Saturns måner
Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner[1] som går i bane rundt planeten Saturn.[2] 53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1 km i diameter til den enorme Titan som er større enn planeten Merkur. 13 av månene har diametere fra 81 km og oppover.[3][4][L 1] Syv måner er store nok til å være ellipsoider (sanne måner) ettersom de har planetmasser. Dette er Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Titan og Iapetus. Sortert etter størrelse følger de seks månene Hyperion, Phoebe, Janus, Epimetheus, Prometheus og Pandora. Titan er den nest største månen i solsystemet, med en nitrogenrik atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer sjøer av hydrokarboner og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.

24 regulære måner har prograde baner med lav inklinasjon mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en trojansk bane med større måner, to ko-orbitale måner, to gjetermåner for Saturns F-ring, en gjetermåne for A-ringen, to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store Hyperion som er låst i en resonans med Titan, tre alkynoider mellom de store månene Mimas og Enceladus og to måner som går i baner innenfor G-ringen. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske titaner og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske Saturn.
38 irregulære måner har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er retrograde. De er sannsynligvis innfangede småplaneter, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet kollisjonsfamilier etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – inuittiske, galliske og norrøne – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er Phoebe, den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.
Objektene i Saturns ringer varierer i størrelse, fra mikroskopiske til flere hundre meter, og går i sin egne baner rundt planeten.[L 2] Det går en uklar grense mellom månene og disse utallige små, anonyme objektene. Minst 150 småmåner (moonlets) er oppdaget inne i ringene, på grunn av forstyrrelsen de utøver på den omkringliggende materien. Dette antas bare å være et lite utvalg av den totale populasjonen.[L 3]
Oppdagelse og navn
redigerTidlige observasjoner
redigerFør teleskopisk fotografering ble tatt i bruk ble åtte av Saturns måner oppdaget gjennom direkte observasjoner med optiske teleskoper. Saturns største måne, Titan, ble oppdaget i 1655 av Christiaan Huygens som brukte en 57 millimeter objektivlinse på sin egenproduserte refraktor.[5][6] Tethys, Dione, Rhea og Iapetus (også kalt Sidera Lodoicea) ble oppdaget av Giovanni Cassini mellom 1671 og 1684.[L 4] Mimas og Enceladus ble oppdaget av William Herschel i 1789.[L 4] Hyperion ble oppdaget av W.C. Bond, G.P. Bond[L 5] og William Lassell i 1848.[L 6]
Bruken av fotografiske plater med lang eksponeringstid gjorde det mulig å oppdage nye måner. Phoebe ble oppdaget på denne måten av W.H. Pickering i 1899.[L 7] Audouin Dollfus oppdaget Saturns tiende måne i 1966 da ringene ble observert langs kantene nær et jevndøgn.[L 8] Denne fikk senere navnet Janus. To år senere ble det innsett at observasjonene fra 1966 bare kunne forklares hvis en annen satellitt delte bane med Janus.[L 8] Dette objektet var Epimetheus, den ellevte månen til Saturn. Den deler bane med Janus og er det eneste kjente eksempelet på ko-orbitaler i solsystemet.[L 9] I 1980 ble ytterligere tre saturnmåner oppdaget fra bakken og senere bekreftet av Voyager. De er trojanske måner til Dione (Helene) og Tethys (Telesto og Calypso).[L 9]
Observasjoner ved romfartøyer
redigerStudiet av de ytre planetene ble revolusjonert av ubemannede romsonder. Voyagers ankomst til Saturn i 1980–1981 resulterte i oppdagelsen av tre nye måner – Atlas, Prometheus og Pandora – slik at det totale antallet nå var 17.[L 9] I tillegg ble Epimetheus bekreftet adskilt fra Janus. I 1990 ble Pan oppdaget på arkiverte Voyager-bilder.[L 9]
Cassini ankom Saturn sommeren 2004, og oppdaget først tre små indre måner: Methone og Pallene, som befinner seg mellom Mimas og Enceladus, samt den andre Lagrange-månen til Dione, Polydeuces. Den observerte også tre hittil ubekreftede måner i F-ringen.[L 10] I november 2004 kunngjorde Cassini-forskere at strukturen i Saturns ringer indikerer at mange flere måner går i baner innenfor ringene; bare Daphnis er så langt bekreftet visuelt (2005).[7] I 2007 ble Anthe kunngjort.[L 11]
I 2008 observerte Cassini en uttømming av energetiske elektroner i Saturns magnetosfære nær Rhea, som kunne tyde på et tynt ringsystem rundt Saturns nest største måne.[L 12] I mars 2009 ble småmånen Aegaeon rapportert innenfor G-ringen.[L 13] I juli samme år ble S/2009 S 1, den første småmånen i B-ringen, observert.[L 1]
Ytre måner
redigerBedre teleskopteknologi hjalp studiet av Saturns måner, i hovedsak da digitale CCD-enheter erstattet fotografiske plater. Gjennom hele 1900-tallet stod Phoebe alene blant Saturns kjente måner med sin svært uregelmessige baner. Fra 2000 har ytterligere 37 irregulære måner blitt oppdaget med bakkebaserte teleskoper.[L 14]
En undersøkelse som startet sent i 2000 og som ble gjennomført med tre mellomstore teleskoper, fant tretten nye måner med store, eksentriske baner som er høyt inklinert mot både Saturns ekvator og ekliptikken.[L 15] De er trolig fragmenter av større legemer som har blitt fanget av Saturns gravitasjonskraft.[L 14][L 15] I 2005 kunngjorde astronomer som brukte Mauna Kea-observatoriene oppdagelsen av ytterligere tolv små ytre måner.[8][9] I 2006 rapporterte astronomer som brukte Subaru-teleskopet om oppdagelsen av ytterligere ni irregulære måner.[L 16] I april 2007 ble Tarqeq (S/2007 S 1) kunngjort, og i mai samme år ble S/2007 S 2 og S/2007 S 3 rapportert.[L 17]
Navn
redigerUtdypende artikkel: Navngivelse av måner
I 1847 foreslo John Herschel[L 4] navn som er hentet fra mytologiske skikkelser forbundet med romerske guder for jordbruk og innhøsting, Saturn (likestilles med greske Kronos).[L 4] De da kjente syv månene ble oppkalt etter titaner og titanesser – brødre og søstre av Saturn.[L 7] I 1848 foreslo Lassell å kalle Saturns åttende satellitt etter titaneren Hyperion.[L 6] Den niende (oppdaget 1899) ble oppkalt etter titanessen Phoebe, den tiende (oppdaget 1966) etter guden Janus, den ellevte (oppdaget 1977) etter titaneren Epimethevs, og to måner som ble oppdaget i 1980 etter titanerne Atlas og Prometheus.
Da navnene på titanerne var oppbrukt, ble månene oppkalt etter andre skikkelser fra gresk-romersk mytologi eller gigantene fra andre mytologier.[10] Fire andre måner, oppdaget i 1980, ble oppkalt etter henholdsvis Pandora, havgudinnen Telesto – som var datter av titanere, nymfen Kalypso og amasonen Helene. Den neste månen (oppdaget 1990) ble oppkalt etter daimonen Pan. De irregulære månene (unntatt Phoebe), som ble oppdaget i 2000 og senere, er oppkalt etter inuittiske og galliske guder og norrøne iskjemper.[L 18]
Asteroidene 55 Pandora, 106 Dione, 577 Rhea, 1809 Prometheus, 1810 Epimetheus og 4450 Pan har samme navn som Saturnmåner. Månen Calypso og asteroiden 53 Kalypso, såvel som månen Helene og asteroiden 101 Helena, hadde samme navn inntil Den internasjonale astronomiske union (IAU) gjorde staveforskjellene permanente.
Størrelser
redigerTitan utgjør mer enn 96 % av månenes masse. De seks andre planemomånene (ellipsoidale) utgjør omtrent 4 %, mens de resterende 55 månene sammen med ringene utgjør 0,04 %.[a]
Navn | Diameter (km)[L 19] |
Masse (kg)[L 20] |
Baneradius (km)[11] |
Omløpstid (dager)[11] |
---|---|---|---|---|
Mimas | 396 (12 % av månen) |
0,4×1020 (0,05 % av månen) |
185 000 (50 % av månen) |
0,9 (3 % av månen) |
Enceladus | 504 (14 % av månen) |
1,1×1020 (0,2 % av månen) |
238 000 (60 % av månen) |
1,4 (5 % av månen) |
Tethys | 1 062 (30 % av månen) |
6,2×1020 (0,8 % av månen) |
295 000 (80 % av månen) |
1,9 (7 % av månen) |
Dione | 1 123 (32 % av månen) |
11×1020 (1,5 % av månen) |
377 000 (100% av månen) |
2,7 (10 % av månen) |
Rhea | 1 527 (44 % av månen) |
23×1020 (3 % av månen) |
527 000 (140 % av månen) |
4,5 (20 % av månen) |
Titan | 5 150 (148 % av månen) (75 % av Mars) |
1 350×1020 (180 % av månen) |
1 222 000 (320 % av månen) |
16 (60 % av månen) |
Iapetus | 1 470 (42 % av månen) |
18×1020 (2,5 % av månen) |
3 560 000 (930 % av månen) |
79 (290 % av månen) |
Banegrupper
redigerMånene deles inn i ti grupper etter baneegenskapene. Mange av dem, slik som Pan og Daphnis, går i bane innenfor Saturns ringsystem og har omløpsperioder som bare er litt lengre enn planetens rotasjonsperiode.[L 21] De innerste månene og mest regulære satellitter har gjennomsnittlige inklinasjoner som går fra mindre enn en grad til ca. 1,5 grader (unntatt Iapetus som har en inklinasjon på 7,57 grader) og liten eksentrisitet.[12] På den annen side har irregulære måner i de ytterste regionene av Saturns månesystem, spesielt den norrøne gruppe, baneradier på millioner av kilometere og omløpsperioder på flere år. Månene i den norrøne gruppen går også i bane i motsatt retning i forhold til Saturns rotasjon.[L 18]
Ringmåner
redigerUtdypende artikkel: Saturns ringer
Mot slutten av juli 2009 ble en småmåne oppdaget i B-ringen,[L 1] 480 km fra den ytre grensen av ringen. Den ble oppdaget ut ifra skyggen den avga, og ble estimert til å være 300 km i diameter. I motsetning til småmåner i A-ringen (se under), fremkaller ikke disse en «propell»-struktur – sannsynligvis på grunn av tettheten av B-ringen.[13]
I 2006 ble fire småmåner funnet på Cassini-bilder av A-ringen.[L 22] De to større månene Pan og Daphnis i gapet i A-ringen, er tilstrekkelig store til å rydde kontinuerlige gap i ringen.[L 22] En småmåne kan bare rydde to små, delvise gap – ca. 10 km i diameter, i sin umiddelbare nærhet, og danner en formasjon formet som en flypropell.[L 23] Småmånene har diametere fra 40–500 meter i diameter, og er for små til å kunne ses direkte.[L 3]
150 småmåner, som ble oppdaget i 2007, var – med unntak av to utenfor Encke-gapet – begrenset til tre smale striper i A-ringen, mellom 126 750 og 132 000 km fra Saturns sentrum. Hver stripe er ca. tusen kilometer bred – mindre enn 1 % av bredden av Saturns ringer,[L 3] og er relativt uforstyrret av resonanser med større satellitter.[L 3] Småmånene ble sannsynligvis dannet av en oppsmuldret større satellitt.[L 23] Det er anslått at A-ringen inneholder 7–8 000 propellere større enn 0,8 km i størrelse og millioner som er større enn 0,25 km.[L 3]
Lignende småmåner kan ligge i F-ringen.[L 3] Jetstrømmer av materialer kan skyldes kollisjoner mellom småmånene og F-ringen, initiert av perturbasjoner fra den nærliggende lille månen Prometheus. En av de største småmånene i F-ringen kan være det foreløpig ubekreftede objektet S/2004 S 6. F-ringen inneholder også forbigående «vifter» som man tror er et resultat av endra mindre måner, på ca. 1 km i diameter, som går i bane nær F-ringens kjerne.[L 24]
Aegaeon, oppdaget i 2008, ligger innenfor den lyse buen av G-ringen og er fanget i 7:6-resonansen med Mimas.[L 13] Den fullfører syv omløp rundt Saturn samtidig som Mimas fullfører seks. Månen er den største blant populasjonen av legemer som er kilder til støv i denne ringen.[L 25]
Ringgjetere
redigerUtdypende artikkel: Saturns ringer
Gjetermåner går i bane innenfor, eller like utenfor, en planets ringsystem, og de former ringene ved å gi dem skarpe kanter og skape mellomrom mellom dem. Saturns gjetermåner er Pan (Encke-gapet), Daphnis (Keller-gapet), Atlas (A-ringen), Prometheus (F-ringen) og Pandora (F-ringen).[L 10][L 13] De ble sannsynligvis dannet sammen med de ko-orbitale månene som følge av akkresjon av det lettsmuldrende ringmaterialet på allerede eksisterende tettere kjerner. Kjernene med størrelser fra en tredjedel til halvparten av dagens måner kan i seg selv være kollisjonsobjekter som ble dannet når et foreldrelegeme fra ringene ble oppløst.[L 21]
Ko-orbitale
redigerJanus og Epimetheus er ko-orbitale måner,[L 9] med omtrent samme størrelse – Janus er noe større enn Epitmetheus.[L 21] Banene har et par kilometers forskjell i store halvakse, tilstrekkelig nært til at månene vil kollidere hvis de skulle passere hverandre. I stedet gjør de gravitasjonelle vekselvirkningene at de bytter bane hvert fjerde år.[L 26]
Store indre måner
redigerDe innerste store månene går i bane innenfor den tynne E-ringen, sammen med tre mindre måner i Alkynoide-gruppen.
