Enceladus (måne)

en av Saturns måner.

Enceladus er en av planeten Saturns mange måner. Den ble oppdaget av Fredrick William Herschel 28. august 1789.

Enceladus

Enceladus
Oppdagelse
Oppdaget avWilliam Herschel
Oppdaget28. august 1789[1]
Alternative navnSaturn II
Baneparametre
Store halvakse237 948 km
0,00159 AE[N 1]
Eksentrisitet0,0047[2]
Omløpstid1,370218 jorddøgn[3]
Inklinasjon0,019°
ModerplanetSaturn
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 513.2×502.8×496.6  km[4]
Gjennomsnittlig radius252,1 ± 0,2 km[4]
Masse108 022 000 000 000 000 000 kg[5]
Middeltetthet1,609 g/cm³[4]
Gravitasjon ved ekvator0,114 m/s²
0,012 g[N 2]
Unnslipningshastighet0,239 km/s[N 3]
RotasjonBundet
Aksehelning
Albedo1,375 ± 0.008[6]
(geometrisk)
0,99 [6](Bond)
Overflatetemperatur min snitt max
Kelvin[7] 32,9 75 145


Tilsynelatende størrelsesklasse11,7 [8]
Atmosfæriske egenskaper
Sammensetning91% vanndamp
4% Nitrogen
3.2% Karbondioksid
1.7% Metan[9]

Enceladus befinner seg 238 200 kilometer fra Saturn. Den er lys, dekket av is og har flere typer terreng; både sletter, kratre, sprekker og høyderygger.

Oppdagelser av Cassini rediger

2005 rediger

Observasjoner av romsonden Cassini i 2005 viste at Enceladus er mer aktiv enn tidligere trodd.[10] Det er observert stor aktivitet på overflaten, hovedsakelig i et stort system av sprekker nær månens sydpol. Målinger av temperaturene viser at hele området er varmere enn omgivelsene.[11] Noe av denne aktiviteten ble senere vurdert å komme fra friksjoner i overflaten på månen.[12] Nye målinger fra Cassini viste etterhvert at ispartiklene månen sendte ut er kilde til Saturns E-ring.[13]

2006 rediger

I 2006 ble det også funnet indikasjoner på flytende vann under måneoverflaten.[14]

2009 rediger

12. mars 2009 fløy Cassini forbi Enceladus i en avstand av bare 50 km. Formålet var delvis å ta bilder, men også å fly gjennom en av geysirene som spruter opp fra sprekker ved sydpolen til Enceladus. Resultatet av analysen var at gassene ikke inneholdt vanndamp som forventet, men karbondioksid, metan og komplekse organiske forbindelser som propan. På den måten minner Enceladus mer om en komet enn om en ismåne. Temperaturen var også overraskende høy, -93 °C, ca. hundre grader varmere enn overflatetemperaturen på Enceladus. Det betyr at det må være en form for energiproduksjon på Enceladus. Dette var uventet, da Enceladus er en svært liten måne, med en diameter på bare ca 500 km.

Energiproduksjonen skjer trolig i et hav eller en innsjø dypt under isen på overflaten. De to mest nærliggende årsaker til energiproduksjon er radioaktivitet eller tidevannskrefter. Radioaktivitet virker lite sannsynlig, da en liten ismåne vanligvis ikke inneholder så mye radioaktive stoffer. Tidevannskrefter er også lite sannsynlig, da månen ikke har en bane som utsetter den for sterke tidevannskrefter. Men det er mulig at Enceladus tidligere kan ha hatt en mer avlang bane som har resultert i tidevannskrefter som fremdeles er merkbare.

Enceladus har vann, varme og organiske molekyler – noen av de viktigste forutsetningene for liv.

Den nordlige halvkulen av Enceladus har et mye eldre landskap med kratre og issletter. Det er noe uvanlig at forskjellene er så store, men likevel ikke helt ukjent: Det er også store forskjeller på den nordlige og den sørlige halvkulen på Mars.

