Hyperion (fra gresk: ‘Υπερίων) er en av Saturns måner, oppdaget av William Cranch Bond, George Phillips Bond og William Lassell i 1848. Hyperion har en meget spesiell uforklarlig «svampete» utseende, uregelmessig form og en kaotisk og variabel rotasjon.

Hyperion

Hyperion i tilnærmet naturlige farger.
Oppdagelse
Oppdaget avWilliam Bond
George Bond
William Lassell
Oppdaget16. september 1848
Alternative navnSaturn VII
Baneparametre
Store halvakse1 481 009 km
0,0099 AE[N 1]
Eksentrisitet0,1230061[1]
Omløpstid21,276 jorddøgn
Inklinasjon0,43°[N 2][2][3]
ModerplanetSaturn
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 360.2×266×205.4 km  km[4]
Gjennomsnittlig radius135 ± 4 km
Masse5 619 900 000 000 000 000 kg ± 0,9 %
Middeltetthet0,544 g/cm³[4]
Gravitasjon ved ekvator 0.017-0.021  m/s²
0,015 g
Unnslipningshastighet 45–99  km/s
RotasjonKaotisk
Aksehelning Variabel °
Overflaterefleksjon0,3
Temperatur93 K (−180 C)[5]
Tilsynelatende størrelsesklasse14,1

Cassini-oppdagelser rediger

Cassini avslørte i en passering av månen i september 2005 både vann og Karbondioksid-is, sammen med mørkt materiale som passer spektral-profilen til hydrokarboner. Denne nærmeste passering av Hyperion gjorde også at romsonden kunne nøyaktig måle månens masse og størrelse, noe som viste at den bare er litt mere enn halvparten så høy tetthet som vann.[6] Nye analyser basert på disse observasjonene har vist at månens lave tetthet og derfor lave overflate-gravitasjon, kan forårsake at kratere dannes på en annerledes måte enn på andre, mer tette objekter i Solsystemet.

NASA sin romsonde Cassini avslørt for første gang overflate-detaljer av månen under passering i 2007. Observasjonene inkluderte kopp-formede kratere som var fulle av hydrokarboner, noe som var med på å bekrefte at basis-kjemikalier for dannelse av liv, er mere vanlig i Solsystemet enn tidligere trodd.[7]

Noter og referanser rediger

Noter
  1. ^ Kalkulert fra perioden ved bruke av IAU-MPC NSES µ-verdi.
  2. ^ 0,43° mot Saturns ekvator
Referanser

Eksterne lenker rediger