- Mimas er den minste og minst massive av de innerste runde månene,[L 20] selv om massen er tilstrekkelig til å endre banen til Methone.[L 26] Den er merkbart ovalformet etter å ha blitt gjort kortere ved polene og lengre ved ekvator (ca. 20 km) på grunn av effekten Saturns tyngdekraft har på månen.[L 27] Nedslagskrateret Herschel har en diameter på en tredjedel av månens på den førende halvkule.[L 28] Månen har ingen kjent geologisk aktivitet, verken aktiv eller tidligere aktiv, og overflaten domineres av nedslagskratre. De eneste kjente tektoniske formasjonene er noen få bueformede og lineære fordypninger som sannsynligvis ble til under Herschel-nedslaget.[L 28]
- Enceladus er en av de minste av Saturns måner som er sfærisk i formen – bare Mimas er mindre.[L 27] Den er endogent aktiv og det minste kjente legemet i solsystemet som er geologisk aktiv i dag.[L 29] Overflaten er morfologisk variert, med både gamle kratre så vel som glatte områder med få kratre. Mange vidder er oppsprukket og krysses av systemer av lineamenter.[L 29]
- Området rundt sørpolen ble av Cassini funnet å være uvanlig varm og avskåret med et system av sprekker, såkalte «tigerstriper», opp mot 130 km lange. Noen avgir også stråler av vanndamp og støv.[L 29] Strålene danner en stor sky på sørpolen som etterfyller Saturns E-ring og fungerer som hovedkilden til ioner i Saturns magnetosfære.[L 29][L 30] Gassen og støvet frigjøres med en kraft på mer enn 100 kg/s. Enceladus kan ha flytende vann under overflaten på sørpolen,[L 29] og isvulkanismen antas å skyldes en 2:1-resonans med Diona.[L 29] Den rene isen gjør Enceladus til et av de lyseste kjente objektet i solsystemet – den geometriske albedoen er mer enn 140 %.[L 29]
- Tethys er den tredje største av Saturns indre måner.[L 20] Månen har et 400 km bredt nedslagskrater kalt Odysseus på den førende halvkulen og et stort system av kløfter kalt Ithaca Chasma som strekker seg minst 270° rundt månen.[L 28] Ithaca Chasma er konsentrisk med Odysseus, og formasjonene kan være relatert. Tethys synes å ikke ha noen nåværende geologisk aktivitet.
- Et tungt kraterfylt og kupert terreng opptar det meste av overflaten, mens mindre og jevne sletteregioner ligger på motsatt halvkule i forhold til Odysseus.[L 28] Slettene inneholder færre kratre og er tilsynelatende yngre. En skarp grense skiller dem fra det kraterfylte terrenget. Der er også et system av forlengete fordypninger som strekker seg bort fra Odysseus.[L 28] Tettheten til Tethys (0,985 g/cm³) er mindre enn vann, noe som indikerer at månen består av vannholdig is med bare en liten andel av stein.[L 19]
- Dione er den nest største av de indre månene. Den har høyere tetthet enn den geologisk døde Rhea, den største av de indre månene, men lavere enn den aktive Enceladus.[L 27] Mens det meste av overflaten er gammelt og tungt kraterbelagt, er denne månen også dekket med et omfattende nettverk av fordypninger og lineamenter, noe som indikerer at i den tidligere hadde global tektonisk aktivitet.[L 31] Fordypningene og lineamentene er spesielt fremtredende på den bakre halvkulen hvor flere kryssende sett av sprekker danner det som kalles «pistrete terreng».[L 31] De kraterbelagte slettene kar noen store kratre helt opp til 250 km i diameter.[L 28]
- Jevne sletter med lavt antall av nedslagskratre finnes også på en liten del av overflaten.[L 32] De ble sannsynligvis tektonisk fornyet relativt sent i den geologiske historien til Dione. To steder i de jevne slettene har landformer (forsenkninger) som ligner avlange nedslagskratre. Begge ligger i sentrum av nettverk av sprekker og fordypninger og kan skyldes isvulkaner.[L 32] Dione kan være geologisk aktiv også nå, men i en mye mindre skala enn isvulkanismen til Enceladus. Dette følger av magnetiske målinger fra Cassini som viser at Dione er en netto kilde til plasma i magnetosfæren til Saturn, mye på samme måte som Enceladus.[L 32]
Alkyonidene
redigerTre små måner går i bane mellom Mimas og Enceladus: Methone, Anthe og Pallene. De er oppkalt etter Alkyonidene fra den greske mytologien og er noen av de minste månene i Saturn-systemet. Anthe og Methone innehar svært svake ringbuer langs banene, mens Pallene innehar en komplett ring.[14]
Trojanske måner
redigerTrojanske måner er unike for Saturn-systemet. Et trojansk legeme går i bane ved enten det førende L4 eller etterslepende L5-Lagrange-punktet til et mye større objekt, slik som en stor måne eller en planet. Tethys har to trojanske måner – Telesto (førende) og Calypso (etterslepende) – og det samme har Dione – Helene (førende) og Polydeuces (etterslepende).[L 10] Helene er den klart største trojanske månen,[L 27] mens Polydeuces er den minste og har den mest kaotiske banen.[L 26]
Store ytre måner
redigerDisse månene går i bane utenfor E-ringen.
- Rhea er den nest største av Saturns måner.[L 27] I 2005 oppdaget Cassini en utarming av elektroner i Rheas plasmabølge som dannes når det med-roterende plasmaet til Saturns magnetosfære absorberes av månen.[L 12] Utarmingen ble antatt å skyldes partikler på størrelse med støv konsentrert i et par svake ekvatoriale ringer.[L 12] Et slikt ringsystem ville gjøre Rhea til den eneste månen i solsystemet som har ringer.[L 12] Senere observasjoner fra flere vinkler med Cassinis smalvinklede kamera ga imidlertid ingen beviser for ringmaterialet. Dette gjorde at opprinnelsen til plasmaobservasjonene forble uløst.[L 33]
- Overflaten er typisk kraterbelagt,[L 28] med unntak av noen få store Dione-type-formasjoner (pistrete terreng) på den bakre halvkulen,[L 34] og en svært svak «linje» av materialer ved ekvator som kan ha blitt avsatt av materialer fra nåværende eller tidligere ringer.[L 35] To store nedslagsbassenger på halvkulen som vender bort fra Saturn, er ca. 400 og 500 km i diameter.[L 34] Det første, Tirawa kan omtrent sammenlignes med Odysseus-bassenget på Tethys.[L 28] Det 47,2 km brede nedslagskrateret Inktomi[15][b] ved 112°W har et utvidet system av lyse strålesystemer[16] og kan være et av de yngste kratrene på de indre månene.[L 34] Ingen endogene aktiviteter er oppdaget på overflaten.[L 34]
- Titan, som er 5 150 km i diameter, er den nest største månen i solsystemet,[L 20] og den eneste med en tett (overflatetrykk på 1,5 atm), kald atmosfære som primært består av nitrogen med en liten andel av metan.[L 36] Atmosfæren produserer jevnlig lyse hvite konvektive skyer, spesielt over sørpolen.[L 36] Overflaten, som er vanskelig å observere på grunn av vedvarende atmosfærisk tåke, viser bare noen få nedslagskratre som sannsynligvis er svært unge.[L 36]
- Den inneholder et mønster av lyse og mørke regioner, strømningskanaler og muligvis isvulkaner.[L 36][L 37] Noen mørke regioner er dekket av langsgående sanddynefelt formet av tidevannsvinder hvor sanden er av frossent vann eller hydrokarboner.[L 38] Titan er den eneste månen med store flak av væske på overflaten, i form av metan/etan-sjøer i Titans nordlige og sørlige polregioner.[L 39] Den største innsjøen, Kraken Mare, er større enn Det kaspiske hav.[17] Som Europa og Ganymedes, antas det at Titan har hav av vann blandet med ammoniakk under overflaten som kan bryte opp til overflaten og føre til isvulkanisme.[L 37]
- Hyperion er Titans nærmeste nabo. De to månene er låst i en 4:3-resonans; Titan fullfører fire runder rundt Saturn, når Hyperion fullfører tre.[L 20] Med en gjennomsnittlig diameter på ca. 270 km er Hyperion mindre og lysere enn Mimas.[L 40] Den har en ekstremt irregulær form, og en brunfarget isete overflate som ligner en svamp, selv om det indre kan være delvis porøst også.[L 40] Den gjennomsnittlige tettheten på 0,55 g/cm³[L 40] indikerer at porøsiteten overstiger 40 % selv om man antar at den har en ren isete sammensetning. Overflaten er dekket med en rekke nedslagskratre – de med diameter på 2–10 km er spesielt vanlige.[L 40]
- Hyperion er den eneste kjente månen med kaotisk rotasjon, og månen har ingen veldefinerte poler eller ekvator. På korte tidsskalaer roterer den rundt sin lange akse med en hastighet på 72–75° per dag, og på lengre tidsskalaer vandrer rotasjonaksen (spinnvektor) kaotisk over himmelen.[L 40] Den roterende oppførselen til Hyperion er i hovedsak uforutsigbar.[L 41]
- Iapetus er den tredje største av Saturns måner.[L 27] Med sin bane 3,5 millioner km fra Saturn er den klart den fjerneste av Saturns store måner, og innehar også den største baneinklinasjonen på 14,72 grader.[11] Iapetus er kjent for sin uvanlige tofargede overflate der den førende halvkulen er beksvart mens den bakre halvkulen er nesten like lys som nysnø.[L 42]
- Cassini-bilder viste at det mørke materialet er begrenset til et stort område nær ekvator på den førende halvkulen, kalt Cassini Regio, som strekker seg fra omtrent 40°N til 40°S.[L 42] Polområdene er like lyse som den bakre halvkulen. En 20 km ekvatorial rygg strekker seg nesten over hele månens ekvator.[L 42] Ellers er både den lyse og mørke overflaten gamle og fulle av kratre. Bildene avslørte minst fire store nedslagsbasseng med diametere fra 380–550 km og en rekke mindre nedslagskratre.[L 42] Ingen beviser for endogen aktivitet har blitt oppdaget.[L 42]
- En ledetråd til opprinnelsen til det mørke materialet som dekker deler av Iapetus' tydelige dikroistiske overflate kan ha blitt funnet i 2009, da NASAs Spitzer Space Telescope oppdaget en stor, nesten usynlig skive rundt Saturn, like innenfor banen til månen Phoebe – Phoebe-ringen.[L 43] Forskere tror at skiven stammer fra støv og ispartikler som har blitt virvlet opp av nedslag på Phoebe. Fordi partiklene i skiven går i bane i motsatt retning av Iapetus, liksom Phoebe selv, kolliderer Iapetus med dem når de går i retning mot Saturn og formørker den førende halvkulen noe.[L 43]
- Så snart det var etablert en forskjell i albedo, og dermed en gjennomsnittlig temperatur, mellom de ulike regionene av Iapetus, fulgte en prosess med termisk rømling med sublimasjon av vannis fra varmere regioner og deposisjon av vanndamp i kaldere regioner. Iapetus' nåværende tofargede utseende kommer fra kontrasten mellom de lys, primært isbelagte områdene og regionene i mørke etterslep, restene etter tapet av overflateis.[L 44][L 45]
Irregulære måner
redigerUtdypende artikkel: Irregulær måne
Irregulære måner er små satellitter med store radier, inklinerte og ofte retrograde baner, antatt å ha blitt innfanget av primærplaneten. De forekommer ofte som kollisjonsfamilier eller grupper.[L 14] Deres nøyaktige størrelse og albedo er ikke kjent fordi dette ikke kan fastslås med teleskoper. Albedoen er antatt å være lav – rundt 6 % (Phoebe) eller mindre.[L 15] De har generelt ingen synlige formasjoner og nær-infrarøde spektre domineres av striper av vannabsorpsjon.[L 14] De er nøytrale eller moderat røde i fargen – lignende C-type, P-type eller D-type-asteroider,[L 18] men er mye mindre røde enn Kuiperbelteobjekter.[L 14][c]
Inuittiske måner
redigerUtdypende artikkel: Saturns inuittiske måner
Inuitt-gruppen inkluderer fem prograde, ytre måner som er tilstrekkelig like i avstand fra planeten (186–297 saturnradier), baneinklinasjoner (45–50°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe.[L 15][L 18] Gruppen består av månene Ijiraq, Kiviuq, Paaliaq, Siarnaq og Tarqeq.[L 18] Den største månen er Siarnaq med en estimert størrelse på 40 km.
