Ekliptikken

banen som solen synes å følge i løpet av ett år

Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år. Den ligger i baneplanet for jordbanen rundt solen. Siden jordaksen er skråstilt i forhold til ekliptikken, har solen i senit, sett fra ekvator en vandring fra loddrett over hodet ved jevndøgnene til mindre enn 23°2617,5 nord eller syd. Solen blir da i senit over Krepsens vendekrets i nord ved sommersolverv og Stenbukkens vendekrets i syd ved vårt vintersolverv.

Tegning som viser ekliptikken.
Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød).

Ifølge TV-programmet Norsk attraksjon, som ble sendt på NRK1 26. september 2009, lå polarsirklene sommeren 2009 på bredde 66°3342,5.[1] Dermed lå vendekretsene på bredde 23°2617,5 og ekliptikkhelningen var 23°2617,5 på samme tid. Fordi jordaksens aksehelning nå langsomt reduseres med ca. 0,46[1] per år, beveger vendekretsene seg for tiden mot ekvator med ca. 0,46 (ca. 14,15 m[2]) per år. Tilsvarende beveger den nordlige polarsirkelen seg nordover.

Dyrekretsen befinner seg i et belte omkring ekliptikken. Solen, månen og alle de planetene som kan ses med det blotte øye, befinner seg innenfor dyrekretsens grenser. Solens vandring gjennom dyrekretsen er en gammel kalenderinndeling som i dag brukes i astrologien til å lage horoskoper med.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Norsk attraksjon». NRK. Arkivert fra originalen 28. september 2009. 
  2. ^ «Jorden ifølge WGS 84». Arkivert fra originalen 4. februar 2016.  (Brukte lengden av ett breddeminutt ved 23°30.)

Eksterne lenker rediger