Mimas (måne)
Mimas er den syvende av Saturns kjente måner. Mimas ble oppdaget i 1789 av William Herschel, og er oppkalt etter en av titanene som ble felt av Herakles.
Mimas | |||
---|---|---|---|
Mimas med sitt store krater 13. februar 2010. | |||
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | William Herschel | ||
Oppdaget | 17. september 1789[1] | ||
Alternative navn | Saturn I | ||
Baneparametre[2] | |||
Periapsis | 181 902 km | ||
Apoapsis | 189 176 km | ||
Store halvakse | 185 539 km 0,00124 AE | ||
Eksentrisitet | 0,0196 | ||
Omløpstid | 0,942 jorddøgn | ||
Inklinasjon | 1,574°[N 1] | ||
Moderplanet | Saturn | ||
Fysiske egenskaper | |||
Dimensjoner | 415.6×393.4×381.2 km[3] | ||
Gjennomsnittlig radius | 198,2 ± 0,4 km[3] | ||
Overflatens areal | 490 000 km² | ||
Volum | 32 900 000 km³ | ||
Masse | 37 493 000 000 000 000 000 kg ± 0,1 %[4][5] | ||
Middeltetthet | 1,1479 ± 0.007 g/cm³[3] | ||
Gravitasjon ved ekvator | 0,064 m/s² 0,007 g | ||
Unnslipningshastighet | 0,159 km/s | ||
Rotasjon | Bundet | ||
Aksehelning | 0° | ||
Albedo | 0,962 ± 0.004[6] (geometrisk) | ||
Temperatur | 64 K | ||
Tilsynelatende størrelsesklasse | 12,9[7] |
Mimas' lave tetthet tyder på at den for det meste består av is, med en liten andel stein. Overflaten domineres av et nedslagskrater med en diameter på 130 km kalt Herschel. Krateret er så stort at det utgjør 1/3 av månens totale diameter. Kraterveggene er omtrent 5 km høye, bunnen går så dypt som 10 km, og toppen i midten står 6 km over kraterbunnen. Nedslaget må ha vært nær ved å knuse Mimas. Det er observert sprekker på den motsatte siden av månen som kan ha oppstått under nedslaget.
Overflaten er mettet med kratere, men ingen er på langt nær så store som Herschel. Dette tyder på at Mimas tidligere har vært bombardert av enda større legemer enn det som skapte Herschel, og at det førte til at alle spor etter tidligere nedslag ble visket ut. Restene har så samlet seg og dannet den Mimas vi kjenner.
Interaksjon med Saturns ringer
redigerObservasjoner foretatt av romsonden Cassini har vist at Mimas og utseendet på G-ringen i Saturns ringer har en sammenheng. Mimas bidrar til å holde de fine partiklene i denne ringen på plass.[8]
Noter og referanser
rediger- Noter
- Referanser
- ^ «Imago Mundi: La Découverte des satellites de Saturne» (på French).
- ^ Harvey, Samantha (11. april 2007). «NASA: Solar System Exploration: Planets: Saturn: Moons: Mimas: Facts & Figures» (på engelsk). NASA. Besøkt 23. januar 2012.
- ^ a b c Roatsch, T.; Jaumann, R.; Stephan, K.; Thomas, P.C. (2009). «Cartographic Mapping of the Icy Satellites Using ISS and VIMS Data». Saturn from Cassini-Huygens. s. 763–781. ISBN 978-1-4020-9216-9. doi:10.1007/978-1-4020-9217-6_24.
- ^ Jacobson, R.A.; Antreasian, P.G.; Bordi, J.J.; Criddle, K.E.; Ionasescu, R.; Jones, J.B.; MacKenzie, R.A.; Meek, M.C.; Parcher, D. (desember 2006). «The Gravity Field of the Saturnian System from Satellite Observations and Spacecraft Tracking Data». The Astronomical Journal. 132 (6): 2520–2526. Bibcode:2006AJ....132.2520J. doi:10.1086/508812.
- ^ Jacobson, R. A.; Spitale, J.; m.fl. (2005). «The GM values of Mimas and Tethys and the libration of Methone». Astronomical Journal. 132 (2): 711. Bibcode:2006AJ....132..711J. doi:10.1086/505209.
- ^ Verbiscer, A.; French, R.; Showalter, M.; Helfenstein, P. (9. februar 2007). «Enceladus: Cosmic Graffiti Artist Caught in the Act». Science. 315 (5813): 815. PMID 17289992. doi:10.1126/science.1134681. Besøkt 20. desember 2011.
- ^ Observatorio ARVAL (15. april 2007). «Classic Satellites of the Solar System» (på engelsk). Observatorio ARVAL. Besøkt 22. januar 2012.
- ^ «Saturn's ring mystery is solved» (på engelsk). 3. august 2007. Besøkt 26. april 2023.