Galliske måner
redigerUtdypende artikkel: Saturns galliske måner
Den galliske gruppen er fire prograde, ytre måner som er tilstrekkelig lignende i avstand fra planeten (207–302 saturnradier), baneinklinasjoner (35–40°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe.[L 15][L 18] Gruppen består av Albiorix, Bebhionn, Erriapus og Tarvos.[L 18] Den største er Albiorix med en estimert størrelse på ca. 32 km. Tarvos er per 2009 den fjerneste av Saturns måner som har en prograd bane.
Norrøne måner
redigerUtdypende artikkel: Saturns norrøne måner
Den norrøne gruppen består av 29 retrograde, ytre måner.[L 15][L 18] Disse er Aegir, Bergelmir, Bestla, Farbauti, Fenrir, Fornjot, Greip, Hati, Hyrrokkin, Jarnsaxa, Kari, Loge, Mundilfari, Narvi, Phoebe, Skathi, Skoll, Surtur, Suttungr, Thrymr, Ymir, S/2004 S 7, S/2004 S 12, S/2004 S 13, S/2004 S 17, S/2006 S 1, S/2006 S 3, S/2007 S 2, og S/2007 S 3.[L 18] Ymir er nest størst, med en estimert diameter på 18 km. Den norrøne gruppen kan bestå av flere mindre undergrupper.[L 18]
Phoebe er 214 km i diameter og den største av Saturns irregulære måner.[L 14] Den har en retrograd bane og roterer rundt sin egen akse på 9,3 timer.[L 46] Phoebe var også den første månen som ble studert i detalj av Cassini i juni 2004. Sonden kartla nærmere 90 % av overflaten. Phoebe har en tilnærmet sfærisk form og en høy tetthet på ca. 1,6 g/cm³.[L 14] Overflaten er mørk med en rekke nedslagskratre – det finnes ca. 130 kratre med diametere over 10 km. Spektroskopiske målinger viste at overflaten består av vannholdig is, karbondioksid, fyllosilikater, organiske og muligens jernbærende mineraler.[L 14] Phoebe antas å være et innfanget Kuiperbelteobjekt eller en kentaur.[L 14] Phoebe er også en kilde for materialer til den største kjente ringen til Saturn, som formørker den førende halvkulen til Iapetus (se over).[L 43]
Tabell over måner
redigerNøkkel | ||||
---|---|---|---|---|
† Store ismåner |
♠ Titan |
‡ Inuittiske måner |
♦ Galliske måner |
♣ Norrøne måner |
Nummer [d] |
Navn | Uttale | Bilde | Absolutt størrelsesklasse [e] |
Diameter (km) [f] |
Masse (×1015 kg) [g] |
Store halvakse (km) |
Omløpstid (dager) [h] |
Inklinasjon (grad °) [i] |
Eksentrisitet | Posisjon | Oppdagelse år «Planetary Satellite Discovery Circumstances». Jet Propulsion Laboratory. 23. mai 2023. Arkivert fra originalen 27 September 2021. Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)</ref>
|
Kunngjort | Oppdager [10] |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
S/2009 S 1 | — | — | 0.3 | ≈ 0,0000071 | 116 900 | 0,47150 | ≈ 0 | ≈ 0 | outer B Ring | 2009 | 2009 | Cassini | ||
(Småmåner) | — | — | 0.04–0.4 | < 0,000017 | ≈ 130 000 | ≈ 0,55 | ≈ 0.0 | ≈ 0.000 | Three 1,000 km bands within A Ring | 2006 | — | Cassini | ||
XVIII | Pan | /ˈpæn/ | 9.2 | 28.2 (35 × 28 × 21) |
4,30 | 133 600 | +0,57505 | 0.0 | 0.000 | in Encke Division | 1990 | 1990 | Showalter | |
XXXV | Daphnis | /ˈdæfnəs/ | — | 7.6 (9.8 × 8.4 × 5.6) |
0,068 | 136 500 | +0,59408 | 0.0 | 0.000 | i Keelergapet | 2005 | 2005 | Cassini | |
XV | Atlas | /ˈætləs/ | 8.5 | 30.2 (41 × 35 × 19) |
5,490 | 137 700 | +0,60460 | 0.0 | 0.001 | 1980 | 1980 | Voyager 1 | ||
XVI | Prometheus | /proʊˈmiːθiəs/ | 6.7 | 86.2 (137 × 81 × 56) |
159,72 | 139 400 | +0,61588 | 0.0 | 0.002 | F Ring shepherd | 1980 | 1980 | Voyager 1 | |
XVII | Pandora | /pænˈdɔːrə/ | 6.5 | 81.4 (104 × 81 × 64) |
135,7 | 141 700 | +0,63137 | 0.0 | 0.004 | 1980 | 1980 | Voyager 1 | ||
XI | Epimetheus | /ɛpəˈmiːθiəs/ | 5.5 | 116.2 (130 × 114 × 106) |
525,607 | 151 400 | +0,69701 | 0.3 | 0.020 | co-orbital with Janus | 1966 | 1967 | Fountain & Larson | |
X | Janus | /ˈdʒeɪnəs/ | 4.5 | 179 (203 × 185 × 153) |
1 893,88 | 151 500 | +0,69735 | 0.2 | 0.007 | co-orbital with Epimetheus | 1966 | 1967 | Dollfus | |
LIII | Aegaeon | /iːˈdʒiːɒn/ | — | 0.66 (1.4 × 0.5 × 0.4) |
0,0000782 | 167 500 | +0,80812 | 0.0 | 0.000 | G Ring moonlet | 2008 | 2009 | Cassini | |
I | Mimas | /ˈmaɪməs/ | 3.2 | 396.4 (416 × 393 × 381) |
37 509,4 | 186 000 | +0,94242 | 1.6 | 0.020 | 1789 | 1789 | Herschel | ||
XXXII | Methone | /məˈθoʊniː/ | — | 2.9 (4.0 × 2.6 × 2.4) |
0,00392 | 194 700 | +1,00955 | 0.0 | 0.002 | Alkyonides | 2004 | 2004 | Cassini | |
XLIX | Anthe | /ˈænθiː/ | — | 1.8 | ≈ 0,0015 | 198 100 | +1,03890 | 0.0 | 0.002 | Alkyonides | 2007 | 2007 | Cassini | |
XXXIII | Pallene | /pəˈliːniː/ | — | 4.44 (5.8 × 4.2 × 3.7) |
≈ 0,023 | 212 300 | +1,15606 | 0.2 | 0.004 | Alkyonides | 2004 | 2004 | Cassini | |
II | Enceladus | /ɛnˈsɛlədəs/ | 2.1 | 504.2 (513 × 503 × 497) |
108 031,8 | 238 400 | +1,37022 | 0.0 | 0.005 | Generates the E ring | 1789 | 1789 | Herschel | |
III | ♠Tethys | /ˈtiːθəs/ | 0.7 | 1062.2 (1077 × 1057 × 1053) |
617 495,9 | 295 000 | +1,88780 | 1.1 | 0.001 | 1684 | 1684 | Cassini | ||
XIII | Telesto | /təˈlɛstoʊ/ | 8.7 | 24.8 (33 × 23 × 19) |
≈ 3,9 | 295 000 | +1,88780 | 1.2 | 0.001 | leading Tethys trojan (L4) | 1980 | 1980 | Smith et al. | |
XIV | Calypso | /kəˈlɪpsoʊ/ | 9.2 | 21.4 (29 × 19 × 13) |
≈ 1,8 | 295 000 | +1,88780 | 1.5 | 0.001 | trailing Tethys trojan (L5) | 1980 | 1980 | Pascu et al. | |
XII | Helene | /ˈhɛləniː/ | 8.2 | 35.2 (45 × 39 × 27) |
7,1 | 377 600 | +2,73692 | 0.2 | 0.007 | leading Dione trojan (L4) | 1980 | 1980 | Laques & Lecacheux | |
XXXIV | Polydeuces | /pɒliˈdjuːsiːz/ | — | 2.6 (3.5 × 3.1 × 2.7) |
≈ 0,0075 | 377 600 | +2,73692 | 0.2 | 0.019 | trailing Dione trojan (L5) | 2004 | 2004 | Cassini | |
IV | Dione | /daɪˈoʊniː/ | 0.8 | 1122.8 (1128 × 1123 × 1119) |
1 095 486,8 | 377 700 | +2,73692 | 0.0 | 0.002 | 1684 | 1684 | Cassini | ||
V | Rhea | /ˈreɪə/ | 0.1 | 1527.6 (1530 × 1526 × 1525) |
2 306 485,4 | 527 200 | +4,51750 | 0.3 | 0.001 | 1672 | 1673 | Cassini | ||
VI | Titan | /ˈtaɪtən/ | –1.3 | 5149.46 (5 149 × 5 149 × 5 150) |
134 518 035,4 | 1 221 900 | +15,9454 | 0.3 | 0.029 | 1655 | 1656 | Huygens | ||
VII | Hyperion | /haɪˈpɪəriən/ | 4.8 | 270.0 (360 × 266 × 205) |
5 551,0 | 1 481 500 | +21,2767 | 0.6 | 0.105 | in 4:3 resonance with Titan | 1848 | 1848 | Bond & Lassell | |
VIII | Iapetus | /aɪˈæpətəs/ | 1.2 | 1468.6 (1491 × 1491 × 1424) |
1 805 659,1 | 3 561 700 | +79,3310 | 7.6 | 0.028 | 1671 | 1673 | Cassini | ||
♦ S/2019 S 1 | — | 15.3 | ≈ 5 | ≈ 0,11 | 11 245 400 | +445,51 | 49.5 | 0.384 | Inuittisk (Kiviuq) | 2019 | 2021 | Ashton et al. | ||
XXIV | Kiviuq | /ˈkɪviək/ | 12.7 | ≈ 17 | ≈ 3,6 | 11 307 500 | +449,13 | 48.0 | 0.275 | Inuittisk (Kiviuq) | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
♦ S/2005 S 4 | — | 15.7 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 11 324 500 | +450,22 | 48.0 | 0.315 | Inuittisk (Kiviuq) | 2005 | 2023 | Sheppard et al. | ||
♦ S/2020 S 1 | — | 15.9 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 11 338 600 | +451,10 | 48.2 | 0.337 | Inuittisk (Kiviuq) | 2020 | 2023 | Ashton et al. | ||
XXII | Ijiraq | /ˈiːɪrɒk/ | 13.3 | ≈ 13 | ≈ 1,8 | 11 344 600 | +451,43 | 49.2 | 0.293 | Inuittisk (Kiviuq) | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
IX | ‡Phoebe | /ˈfiːbi/ | 6.7 | 213.0 (219 × 217 × 204) |
8 312,3 | 12 929 400 | −550,30 | 175.2 | 0.164 | Norrøn (Phoebe) | 1898 | 1899 | Pickering | |
‡S/2006 S 20 | — | 15.7 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 13 193 700 | −567,27 | 173.1 | 0.206 | Norrøn (Phoebe) | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
‡S/2006 S 9 | — | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 14 406 600 | −647,89 | 173.0 | 0.248 | Norrøn (Phoebe) | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
XX | Paaliaq | /ˈpɑːliɒk/ | 11.7 | ≈ 25 | ≈ 14 | 14 997 900 | +686,94 | 48.5 | 0.378 | Inuittisk[j] | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
XXVII | ‡Skathi | /ˈskɑːði/ | 14.4 | ≈ 8 | ≈ 0,38 | 15 575 400 | −728,09 | 151.6 | 0.281 | Norrøn (low-inclination) | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
‡S/2007 S 5 | — | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 15 835 700 | −746,88 | 158.4 | 0.104 | Norrøn (Mundilfari) | 2007 | 2023 | Sheppard et al. | ||
‡S/2007 S 7 | — | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 15 931 600 | −754,29 | 169.2 | 0.217 | Norrøn (Mundilfari) | 2007 | 2023 | Sheppard et al. | ||
‡S/2007 S 2 | — | 15.6 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 15 939 100 | −754,91 | 174.0 | 0.232 | Norrøn (Phoebe) | 2007 | 2007 | Sheppard et al. | ||
‡S/2004 S 37 | — | 15.9 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 15 956 500 | −755,63 | 158.2 | 0.448 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | ||
‡S/2004 S 47 | — | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 16 050 700 | −762,49 | 160.9 | 0.291 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
‡S/2004 S 40 | — | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 16 075 600 | −764,60 | 169.2 | 0.297 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
XXVI | Albiorix | /ˌælbiˈɒrɪks/ | 11.2 | 28.6 | ≈ 12 | 16 329 100 | +783,46 | 36.8 | 0.482 | Gallisk | 2000 | 2000 | Holman | |
‡S/2019 S 2 | — | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 16 560 200 | −799,85 | 173.3 | 0.279 | Norrøn (Phoebe) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
XXXVII | ♣Bebhionn | /ˈbeɪvɪn/ | 15.0 | ≈ 6 | ≈ 0,18 | 17 027 200 | +834,85 | 38.5 | 0.459 | Gallic group | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | |
♣ S/2007 S 8 | — | 16.0 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 17 049 000 | +836,90 | 36.2 | 0.490 | Gallisk | 2007 | 2023 | Sheppard et al. | ||
LX | ♣ S/2004 S 29 | — | 15.8 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 17 064 100 | +837,78 | 38.6 | 0.485 | Gallisk | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
‡S/2019 S 3 | — | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 17 077 100 | −837,74 | 166.9 | 0.249 | Norrøn (Mundilfari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
‡S/2020 S 7 | — | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 394 000 | −861,25 | 161.4 | 0.500 | Norrøn (Mundilfari) | 2020 | 2023 | Ashton et al. | ||
♦S/2004 S 31 | — | 15.6 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 17 497 200 | +866,09 | 48.1 | 0.159 | Inuittisk (Siarnaq) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | ||
XXVIII | Erriapus | /ɛriˈæpəs/ | 13.7 | ≈ 10 | ≈ 0,95 | 17 507 000 | +871,09 | 37.1 | 0.476 | Gallisk | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
XLVII | ‡Skoll | /ˈskɒl/ | 15.4 | ≈ 5 | ≈ 0,11 | 17 623 700 | −878,38 | 159.4 | 0.463 | Norrøn (Mundilfari) | 2006 | 2006 | Sheppard et al. | |
LII | Tarqeq | /ˈtɑːrkeɪk/ | 14.8 | ≈ 7 | ≈ 0,18 | 17 751 000 | +884,99 | 48.7 | 0.143 | Inuittisk (Siarnaq) | 2007 | 2007 | Sheppard et al. | |
♦ S/2019 S 14 | — | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 17 853 200 | +893,15 | 46.2 | 0.172 | Inuittisk (Siarnaq) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
‡S/2020 S 2 | — | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 869 000 | −897,59 | 170.7 | 0.152 | Norrøn (Mundilfari) | 2020 | 2023 | Ashton et al. | ||
XXIX | Siarnaq | /ˈsiːɑːrnək/ | 10.6 | 39.3 | ≈ 32 | 17 881 100 | +895,58 | 47.8 | 0.309 | Inuittisk (Siarnaq) | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
‡S/2019 S 4 | — | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 951 800 | −903,89 | 170.1 | 0.408 | Norrøn (Mundilfari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
♦S/2020 S 3 | — | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 057 200 | +908,19 | 46.0 | 0.142 | Inuittisk (Siarnaq) | 2020 | 2023 | Ashton et al. | ||
‡S/2004 S 41 | — | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 18 095 000 | −914,62 | 165.7 | 0.301 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
♦S/2019 S 6 | — | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 18 205 500 | +919,71 | 46.4 | 0.120 | Inuittisk (Siarnaq) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
XXI | Tarvos | /ˈtɑːrvəs/ | 13.1 | ≈ 15 | ≈ 2,1 | 18 215 600 | +926,43 | 37.8 | 0.522 | Gallisk | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
♣S/2020 S 4 | — | 17.0 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 236 000 | +926,96 | 40.1 | 0.495 | Gallisk | 2020 | 2023 | Ashton et al. | ||
‡S/2004 S 42 | — | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 18 240 800 | −925,91 | 165.7 | 0.157 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
