b Thomas (2010), s. 395–401
  20. ^ a b c d e Jacobson (2006), s. 2 520–2 526
  21. ^ a b c Porco (2007), s. 1602–1607
  22. ^ a b Tiscareno (2006), s. 648–650
  23. ^ a b Sremcevic (2007), s. 1 019–1 021
  24. ^ Murray (2008), s. 739–744
  25. ^ Hedman (2007), s. 653–656
  26. ^ a b c d e Spitale (2006), s. 692–710
  27. ^ a b c d e f Thomas (2007), s. 573–584
  28. ^ a b c d e f g h Moore (2004), s. 421–443
  29. ^ a b c d e f g Porco (2006), s. 1 393–1 401
  30. ^ Pontius (2006), s. A09214
  31. ^ a b Wagner (2009), s. 2 142
  32. ^ a b c Schenk2009, s. 2 465
  33. ^ Tiscareno (2010), s. L14205
  34. ^ a b c d Wagner (2008), s. 1 930
  35. ^ Schenk (2009)
  36. ^ a b c d Porco (2005), s. 159–168
  37. ^ a b Lopes (2007), s. 395–412
  38. ^ Lorenz (2006), s. 724–727
  39. ^ Stofan (2007), s. 61–64
  40. ^ a b c d e Thomas (2007), s. 50–53
  41. ^ Thomas (1995), s. 128–148
  42. ^ a b c d e Porco (2005), s. 1 237–1 242
  43. ^ a b c Verbiscer (2009), s. 1 098–1 100
  44. ^ Denk (2009), s. 435–439
  45. ^ Spencer (2009), s. 432–435
  46. ^ Giese (2006), s. 1 156–1 166
Øvrige referanser
  1. ^ «Saturn reclaims 'moon king' title with 62 newfound satellites, bringing total to 145». Space.com (på engelsk). 12. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023. 
  2. ^ Rincon, Paul (7. oktober 2019). «Saturn overtakes Jupiter as planet with most moons». BBC News. Besøkt 8. oktober 2019. 
  3. ^ «Solar System Exploration Planets Saturn: Moons: S/2009 S1» (på engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 14. august 2009. Besøkt 20. september 2012. 
  4. ^ Sheppard, Scott S. «The Giant Planet Satellite and Moon Page» (på engelsk). Departament of Terrestrial Magnetism at Carniege Institution for science. Arkivert fra originalen 7. juni 2009. Besøkt 20. september 2012. 
  5. ^ Nemiroff, Robert; Bonnell, Jerry (25. mars 2005). «Huygens Discovers Luna Saturni» (på engelsk). Astronomy Picture of the Day. Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 23. september 2012. 
  6. ^ Baalke, Ron. «Historical Background of Saturn's Rings (1655)» (på engelsk). NASA/JPL. Arkivert fra originalen 23. september 2012. Besøkt 23. september 2012. 
  7. ^ Robert Roy Britt (2004). «Hints of Unseen Moons in Saturn's Rings» (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. februar 2006. Besøkt 28. september 2012. 
  8. ^ Jewitt, David (3. mai 2005). «12 New Moons For Saturn» (på engelsk). University of Hawaii. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 28. september 2012. 
  9. ^ Emily Lakdawalla (3. mai 2005). «Twelve New Moons For Saturn» (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 28. september 2012. 
  10. ^ a b c «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature (på engelsk). USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Arkivert fra originalen 19. august 2006. Besøkt 24. september 2012. 
  11. ^ a b c d Williams, David R. (21. august 2008). «Saturnian Satellite Fact Sheet» (på engelsk). NASA (National Space Science Data Center). Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 24. september 2012. 
  12. ^ Sheppard, Scott S. «Saturn's Known Satellites» (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. mai 2011. Besøkt 24. september 2012. 
  13. ^ «A Small Find Near Equinox» (på engelsk). NASA/JPL. 7. august 2009. Arkivert fra originalen 10. oktober 2009. Besøkt 27. september 2012. 
  14. ^ «Cassini Images Ring Arcs Among Saturn's Moons (Cassini Press Release)» (på engelsk). Ciclops.org. 5. september 2008. Arkivert fra originalen 2. januar 2010. Besøkt 27. september 2012. 
  15. ^ «Rhea:Inktomi» (på engelsk). USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 29. september 2012. 
  16. ^ a b «Rhea's Bright Splat» (på engelsk). CICLOPS. 5. juni 2005. Arkivert fra originalen 29. september 2012. Besøkt 29. september 2012. 
  17. ^ «Titan:Kraken Mare» (på engelsk). USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature. Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 29. september 2012. 
  18. ^ a b c Schlyter, Paul (2009). «Saturn's Ninth and Tenth Moons» (på engelsk). Views of the Solar System (Calvin J. Hamilton). Arkivert fra originalen 22. mai 2010. Besøkt 23. september 2012. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
 Portal:Astronomi


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Saturns_måner&oldid=25049951»