Noter og referanser rediger

Noter
  1. ^ Kalkulert ved å bruke µ-verdien fra Natural Satellites Ephemeris Service hos Minor Planet Center.
  2. ^ Kalkulert ut i fra massen angitt og gjennomsnittlig ekvatorradius i infoboksen
  3. ^ Kalkulert fra massen angitt i infoboksen
Referanser
  1. ^ Jodra, Serge (2004). «Imago Mundi – La Découverte des satellites de Saturne (in French)» (engelsk). CosmoVisions.com. Besøkt 25. januar 2012. 
  2. ^ Porco, C.C.; Helfenstein, P.; Thomas, P.C.; Ingersoll, A.P.; Wisdom, J.; West, R.; Neukum, G.; Denk, T.; Wagner, R. (10. mars 2006). «Cassini Observes the Active South Pole of Enceladus». Science. 311 (5766): 1393–1401. Bibcode:2006Sci...311.1393P. PMID 16527964. doi:10.1126/science.1123013. 
  3. ^ «The planet Saturn - Enceladus» (engelsk). Besøkt 23. januar 2012. 
  4. ^ a b c Roatsch, T.; Jaumann, R.; Stephan, K.; Thomas, P.C. (2009). «Cartographic Mapping of the Icy Satellites Using ISS and VIMS Data». Saturn from Cassini-Huygens (engelsk). s. 763–781. ISBN 978-1-4020-9216-9. doi:10.1007/978-1-4020-9217-6_24. 
  5. ^ Jacobson, R.A.; Antreasian, P.G.; Bordi, J.J.; Criddle, K.E.; Ionasescu, R.; Jones, J.B.; MacKenzie, R.A.; Meek, M.C.; Parcher, D. (desember 2006). «The Gravity Field of the Saturnian System from Satellite Observations and Spacecraft Tracking Data». The Astronomical Journal. 132 (6): 2520–2526. Bibcode:2006AJ....132.2520J. doi:10.1086/508812. 
  6. ^ a b Verbiscer, A.; French, R.; Showalter, M.; Helfenstein, P. (9. februar 2007). «Enceladus: Cosmic Graffiti Artist Caught in the Act». Science. 315 (5813): 815. PMID 17289992. doi:10.1126/science.1134681. 
  7. ^ Spencer; J. R.; m.fl. (2006). «Cassini Encounters Enceladus: Background and the Discovery of a South Polar Hot Spot». Science. 311 (5766): 1401–5. Bibcode:2006Sci...311.1401S. PMID 16527965. doi:10.1126/science.1121661. 
  8. ^ Observatorio ARVAL (15. april 2007). «Classic Satellites of the Solar System» (engelsk). Observatorio ARVAL. Besøkt 25. januar 2012. 
  9. ^ Waite; J. H.; m.fl. (2006). «Cassini Ion and Neutral Mass Spectrometer: Enceladus Plume Composition and Structure». Science. 311 (5766): 1419–22. Bibcode:2006Sci...311.1419W. PMID 16527970. doi:10.1126/science.1121290. 
  10. ^ NASA/JPL - NASA's Cassini Images Reveal Spectacular Evidence of an Active Moon 06.12.05 Arkivert 29. april 2008 hos Wayback Machine.
  11. ^ Institutt for teoretisk astrofysikk - ISFONTENER PÅ ENCELADUS 29.11.075
  12. ^ NASA/JPL - Frictional Heating Explains Plumes on Enceladus 16.05.07 Arkivert 15. november 2007 hos Wayback Machine.
  13. ^ Institutt for teoretisk astrofysikk - ENCELADUS ER KILDEN TIL SATURNS E-RING 19.12.05
  14. ^ NASA/JPL - NASA's Cassini Discovers Potential Liquid Water on Enceladus 09.03.06 Arkivert 3. mars 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger

  • NRK.no - Nasa har gjort nye oppdagelser på Europa og Enceladus (13.04.2017)