XLIV | ‡Hyrrokkin | /hɪˈrɒkən/ | 14.3 | ≈ 8 | ≈ 0,38 | 18 341 000 | −931,90 | 149.9 | 0.336 | Norrøn (low-inclination) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | |
LI | ‡Greip | /ˈɡreɪp/ | 15.3 | ≈ 5 | ≈ 0,11 | 18 379 800 | −937,00 | 174.2 | 0.317 | Norrøn (Phoebe) | 2006 | 2006 | Sheppard et al. | |
♦S/2020 S 5 | — | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 391 400 | +933,89 | 48.2 | 0.220 | Inuittisk (Siarnaq) | 2020 | 2023 | Ashton et al. | ||
‡S/2004 S 13 | — | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 18 453 300 | −942,57 | 169.0 | 0.265 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | ||
‡S/2007 S 6 | — | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 544 900 | −949,50 | 166.5 | 0.169 | Norrøn (Mundilfari) | 2007 | 2023 | Sheppard et al. | ||
XXV | ‡Mundilfari | /mʊndəlˈværi/ | 14.6 | ≈ 7 | ≈ 0,27 | 18 588 100 | −952,86 | 167.1 | 0.212 | Norrøn (Mundilfari) | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
‡S/2006 S 1 | — | 15.6 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 18 746 200 | −964,24 | 156.0 | 0.105 | Norrøn (Kari) | 2006 | 2006 | Sheppard et al. | ||
‡S/2004 S 43 | — | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 18 935 000 | −980,08 | 171.1 | 0.432 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
‡S/2006 S 10 | — | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 979 900 | −983,14 | 161.6 | 0.151 | Norrøn (Mundilfari) | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
‡S/2019 S 5 | — | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 090 400 | −991,44 | 158.8 | 0.216 | Norrøn (Mundilfari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
LIV | ‡Gridr | /ˈɡriːðər/ | 15.8 | ≈ 4 | ≈ 0,065 | 19 250 900 | −1 004,75 | 163.9 | 0.187 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
XXXVIII | ‡Bergelmir | /bɛərˈjɛlmɪər/ | 15.2 | ≈ 5 | ≈ 0,11 | 19 268 400 | −1 005,53 | 158.8 | 0.145 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | |
L | ‡Jarnsaxa | /jɑːrnˈsæksə/ | 15.6 | ≈ 6 | ≈ 0,065 | 19 273 200 | −1 006,46 | 163.0 | 0.218 | Norrøn (Mundilfari) | 2006 | 2006 | Sheppard et al. | |
XXXI | ‡Narvi | /ˈnɑːrvi/ | 14.5 | ≈ 7 | ≈ 0,27 | 19 285 600 | −1 003,95 | 142.2 | 0.441 | Norrøn (low-inclination) | 2003 | 2003 | Sheppard et al. | |
XXIII | ‡Suttungr | /ˈsʊtʊŋɡər/ | 14.6 | ≈ 7 | ≈ 0,27 | 19 392 000 | −1 016,70 | 175.7 | 0.116 | Norrøn (Phoebe) | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
‡S/2004 S 44 | — | 15.8 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 19 515 400 | −1 026,16 | 167.7 | 0.129 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
♣S/2006 S 12 | — | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 19 569 800 | +1 035,06 | 38.6 | 0.542 | Gallisk[k] | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
‡S/2007 S 3 | — | 15.7 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 19 614 000 | −1 034,45 | 173.8 | 0.150 | Norrøn (Phoebe) | 2007 | 2007 | Sheppard et al. | ||
‡S/2004 S 45 | — | 16.0 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 19 693 600 | −1 038,70 | 154.0 | 0.551 | Norønn (Kari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
XLIII | ‡Hati | /ˈhɑːti/ | 15.4 | ≈ 5 | ≈ 0,11 | 19 695 400 | −1 040,05 | 165.4 | 0.372 | Norønn (Mundilfari) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | |
‡S/2004 S 17 | — | 16.0 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 19 699 300 | −1 040,86 | 167.9 | 0.162 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | ||
‡S/2006 S 11 | — | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 711 900 | −1 042,29 | 174.1 | 0.143 | Norrøn (Phoebe) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 12 | — | 15.9 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 19 801 200 | −1 048,57 | 164.7 | 0.337 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | ||
LIX | Mal:Hid ‡Eggther | /ˈɛɡθɛər/ | 15.4 | ≈ 6 | ≈ 0,11 | 19 843 900 | −1 052,32 | 165.0 | 0.157 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2006 S 13 | — | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 19 953 800 | −1 060,63 | 162.0 | 0.313 | Norse group (Mundilfari) | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2007 S 9 | — | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 20 174 600 | −1 078,07 | 159.3 | 0.360 | Norse group (Mundilfari) | 2007 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 7 | — | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 20 184 900 | −1 080,58 | 174.2 | 0.232 | Norse group (Phoebe) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 8 | — | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 20 286 700 | −1 088,87 | 172.8 | 0.311 | Norse group (Phoebe) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
XL | Mal:Hid ‡Farbauti | /fɑːrˈbaʊti/ | 15.8 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 20 290 500 | −1 087,26 | 156.2 | 0.249 | Norse group (Kari) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | |
XXX | Mal:Hid ‡Thrymr | /ˈθrɪmər/ | 14.3 | ≈ 8 | ≈ 0,38 | 20 330 900 | −1 092,17 | 175.0 | 0.467 | Norse group (Phoebe) | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
XXXIX | Mal:Hid ‡Bestla | /ˈbɛstlə/ | 14.6 | ≈ 7 | ≈ 0,27 | 20 338 300 | −1 087,17 | 138.3 | 0.486 | Norse group (low-inclination) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2019 S 9 | — | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 20 358 800 | −1 093,09 | 159.5 | 0.433 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 46 | — | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 513 100 | −1 107,59 | 177.2 | 0.249 | Norse group (Phoebe) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
LV | Mal:Hid ‡Angrboda | /ˈɑːŋɡərboʊðə/ | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 20 591 200 | −1 114,06 | 177.7 | 0.216 | Norse group (Phoebe) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2019 S 11 | — | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 20 663 600 | −1 115,00 | 144.6 | 0.513 | Norse group (low-inclination) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
XXXVI | Mal:Hid ‡Aegir | /ˈaɪ.ɪər/ | 15.5 | ≈ 6 | ≈ 0,065 | 20 664 700 | −1 119,34 | 166.1 | 0.255 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2019 S 10 | — | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 700 500 | −1 121,99 | 163.9 | 0.248 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
LXI | Mal:Hid ‡Beli | /ˈbiːli/ | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 20 703 800 | −1 121,74 | 158.9 | 0.087 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2019 S 12 | — | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 20 894 700 | −1 138,02 | 167.1 | 0.475 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
LVII | Mal:Hid ‡Gerd | /ˈjɛərð/ | 15.9 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 20 948 500 | −1 142,97 | 174.4 | 0.518 | Norse group (Phoebe) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2019 S 13 | — | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 964 300 | −1 144,79 | 177.3 | 0.318 | Norse group (Phoebe) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2006 S 14 | — | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 062 100 | −1 152,67 | 166.7 | 0.060 | Norse group (Mundilfari) | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
LXII | Mal:Hid ‡Gunnlod | /ˈɡʊnlɒð/ | 15.6 | ≈ 4 | ≈ 0,065 | 21 141 100 | −1 157,97 | 160.3 | 0.251 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2019 S 15 | — | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 190 300 | −1 161,60 | 157.8 | 0.257 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 6 | — | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 254 200 | −1 167,94 | 166.9 | 0.480 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 7 | — | 15.6 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 21 328 200 | −1 173,93 | 164.9 | 0.511 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2006 S 3 | — | 15.6 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 21 353 300 | −1 174,78 | 156.1 | 0.432 | Norse group (Kari) | 2006 | 2006 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2005 S 5 | — | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 366 100 | −1 177,82 | 169.5 | 0.588 | Norse group (Mundilfari) | 2005 | 2023 | Sheppard et al. | ||
LVI | Mal:Hid ‡Skrymir | /ˈskrɪmɪər/ | 15.6 | ≈ 4 | ≈ 0,065 | 21 447 600 | −1 185,10 | 175.6 | 0.437 | Norse group (Phoebe) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2006 S 16 | — | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 720 600 | −1 207,52 | 164.1 | 0.204 | Norse group (Mundilfari) | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2006 S 15 | — | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 21 799 400 | −1 213,96 | 161.1 | 0.117 | Norse group (Mundilfari) | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 28 | — | 15.8 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 21 865 900 | −1 220,69 | 167.9 | 0.159 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 8 | — | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 966 600 | −1 228,11 | 161.8 | 0.252 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2023 | Ashton et al. | ||
LXV | Mal:Hid ‡Alvaldi | /ɔːlˈvɔːldi/ | 15.6 | ≈ 6 | ≈ 0,065 | 21 994 200 | −1 232,18 | 177.4 | 0.238 | Norse group (Phoebe) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
XLV | Mal:Hid ‡Kari | /ˈkɑːri/ | 14.5 | ≈ 6 | ≈ 0,27 | 22 032 800 | −1 231,19 | 153.0 | 0.469 | Norse group (Kari) | 2006 | 2006 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2004 S 48 | — | 16.0 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 22 136 800 | −1 242,41 | 161.9 | 0.374 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
LXVI | Mal:Hid ‡Geirrod | /ˈjeɪrɒd/ | 15.9 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 22 260 000 | −1 251,15 | 154.3 | 0.539 | Norse group (Kari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
XLI | Mal:Hid ‡Fenrir | /ˈfɛnrɪər/ | 15.9 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 22 330 000 | −1 260,19 | 164.5 | 0.137 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2004 S 50 | — | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 22 346 000 | −1 260,44 | 164.0 | 0.450 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2006 S 17 | — | 16.0 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 22 384 100 | −1 264,51 | 168.7 | 0.425 | Norse group (Mundilfari) | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 49 | — | 16.0 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 22 399 800 | −1 264,25 | 159.7 | 0.453 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 17 | — | 15.9 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 22 724 000 | −1 291,39 | 155.5 | 0.546 | Norse group (Kari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
XLVIII | Mal:Hid ‡Surtur | /ˈsɜːrtər/ | 15.8 | ≈ 6 | ≈ 0,065 | 22 745 700 | −1 295,60 | 168.4 | 0.448 | Norse group (Mundilfari) | 2006 | 2006 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2006 S 18 | — | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 22 760 700 | −1 298,40 | 169.5 | 0.131 | Norse group (Mundilfari) | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
XLVI | Mal:Hid ‡Loge | /ˈlɔɪ.eɪ/ | 15.4 | ≈ 5 | ≈ 0,11 | 22 919 200 | −1 311,80 | 168.1 | 0.191 | Norse group (Mundilfari) | 2006 | 2006 | Sheppard et al. | |
XIX | Mal:Hid ‡Ymir | /ˈiːmɪər/ | 12.4 | ≈ 19 | ≈ 5,6 | 22 954 500 | −1 315,08 | 172.3 | 0.338 | Norse group (Phoebe) | 2000 | 2000 | Gladman et al. | |
Mal:Hid ‡S/2019 S 19 | — | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 044 700 | −1 317,83 | 151.8 | 0.458 | Norse group (Kari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 18 | — | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 140 700 | −1 327,06 | 154.6 | 0.509 | Norse group (Kari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 21 | — | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 23 159 300 | −1 328,58 | 153.2 | 0.394 | Norse group (Kari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 39 | — | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 23 192 200 | −1 335,88 | 165.9 | 0.101 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 16 | — | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 264 100 | −1 340,93 | 162.0 | 0.250 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 53 | — | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 23 279 800 | −1 342,44 | 162.6 | 0.240 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ♣S/2004 S 24 | — | 16.0 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 23 339 000 | +1 341,34 | 37.4 | 0.071 | Gallic group[l] | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 36 | — | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 23 390 300 | −1 349,37 | 153.3 | 0.625 | Norse group (Kari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | ||
LXIII | Mal:Hid ‡Thiazzi | /θiˈætsi/ | 15.9 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 23 579 000 | −1 366,69 | 158.8 | 0.512 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2019 S 20 | — | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 679 600 | −1 375,53 | 156.1 | 0.354 | Norse group (Kari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2006 S 19 | — | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 23 801 100 | −1 389,33 | 175.5 | 0.467 | Norse group (Phoebe) | 2006 | 2023 | Sheppard et al. | ||
LXIV | Mal:Hid ‡S/2004 S 34 | — | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 24 144 900 | −1 420,80 | 168.3 | 0.280 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
XLII | Mal:Hid ‡Fornjot | /ˈfɔːrnjɒt/ | 15.1 | ≈ 6 | ≈ 0,11 | 24 936 700 | −1 494,11 | 170.0 | 0.213 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2005 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2004 S 51 | — | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 25 208 000 | −1 519,41 | 171.2 | 0.201 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 10 | — | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 25 314 700 | −1 527,21 | 165.6 | 0.296 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 9 | — | 16.0 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 25 408 500 | −1 532,65 | 161.4 | 0.531 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2023 | Ashton et al. | ||
LVIII | Mal:Hid ‡S/2004 S 26 | — | 15.7 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 26 098 700 | −1 603,99 | 173.0 | 0.147 | Norse group (Phoebe) | 2004 | 2019 | Sheppard et al. | |
Mal:Hid ‡S/2019 S 21 | — | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 26 439 500 | −1 636,37 | 171.9 | 0.155 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2023 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 52 | — | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 26 446 800 | −1 633,87 | 165.3 | 0.292 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2023 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2019 S 22 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 11 280 600 | +447,31 | 45.682 | 0.422 | Inuit group (Kiviuq) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2019 S 23 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 11 288 800 | +447,8 | 49.803 | 0.153 | Inuit group (Kiviuq) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2019 S 26 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 11 401 300 | +454,51 | 50.835 | 0.31 | Inuit group (Kiviuq) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2019 S 32 | ― | 15.7 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 17 712 200 | +880,08 | 47.087 | 0.371 | Inuit group (Siarnaq) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 35 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 429 200 | −934,06 | 157.975 | 0.613 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 37 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 980 000 | −1 054,4 | 144.12 | 0.402 | Norse group (low-inclination) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 41 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 24 773 800 | −1 455,81 | 158.656 | 0.222 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 44 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 26 083 200 | −1 572,74 | 168.882 | 0.593 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2020 S 11 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 11 298 100 | +448,35 | 49.385 | 0.373 | Inuit group (Kiviuq) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2020 S 12 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 11 330 300 | +450,27 | 51.123 | 0.186 | Inuit group (Kiviuq) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2020 S 13 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 11 402 800 | +454,6 | 45.394 | 0.468 | Inuit group (Kiviuq) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 16 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 123 200 | −836,55 | 166.557 | 0.37 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 17 | ― | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 17 080 300 | −833,41 | 146.945 | 0.418 | Norse group (low-inclination) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2020 S 19 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 871 400 | +891,98 | 48.209 | 0.102 | Inuit group (Siarnaq) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 20 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 133 100 | −911,64 | 172.299 | 0.142 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 22 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 230 200 | −995,61 | 158.468 | 0.078 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 23 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 589 700 | −1 023,66 | 166.914 | 0.085 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 24 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 633 100 | −1 106,53 | 159.662 | 0.223 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 30 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 351 300 | −1 164,79 | 153.759 | 0.605 | Norse group (Kari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 31 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 22 892 500 | −1 293,17 | 166.316 | 0.232 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 33 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 430 100 | −1 338,98 | 164.295 | 0.474 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 34 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 22 873 000 | −1 291,52 | 160.899 | 0.1 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 38 | ― | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 23 609 000 | −1 354,35 | 161.357 | 0.521 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 39 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 24 697 100 | −1 449,05 | 161.172 | 0.385 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 41 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 25 397 200 | −1 511,1 | 163.88 | 0.353 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 42 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 24 750 100 | −1 453,72 | 158.136 | 0.546 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 43 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 26 232 300 | −1 586,24 | 167.016 | 0.194 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 44 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 28 043 800 | −1 753,36 | 169.283 | 0.231 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2023 S 1 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 11 207 800 | +442,99 | 52.37 | 0.373 | Inuit group (Kiviuq) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2023 S 2 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 11 310 900 | +449,12 | 47.595 | 0.228 | Inuit group (Kiviuq) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2023 S 3 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 617 600 | +873,04 | 45.309 | 0.321 | Inuit group (Siarnaq) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 5 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 25 010 600 | −1 476,73 | 164.16 | 0.636 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2023 S 6 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 11 090 800 | +436,07 | 46.11 | 0.471 | Inuit group (Kiviuq) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2023 S 7 | ― | 15.9 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 11 725 400 | +474,03 | 45.881 | 0.219 | Inuit group (Kiviuq) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 8 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 14 327 600 | −640,29 | 165.179 | 0.12 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 9 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 15 108 800 | −693,36 | 172.174 | 0.262 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 10 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 15 426 700 | −715,36 | 161.587 | 0.27 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 13 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 16 343 300 | −780,05 | 170.201 | 0.21 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 16 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 246 200 | −845,58 | 160.32 | 0.233 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♣S/2023 S 17 | ― | 17.1 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 340 200 | +852,5 | 33.838 | 0.569 | Gallic group | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♣S/2023 S 18 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 229 200 | +844,33 | 38.536 | 0.508 | Gallic group | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2023 S 19 | ― | 17.0 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 464 000 | +861,64 | 48.237 | 0.056 | Inuit group (Siarnaq) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 20 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 004 000 | −901,92 | 134.555 | 0.263 | Norse group (low-inclination) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 21 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 624 800 | −948,97 | 159.018 | 0.062 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2023 S 22 | ― | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 18 428 000 | +933,97 | 46.994 | 0.357 | Inuit group (Siarnaq) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 23 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 212 500 | −994,23 | 165.016 | 0.411 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 24 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 340 900 | −1 004,22 | 169.272 | 0.299 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 25 | ― | 17.0 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 736 100 | −1 035,16 | 164.67 | 0.336 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 27 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 613 700 | −1 025,54 | 149.055 | 0.558 | Norse group (low-inclination) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 29 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 783 300 | −1 118,63 | 170.814 | 0.105 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 30 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 318 800 | −1 162,14 | 143.473 | 0.277 | Norse group (low-inclination) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 32 | ― | 17.2 | ≈ 2 | ≈ 0,004 | 21 035 300 | −1 139,03 | 169.604 | 0.113 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 33 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 754 100 | −1 116,27 | 153.107 | 0.675 | Norse group (Kari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 34 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 370 100 | −1 166,33 | 167.752 | 0.482 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 42 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 22 403 800 | −1 251,98 | 167.015 | 0.082 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 43 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 496 200 | −1 344,65 | 168.412 | 0.274 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 45 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 419 900 | −1 338,11 | 152.634 | 0.692 | Norse group (Kari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 46 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 25 366 500 | −1 508,36 | 145.766 | 0.427 | Norse group (low-inclination) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 47 | ― | 17.0 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 26 653 400 | −1 624,59 | 161.795 | 0.114 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 49 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 22 042 000 | −1 221,77 | 171.819 | 0.058 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 50 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 611 300 | −872,57 | 170.267 | 0.174 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 28 | ― | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 17 684 100 | −877,99 | 156.439 | 0.178 | Norse group (Kari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 30 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 828 600 | −888,77 | 168.838 | 0.1 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 36 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 076 300 | −1 062,04 | 166.966 | 0.168 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 38 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 22 356 200 | −1 247,99 | 159.767 | 0.424 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2019 S 39 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 24 139 800 | −1 400,28 | 172.239 | 0.104 | Norse group (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 14 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 16 078 400 | −761,16 | 163.832 | 0.369 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♣S/2020 S 15 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 16 835 100 | +815,52 | 35.445 | 0.385 | Gallic group | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 18 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 780 100 | −885,15 | 167.764 | 0.167 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 21 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 638 400 | −950,01 | 169.07 | 0.315 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 25 | ― | 17.0 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 748 900 | −1 115,85 | 169.273 | 0.343 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 28 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 22 512 300 | −1 261,08 | 166.014 | 0.43 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 29 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 938 200 | −1 213,16 | 166.457 | 0.053 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 32 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 397 500 | −1 168,58 | 171.286 | 0.471 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 35 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 277 200 | −1 325,9 | 175.062 | 0.173 | Norse group (Phoebe) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 36 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 272 100 | −1 325,46 | 168.893 | 0.339 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 37 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 229 500 | −1 321,82 | 177.272 | 0.284 | Norse group (Phoebe) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2020 S 40 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 23 311 800 | −1 328,86 | 165.129 | 0.374 | Norse group (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 4 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 945 800 | −897,55 | 167.41 | 0.292 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 11 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 15 041 200 | −688,71 | 171.366 | 0.312 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 12 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 15 806 900 | −741,97 | 165.956 | 0.656 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 14 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 170 800 | −840,04 | 168.144 | 0.524 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 15 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 560 100 | −868,77 | 157.984 | 0.512 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 26 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 308 700 | −1 080,53 | 166.263 | 0.275 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 28 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 032 700 | −1 058,58 | 171.843 | 0.588 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 31 | ― | 17.0 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 210 600 | −1 153,31 | 160.633 | 0.175 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 35 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 972 400 | −1 215,99 | 168.311 | 0.107 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 36 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 856 400 | −1 206,38 | 164.444 | 0.278 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 37 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 949 400 | −1 214,09 | 175.394 | 0.247 | Norse group (Phoebe) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 38 | ― | 17.0 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 849 300 | −1 205,78 | 167.694 | 0.317 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 39 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 22 078 600 | −1 224,82 | 167.444 | 0.056 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 40 | ― | 16.9 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 22 318 600 | −1 244,84 | 166.818 | 0.259 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 41 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 22 335 800 | −1 246,28 | 172.707 | 0.188 | Norse group (Phoebe) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 44 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 26 287 700 | −1 591,27 | 167.695 | 0.465 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2023 S 48 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 20 439 300 | −1 090,97 | 169.407 | 0.068 | Norse group (Mundilfari) | 2023 | 2025 | Ashton et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2004 S 54 | ― | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 11 265 600 | +446,42 | 48.172 | 0.417 | Inuit group (Kiviuq) | 2004 | 2025 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ♦S/2004 S 55 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 11 319 500 | +449,63 | 51.448 | 0.18 | Inuit group (Kiviuq) | 2004 | 2025 | Sheppard et al. | ||
Mal:Hid ‡S/2004 S 56 | ― | 15.8 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 13 661 000 | −596,13 | 162.591 | 0.358 | Norse group (Mundilfari) | 2004 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡S/2004 S 57 | ― | 16.2 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 18 119 300 | −910,59 | 170.316 | 0.239 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2025 | Sheppard et al. | ||
♦S/2004 S 58 | ― | 15.8 | ≈ 5 | ≈ 0,065 | 18 170 500 | +914,46 | 44.023 | 0.135 | Inuittisk (Siarnaq) | 2004 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡S/2004 S 59 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 099 100 | −985,45 | 170.447 | 0.291 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡S/2004 S 60 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 19 420 700 | −1 010,44 | 172.884 | 0.28 | Norrøn (Phoebe) | 2004 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡S/2004 S 61 | ― | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 20 893 400 | −1 127,53 | 170.373 | 0.495 | Norrøn (Mundilfari) | 2004 | 2025 | Sheppard et al. | ||
♦S/2005 S 6 | ― | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 17 931 200 | +896,45 | 50.394 | 0.099 | Inuittisk (Siarnaq) | 2005 | 2025 | Sheppard et al. | ||
♣S/2005 S 7 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 734 500 | +957,36 | 34.313 | 0.436 | Gallisk | 2005 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡S/2006 S 21 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 15 047 400 | −689,14 | 169.427 | 0.174 | Norrøn (Mundilfari) | 2006 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡S/2006 S 22 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 15 139 000 | −695,44 | 170.673 | 0.231 | Norønn (Mundilfari) | 2006 | 2025 | Sheppard et al. | ||
♦ S/2006 S 23 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 176 200 | +914,89 | 42.055 | 0.238 | Inuittisk (Siarnaq) | 2006 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡ S/2006 S 24 | ― | 16.8 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 143 200 | −912,4 | 165.853 | 0.317 | Norrøn (Mundilfari) | 2006 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡ S/2006 S 25 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 384 900 | −930,69 | 154.728 | 0.275 | Norrøn (Kari) | 2006 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡S/2006 S 26 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 655 900 | −951,35 | 173.641 | 0.22 | Norrøn (Phoebe) | 2006 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡S/2006 S 27 | ― | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 19 422 100 | −1 010,55 | 171.276 | 0.16 | Norrøn (Mundilfari) | 2006 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡S/2006 S 28 | ― | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 22 361 800 | −1 248,46 | 174.973 | 0.234 | Nortøn (Phoebe) | 2006 | 2025 | Sheppard et al. | ||
‡ S/2006 S 29 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 25 925 400 | −1 558,48 | 157.724 | 0.163 | Norrøn (Mundilfari) | 2006 | 2025 | Sheppard et al. | ||
♦ S/2007 S 10 | ― | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 11 380 300 | +453,26 | 40.191 | 0.532 | Inuittisk (Kiviuq) | 2007 | 2025 | Sheppard et al. | ||
♣ S/2007 S 11 | ― | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 17 602 900 | +871,95 | 38.019 | 0.417 | Gallisk | 2007 | 2025 | Sheppard et al. | ||
♦ S/2019 S 24 | ― | 16.1 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 11 361 100 | +452,11 | 44.542 | 0.478 | Inuittisk (Kiviuq) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
♦ S/2019 S 25 | ― | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 11 306 800 | +448,87 | 49.813 | 0.23 | Inuittisk (Kiviuq) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
‡ S/2019 S 27 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 16 179 300 | −768,34 | 166.034 | 0.411 | Norrøn (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
♣ S/2019 S 29 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 345 000 | +852,85 | 36.75 | 0.401 | Gallisk | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
♣ S/2019 S 31 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 17 791 000 | +885,96 | 38.476 | 0.594 | Gallisk | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
‡S/2019 S 33 | ― | 16.3 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 18 930 200 | −972,41 | 171.08 | 0.278 | Norrøn (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
♣ S/2019 S 34 | ― | 16.7 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 18 317 400 | +925,57 | 33.608 | 0.644 | Gallisk | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
‡S/2019 S 40 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 24 549 100 | −1 436,04 | 163.143 | 0.06 | Norrøn (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
‡S/2019 S 42 | ― | 15.9 | ≈ 4 | ≈ 0,034 | 23 850 100 | −1 375,15 | 162.502 | 0.168 | Norrøn (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
‡S/2019 S 43 | ― | 16.5 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 27 185 300 | −1 673,46 | 168.322 | 0.228 | Norrøn (Mundilfari) | 2019 | 2025 | Ashton et al. | ||
‡S/2020 S 26 | ― | 16.6 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 541 200 | −1 180,37 | 159.327 | 0.292 | Norrøn (Mundilfari) | 2020 | 2025 | Ashton et al. | ||
‡S/2020 S 27 | ― | 16.4 | ≈ 3 | ≈ 0,014 | 21 656 900 | −1 189,9 | 143.151 | 0.126 | Norrøn (low-inclination) | 2020 | 2025 | Ashton et al. |
Ubekreftede måner
redigerTo måner ble hevdet oppdaget av astronomer, men ble aldri sett igjen av andre. Begge ble sagt å gå i bane mellom Titan og Hyperion.[18]
- Chiron ble angivelig oppdaget av Hermann Goldschmidt i 1861.[18]
- Themis ble angivelig oppdaget i 1905 av astronomen William Pickering. Den var inkludert i flere almanakker og astronomiske bøker frem til 1960-årene.[18]
Tre objekter som ble observert av Cassini-Huygens har ikke blitt bekreftet som faste legemer. Det er foreløpig uklart om de er satellitter eller vedvarende klumper i F-ringen.[L 10]
Navn | Bilde | Diameter (km) | Store halvakse (km)[L 26] |
Omløps- periode (d)[L 26] |
Posisjon | Oppdaget år |
---|---|---|---|---|---|---|
S/2004 S 6 | ≈ 3–5 | ≈ 140 130 | +0,61801 | usikre objekter rundt F-ringen | 2004 | |
S/2004 S 3/ S/2004 S 4[m] |
≈ 3−5 | ≈ 140 300 | ≈ +0,619 | 2004 |
Noter og referanser
rediger- Noter
- ^ Massen til ringene tilsvarer omtrent massen til Mimas.[L 2] Den samlede massen til Janus, Hyperion og Phoebe – de mest massive av de gjenværende månene – er omtrent en tredjedel av det. Den totale massen til ringene og småmånene er omtrent 5,5×1019 kg.
- ^ Inktomi var en gang kjent som «splattet»[16]
- ^ De fotometriske fargene kan brukes som en tilnærming til den kjemiske sammensetningen av satellittenes overflater
- ^ A confirmed moon is given a permanent designation by the IAU consisting of a name and a Roman numeral.[10] The eight moons that were known before 1850 are numbered in order of their distance from Saturn; the rest are numbered in the order by which they received their permanent designations. Many small moons have not yet received a permanent designation.
- ^ Absolute magnitudes of regular satellites are calculated from their mean diameters and geometric albedos given in NASA's Saturnian Satellite Fact Sheet.[11] Absolute magnitude estimates for some small inner moons are not available as they do not have measured geometric albedos. Absolute magnitudes of irregular satellites were taken from the Minor Planet Center's Natural Satellites Ephemeris Service.Calculations were made with NASA/JPL's Asteroid Size Estimator.
- ^ The diameters and dimensions of the small inner moons, from Pan to Helene, are taken from Thomas et al., 2020, Table 1. Diameters and dimensions of Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea, Iapetus, and Phoebe are from Thomas 2010, Table 1. Diameters of Siarnaq and Albiorix are from Grav et al., 2015, Table 3. The approximate sizes of all other irregular satellites are calculated from their absolute magnitudes with an assumed geometric albedo of 0.04.
- ^ Masses of the large round moons, including Hyperion, Phoebe, and Helene, were taken from Jacobson et al., 2022, Table 5. Masses of Atlas, Prometheus, Pandora, Epimetheus, and Janus were taken from Lainey et al., 2023, Table 1. Masses of Pan, Daphnis, Aegaeon, Methone, and Pallene were taken from Thomas et al., 2020, Table 2. Masses of other regular satellites were calculated by multiplying their volumes with an assumed density of 500 kg/m3 (0.5 g/cm3), while masses of irregular satellites were calculated with an assumed density of 1000 kg/m3 (1.0 g/cm3).
- ^ Negative orbital periods indicate a retrograde orbit around Saturn (opposite to the planet's rotation). Orbital periods of irregular satellites may not directly correlate with their semi-major axes due to perturbations.
- ^ Orbital inclinations of regular satellites and Phoebe are with respect to their Laplace planes. Orbital inclinations of irregular satellites are with respect to the ecliptic.
- ^ The moon has a similar inclination, but a significantly different semi-major axis. Therefore, it is uncertain whether it comes from the same parent body as the rest of the Inuit group.
- ^ Sheppard et al. suggested in 2023 that the moon's identification with the Gallic group is uncertain, but a study from Ashton et al considers it Gallic and associated with Albiorix, unlike S/2004 S 24.
- ^ The moon has a similar inclination, but a significantly larger semi-major axis.
- ^ S/2004 S4 var sannsynligvis en forbigående klump – den har ikke blitt sett siden ble oppdaget første gangen.[L 10]
- Litteraturhenvisninger
- ^ a b c Porco (2009)
- ^ a b Esposito (2002), s. 1 741–1 783
- ^ a b c d e f Tiscareno (2008), s. 1 083–1 091
- ^ a b c d Van Helden (1994), s. 1–2
- ^ Bond (1848), s. 1–2
- ^ a b Lassell (1848), s. 195–197
- ^ a b Pickering (1899), s. 274–276
- ^ a b Fountain (1977), s. 915–917
- ^ a b c d e Uralskaya (1998), s. 249–253
- ^ a b c d e Porco (2005), s. 1 226–1 236
- ^ IAUC (2007)
- ^ a b c d Jones (2008), s. 1 380–1 384
- ^ a b c IAUC (2009)
- ^ a b c d e f g h i Jewitt (2007), s. 261–295
- ^ a b c d e f Gladman (2001), s. 1 631–1 660
- ^ IAUC (2006)
- ^ IAUC (2007)
- ^ a b c d e f g h i j Grav (2007), s. 267–285
- ^ a b Thomas (2010), s. 395–401
- ^ a b c d e Jacobson (2006), s. 2 520–2 526
- ^ a b c Porco (2007), s. 1602–1607
- ^ a b Tiscareno (2006), s. 648–650
- ^ a b Sremcevic (2007), s. 1 019–1 021
- ^ Murray (2008), s. 739–744
- ^ Hedman (2007), s. 653–656
- ^ a b c d e Spitale (2006), s. 692–710
- ^ a b c d e f Thomas (2007), s. 573–584
- ^ a b c d e f g h Moore (2004), s. 421–443
- ^ a b c d e f g Porco (2006), s. 1 393–1 401
- ^ Pontius (2006), s. A09214
- ^ a b Wagner (2009), s. 2 142
- ^ a b c Schenk2009, s. 2 465
- ^ Tiscareno (2010), s. L14205
- ^ a b c d Wagner (2008), s. 1 930
- ^ Schenk (2009)
- ^ a b c d Porco (2005), s. 159–168
- ^ a b Lopes (2007), s. 395–412
- ^ Lorenz (2006), s. 724–727
- ^ Stofan (2007), s. 61–64
- ^ a b c d e Thomas (2007), s. 50–53
- ^ Thomas (1995), s. 128–148
- ^ a b c d e Porco (2005), s. 1 237–1 242
- ^ a b c Verbiscer (2009), s. 1 098–1 100
- ^ Denk (2009), s. 435–439
- ^ Spencer (2009), s. 432–435
- ^ Giese (2006), s. 1 156–1 166
- Øvrige referanser
- ^ «Saturn reclaims 'moon king' title with 62 newfound satellites, bringing total to 145». Space.com (på engelsk). 12. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023.
- ^ Rincon, Paul (7. oktober 2019). «Saturn overtakes Jupiter as planet with most moons». BBC News. Besøkt 8. oktober 2019.
- ^ «Solar System Exploration Planets Saturn: Moons: S/2009 S1» (på engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 14. august 2009. Besøkt 20. september 2012.
- ^ Sheppard, Scott S. «The Giant Planet Satellite and Moon Page» (på engelsk). Departament of Terrestrial Magnetism at Carniege Institution for science. Arkivert fra originalen 7. juni 2009. Besøkt 20. september 2012.
- ^ Nemiroff, Robert; Bonnell, Jerry (25. mars 2005). «Huygens Discovers Luna Saturni» (på engelsk). Astronomy Picture of the Day. Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 23. september 2012.
- ^ Baalke, Ron. «Historical Background of Saturn's Rings (1655)» (på engelsk). NASA/JPL. Arkivert fra originalen 23. september 2012. Besøkt 23. september 2012.
- ^ Robert Roy Britt (2004). «Hints of Unseen Moons in Saturn's Rings» (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. februar 2006. Besøkt 28. september 2012.
- ^ Jewitt, David (3. mai 2005). «12 New Moons For Saturn» (på engelsk). University of Hawaii. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 28. september 2012.
- ^ Emily Lakdawalla (3. mai 2005). «Twelve New Moons For Saturn» (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 28. september 2012.
- ^ a b c «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature (på engelsk). USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Arkivert fra originalen 19. august 2006. Besøkt 24. september 2012.
- ^ a b c d Williams, David R. (21. august 2008). «Saturnian Satellite Fact Sheet» (på engelsk). NASA (National Space Science Data Center). Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 24. september 2012.
- ^ Sheppard, Scott S. «Saturn's Known Satellites» (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. mai 2011. Besøkt 24. september 2012.
- ^ «A Small Find Near Equinox» (på engelsk). NASA/JPL. 7. august 2009. Arkivert fra originalen 10. oktober 2009. Besøkt 27. september 2012.
- ^ «Cassini Images Ring Arcs Among Saturn's Moons (Cassini Press Release)» (på engelsk). Ciclops.org. 5. september 2008. Arkivert fra originalen 2. januar 2010. Besøkt 27. september 2012.
- ^ «Rhea:Inktomi» (på engelsk). USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 29. september 2012.
- ^ a b «Rhea's Bright Splat» (på engelsk). CICLOPS. 5. juni 2005. Arkivert fra originalen 29. september 2012. Besøkt 29. september 2012.
- ^ «Titan:Kraken Mare» (på engelsk). USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature. Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 29. september 2012.
- ^ a b c Schlyter, Paul (2009). «Saturn's Ninth and Tenth Moons» (på engelsk). Views of the Solar System (Calvin J. Hamilton). Arkivert fra originalen 22. mai 2010. Besøkt 23. september 2012.
Litteratur
rediger- Bond, W.C (1848). «Discovery of a new satellite of Saturn». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (på engelsk). 9. Bibcode:1848MNRAS...9....1B.
- Denk, T. (10. desember 2009). «Iapetus: Unique Surface Properties and a Global Color Dichotomy from Cassini Imaging». Science (på engelsk). 326 (5964). Bibcode:2010Sci...327..435D. PMID 20007863. doi:10.1126/science.1177088.
- Esposito, L. W. (2002). «Planetary rings». Reports On Progress In Physics (på engelsk). 65 (12). Bibcode:2002RPPh...65.1741E. doi:10.1088/0034-4885/65/12/201.
- Fountain, John W; Larson, Stephen M (1977). «A New Satellite of Saturn?». Science (på engelsk). 197 (4306). Bibcode:1977Sci...197..915F. PMID 17730174. doi:10.1126/science.197.4306.915.
- Giese, Bernd; Neukum, Gerhard; Roatsch, Thomas (2006). «Topographic modeling of Phoebe using Cassini images» (PDF). Planetary and Space Science (på engelsk). 54 (12). Bibcode:2006P&SS...54.1156G. doi:10.1016/j.pss.2006.05.027.
- Gladman, Brett; Kavelaars, J.J.; Holman, Matthew (2001). «Discovery of 12 satellites of Saturn exhibiting orbital clustering». Nature (på engelsk). 412 (6843). PMID 11449267. doi:10.1038/35084032.
- Grav, Tommy; Bauer, James (2007). «A deeper look at the colors of the Saturnian irregular satellites». Icarus (på engelsk). 191 (1). Bibcode:2007Icar..191..267G. arXiv:astro-ph/0611590 . doi:10.1016/j.icarus.2007.04.020.
- Hedman, M.M.; Burns, J.A.; Tiscareno, M.S.; Porco, C.C.; Jones, G.H.; Roussos, E.; Krupp, N.; Paranicas, C.; Kempf, S. (2007). «The Source of Saturn's G Ring» (PDF). Science (på engelsk). 317 (5838). Bibcode:2007Sci...317..653H. PMID 17673659. doi:10.1126/science.1143964.
- Van Helden, Albert (1994). «Naming the satellites of Jupiter and Saturn» (PDF). The Newsletter of the Historical Astronomy Division of the American Astronomical Society (på engelsk) (32). Arkivert fra originalen (PDF) 14. mars 2012.
- Sheppard, S.S.; Jewitt, D.C.; Kleyna, J. (30. juni 2006). «Satellites of Saturn». IAU Circular No (på engelsk). 8727. Arkivert fra originalen 13. februar 2010. Besøkt 29. september 2012.
- Sheppard, S.S.; Jewitt, D.C.; Kleyna, J. (11. mai 2007). «S/2007 S 1, S/2007 S 2, AND S/2007 S 3». IAU Circular No (på engelsk). 8836. Arkivert fra originalen 13. februar 2010. Besøkt 29. september 2012.
- Porco, C.; Cassini Imaging Team (18. juli 2007). «S/2007 S4». IAU Circular (på engelsk). 8857.
- Porco, C., Cassini Imaging Team (3. mars 2009). «S/2008 S1 (Aegaeon)». IAU Circular (på engelsk). 9023. Arkivert fra originalen 1. mai 2019. Besøkt 29. september 2012.
- Jacobson, R.A.; Antreasian, P.G.; Bordi, J.J.; Criddle, K.E.; Ionasescu, R.; Jones, J.B.; MacKenzie, R.A.; Meek, M.C.; Parcher, D. (desember 2006). «The Gravity Field of the Saturnian System from Satellite Observations and Spacecraft Tracking Data». The Astronomical Journal (på engelsk). 132 (6). Bibcode:2006AJ....132.2520J. doi:10.1086/508812.
- Jewitt, David; Haghighipour, Nader (2007). «Irregular Satellites of the Planets: Products of Capture in the Early Solar System» (PDF). Annual Review of Astronomy and Astrophysics (på engelsk). 45. Bibcode:2007ARA&A..45..261J. arXiv:astro-ph/0703059 . doi:10.1146/annurev.astro.44.051905.092459. Arkivert fra originalen (PDF) 12. august 2007.
- Jones, G.H.; Roussos, E.; Krupp, N. (2008). «The Dust Halo of Saturn's Largest Icy Moon, Rhea». Science (på engelsk). 319 (1). Bibcode:2008Sci...319.1380J. PMID 18323452. doi:10.1126/science.1151524.
- Lassell, William (1848). «Discovery of new satellite of Saturn». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (på engelsk). 8. Bibcode:1848MNRAS...8..195L.
- Lopes, R.M.C.; Mitchell, E.R.; Stofan, B.J. (2007). «Cryovolcanic features on Titan's surface as revealed by the Cassini Titan Radar Mapper» (PDF). Icarus (på engelsk). 186 (2). Bibcode:2007Icar..186..395L. doi:10.1016/j.icarus.2006.09.006. Arkivert fra originalen (PDF) 6. desember 2019. Besøkt 29. september 2012.
- Lorenz, R.D.; Wall, S.; Radebaugh, J. (2006). «The Sand Seas of Titan: Cassini RADAR Observations of Longitudinal Dunes». Science (på engelsk). 312 (5774). Bibcode:2006Sci...312..724L. PMID 16675695. doi:10.1126/science.1123257.
- Moore, Jeffrey M.; Schenk, Paul M.; Bruesch, Lindsey S.; Asphaug, Erik; McKinnon, William B. (oktober 2004). «Large impact features on middle-sized icy satellites» (PDF). Icarus (på engelsk). 171 (2). Bibcode:2004Icar..171..421M. doi:10.1016/j.icarus.2004.05.009.
- Murray, Carl D.; Beurle, Kevin; Cooper, Nicholas J. (2008). «The determination of the structure of Saturn's F ring by nearby moonlets». Nature (på engelsk). 453 (7196). Bibcode:2008Natur.453..739M. PMID 18528389. doi:10.1038/nature06999.
- Pickering, Edward C (1899). «A New Satellite of Saturn». Astrophysical Journal (på engelsk). 9. Bibcode:1899ApJ.....9..274P. doi:10.1086/140590.
- Pontius, D.H.; Hill, T.W. (2006). «Enceladus: A significant plasma source for Saturn's magnetosphere» (PDF). Journal of Geophysical Research (på engelsk). 111 (A9). Bibcode:2006JGRA..11109214P. doi:10.1029/2006JA011674. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2011. Besøkt 29. september 2012.
- Porco, C.C.; Baker, E.; Barbara, J. (2005). «Cassini Imaging Science: Initial Results on Saturn's Rings and Small Satellites» (PDF). Science (på engelsk). 307 (5713). Bibcode:2005Sci...307.1226P. PMID 15731439. doi:10.1126/science.1108056.
- Porco, C.C.; Baker, E.; Barbarae, J. (2005). «Cassini Imaging Science: Initial Results on Phoebe and Iapetus». Science (på engelsk). 307 (5713). Bibcode:2005Sci...307.1237P. PMID 15731440. doi:10.1126/science.1107981.
- Porco, Carolyn C.; Baker, Emily; Barbara, John (2005). «Imaging of Titan from the Cassini spacecraft» (PDF). Nature (på engelsk). 434 (7030). Bibcode:2005Natur.434..159P. PMID 15758990. doi:10.1038/nature03436. Arkivert fra originalen (PDF) 25. juli 2011.
- Porco, C.C.; Helfenstein, P.; Thomas, P.C.; Ingersoll, A.P.; Wisdom, J.; West, R.; Neukum, G.; Denk, T.; Wagner, R. (10. mars 2006). «Cassini Observes the Active South Pole of Enceladus». Science (på engelsk). 311 (5766). Bibcode:2006Sci...311.1393P. PMID 16527964. doi:10.1126/science.1123013.
- Porco, C.C.; Thomas, P.C.; Weiss, J.W.; Richardson, D.C. (2007). «Saturn’s Small Inner Satellites:Clues to Their Origins» (pdf). Science (på engelsk). 318. Bibcode:2007Sci...318.1602P. PMID 18063794. doi:10.1126/science.1143977.
- Porco, C.C.; Cassini Imaging Team (2. november 2009). «S/2009 S1». IAU Circular (på engelsk). 9091. Arkivert fra originalen 11. juni 2011. Besøkt 14. mars 2012.
- Schenk, P.M.; Moore, J.M. (2009). «Eruptive Volcanism on Saturn's Icy Moon Dione». Lunar and Planetary Science (på engelsk). XL. Bibcode:2009LPI....40.2465S.
- Schenk, Paul M.; McKinnon, W. B. (2009). «Global Color Variations on Saturn's Icy Satellites, and New Evidence for Rhea's Ring». American Astronomical Society (på engelsk). 41. Bibcode:2009DPS....41.0303S.
- Spencer, J.R.; Denk, T. (10. desember 2009). «Formation of Iapetus' Extreme Albedo Dichotomy by Exogenically Triggered Thermal Ice Migration». Science (på engelsk). 326 (5964). Bibcode:2010Sci...327..432S. PMID 20007862. doi:10.1126/science.1177132.
- Spitale, J.N.; Jacobson, R.A.; Porco, C.C.; Owen, W.M., Jr. (2006). «The orbits of Saturn's small satellites derived from combined historic and Cassini imaging observations». The Astronomical Journal (på engelsk). 132 (2). Bibcode:2006AJ....132..692S. doi:10.1086/505206.
- Stofan, E.R.; Elachi, C.; Lunine, J.I. (2007). «The lakes of Titan» (PDF). Nature (på engelsk). 445 (7123). Bibcode:2007Natur.445...61S. PMID 17203056. doi:10.1038/nature05438. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2018. Besøkt 29. september 2012.
- Sremčević, Miodrag; Schmidt, Jürgen; Salo, Heikki; Spahn, Frank; Albers, Nicole (2007). «A belt of moonlets in Saturn's A ring». Nature (på engelsk). 449 (7165). Bibcode:2007Natur.449.1019S. PMID 17960236. doi:10.1038/nature06224.
- Thomas, P.C; Black, G.J.; Nicholson, P.D. (1995). «Hyperion: Rotation, Shape, and Geology from Voyager Images». Icarus (på engelsk). 117 (1). Bibcode:1995Icar..117..128T. doi:10.1006/icar.1995.1147.
- Thomas, P.C; Burns, J.A.; Helfenstein, P. (2007). «Shapes of the saturnian icy satellites and their significance» (PDF). Icarus (på engelsk). 190 (2). Bibcode:2007Icar..190..573T. doi:10.1016/j.icarus.2007.03.012.
- Thomas, P.C; Armstrong, J.W.; Asmar, S.W. (2007). «Hyperion's sponge-like appearance». Nature (på engelsk). 448 (7149). Bibcode:2007Natur.448...50T. PMID 17611535. doi:10.1038/nature05779.
- Thomas, P.C. (juli 2010). «Sizes, shapes, and derived properties of the saturnian satellites after the Cassini nominal mission» (PDF). Icarus (på engelsk). 208 (1). Bibcode:2010Icar..208..395T. doi:10.1016/j.icarus.2010.01.025. Arkivert fra originalen (PDF) 23. desember 2018. Besøkt 29. september 2012.
- Tiscareno, Matthew S.; Burns, Joseph A.; Hedman, Mathew M.; Carolyn C.; Weiss, John W.; Dones, Luke; Richardson, Derek C.; Murray, Carl D. (2006). «100-metre-diameter moonlets in Saturn's A ring from observations of 'propeller' structures». Nature (på engelsk). 440 (7084). Bibcode:2006Natur.440..648T. PMID 16572165. doi:10.1038/nature04581.
- Tiscareno, Matthew S.; Burns, J.A; Hedman, M.M; Porco, C.C (2008). «The population of propellers in Saturn's A Ring». Astronomical Journal (på engelsk). 135 (3). Bibcode:2008AJ....135.1083T. arXiv:0710.4547 . doi:10.1088/0004-6256/135/3/1083.
- Matthew S. Tiscareno, Joseph A. Burns, Jeffrey N. Cuzzi, Matthew M. Hedman (2010). «Cassini imaging search rules out rings around Rhea». Geophysical Research Letters (på engelsk). 37 (14). Bibcode:2010GeoRL..3714205T. arXiv:1008.1764 . doi:10.1029/2010GL043663.
- Uralskaya, V.S (1998). «Discovery of new satellites of Saturn». Astronomical and Astrophysical Transactions (på engelsk). 15. Bibcode:1998A&AT...15..249U. doi:10.1080/10556799808201777.
- Verbiscer, Anne J.; Skrutskie, Michael F.; Hamilton, Douglas P. (2009). «Saturn's largest ring». Nature (på engelsk). 461 (7267). Bibcode:2009Natur.461.1098V. PMID 19812546. doi:10.1038/nature08515.
- Wagner, R.J.; Neukum, G.; Giese, B. (2008). «Geology of Saturn's Satellite Rhea on the Basis of the High-Resolution Images from the Targeted Flyby 049 on Aug. 30, 2007». Lunar and Planetary Science (på engelsk). XXXIX. Bibcode:2008LPI....39.1930W.
- Wagner, R.J.; Neukum, G.; Stephan, K. (2009). «Stratigraphy of Tectonic Features on Saturn's Satellite Dione Derived from Cassini ISS Camera Data». Lunar and Planetary Science (på engelsk). XL. Bibcode:2009LPI....40.2142W.
Eksterne lenker
rediger- (en) Moons of Saturn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (engelsk) Simulation showing the position of Saturn's Moon
- (engelsk) Saturn's Rings
- (engelsk) Saturn's Moons
- (engelsk) Carolyn Porco Fly me to the moons of Saturn