Liste over sfæriske objekter i solsystemet

Artikkelen inngår i serien om Objekter i solsystemet
Lister
Etter bane Etter størrelse Etter oppdagelse I hydrostatisk likevekt Måner
Småplaneter
Nummererte småplaneter 00 001–1 000 · 01 001–2 000 · 02 001–3 000 · 03 001–4 000 · 04 001–5 000 · 05 001–6 000 · 06 001–7 000 · 07 001–8 000 · 08 001–9 000 · 09 001–10 000 · 10 001–11 000 · 11 001–12 000 · 12 001–13 000 · 13 001–14 000 · 14 001–15 000 · 15 001–16 000 · 16 001–17 000 · 17 001–18 000 · 18 001–19 000 · 19 001–20 000

Liste over sfæriske objekter i solsystemet omfatter himmellegemer i solsystemet som har oppnådd hydrostatisk likevekt. Et objekt i hydrostatisk likevekt er stort nok til at tyngdekraften gir det en avrundet (ellipsoidisk) form.

Det største objektet i solsystemet er solen. Dens baneegenskaper i denne listen står i forhold til det galaktiske sentrum. Alle andre objekter er listet etter avstander fra solen. Den 24. august 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon på en planet: Det er et legeme med hydrostatisk likevekt som går i en bane rundt solen eller en annen stjerne, og som også har «ryddet» nabolaget rundt sin egen bane. En planet kontrollerer objekter som går i bane i dens nærhet, og er ikke en del av en populasjon. Ifølge denne definisjonen finnes det åtte planeter i solsystemet.

IAUs definisjon innbefatter også en egen klasse kalt dvergplaneter. De er objekter med planetmasse som kretser rundt solen. Ulikt planeter tilhører de en populasjon, og har ikke «ryddet» sitt nabolag. Det finnes fem offisielle dvergplaneter i solsystemet. Etterhvert som kunnskapen om solsystemet øker, vil trolig mange flere objekter få status som dvergplaneter. Denne listen omfatter også et utvalg av potensielle dvergplaneter.

I tillegg er 19 kjente naturlige satellitter massive nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt. De roterer ikke rundt solen, og er derfor per definisjon verken planeter eller dvergplaneter.

De resterende objektene, som mangler hydrostatisk likevekt, omtales som smålegemer i solsystemet.

Solen

Utdypende artikkel: Solen

Solen er en hovedseriestjerne med spektralklasse G2V. Den utgjør nesten 99,9 % av all massen i solsystemet.

		Solen
Astronomisk symbol[q]
Gjennomsnittsavstand fra galaktisk sentrum	km lysår	~2,5×1017 ~26 000
Gjennomsnittlig radius	km :J[f]	696 000 109
Overflateareal	km2 :J[f]	6,0877×1012 11 990
Volum	km³ :J[f]	1,4122×1018 1 300 000
Masse	kg :J[f]	1,9891×1030 332 946
Tetthet	g/cm³	1,409
Gravitasjon ved ekvator	m/s²	274,0
Unnslipningshastighet	km/s	617,7
Rotasjonsperiode	dager[g]	25,38
Omløpstid rundt galaktisk sentrum	millioner år	225–250
Gjennomsnittlig banefart	km/s	~220
Aksehelning[i] to the ecliptic	°	7,25
Aksehelning[i] to the galactic plane	°	67,23
Gjennomsnittlig overflatetemperatur	K	5 778
Gjennomsnittlig koronal temperatur	K	1–2×106
Fotosfærisk sammensetning		H, He, O, C, Fe, S

Planeter

Utdypende artikler: Planet, terrestrisk planet og gasskjempe

Planeter er både store nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt og å ha ryddet sitt eget nabolag for lignende objekter. Det finnes fire terrestriske planeter og fire gasskjemper i solsystemet. Gasskjempene utgjør mer enn 99 % av massen i solsystemet når man ikke regner med solens masse.

Terrestriske planeter

		Merkur	Venus	Jorden	Mars
Astronomisk symbol[q]
Gjennomsnittsavstand fra solen	km AE	57 909 175 0,38709893	108 208 930 0,72333199	149 597 890 1,00000011	227 936 640 1,52366231
Radius ved ekvator	km :J[f]	2 439,64 0,3825	6 051,59 0,9488	6 378,1 1	3 397,00 0,53226
Overflateareal	km² :J[f]	75 000 000 0,1471	460 000 000 0,9010	510 000 000 1	140 000 000 0,2745
Volum	km³ :J[f]	6,083×1010 0,056	9,28×1011 0,87	1,083×1012 1	1,6318×1011 0,151
Masse	kg :J[f]	3,302×1023 0,055	4,8690×1024 0,815	5,9742×1024 1	6,4191×1023 0,107
Tetthet	g/cm³	5,43	5,24	5,515	3,940
Gravitasjon ved ekvator	m/s²	3,70	8,87	9,81	3,71
Unnslipningshastighet	km/s	4,25	10,36	11,18	5,02
Rotasjonsperiode[g]	dager	58,646225	−243,0187[h]	0,99726968	1,02595675
Omløpstid[g]	år	0,2408467	0,61519726	1,0000174	1,8808476
Gjennomsnittlig banefart	km/s	47,8725	35,0214	29,7859	24,1309
Eksentrisitet		0,20563069	0,00677323	0,01671022	0,09341233
Inklinasjon[f]	°	7,00	3,39	0	1,85
Aksehelning[i]	°	0,0	177,3	23,44	25,19
Gjennomsnittlig overflatetemperatur	K	440–100	730	287	227
Gjennomnsittlig lufttemperatur[k]	K			288
Atmosfærisk sammensetning		He  Na+  P+	CO2  N2	N2  O2	CO2  N2  Ar
Antall kjente måner[v]		0	0	1	2
Ringer?		Nei	Nei	Nei	Nei
Planetarisk diskriminant[l][o]		9,1×104	1,35×106	1,7×106	1,8×105

Gasskjemper

		Jupiter	Saturn	Uranus	Neptun
Astronomisk symbol[q]
Gjennomsnittsavstand fra solen	km AE	778 412 010 5,20336301	1 426 725 400 9,53707032	2 870 972 200 19,19126393	4 498 252 900 30,06896348
Radius ved ekvator	km :J[f]	71 492,68 11,209	60 267,14 9,449	25 557,25 4,007	24 766,36 3,883
Overflateareal	km² :J[f]	64 000 000 000 125,5	44 000 000 000 86,27	8 100 000 000 15,88	7 700 000 000 15,10
Volum	km³ :J[f]	1,431×1015 1 321,3	8,27×1014 763,59	6,834×1013 63,086	6,254×1013 57,74
Masse	kg :J[f]	1,8987×1027 318	5,6851×1026 95	8,6849×1025 14	1,0244×1026 17
Tetthet	g/cm³	1,33	0,70	1,30	1,76
Gravitasjon ved ekvator	m/s²	23,12	10,44	8,69	11,00
Unnslipningshastighet	km/s	59,54	35,49	21,29	23,71
Rotasjonsperiode[g]	dager	0,41354	0,44401	−0,71833[h]	0,67125
Omløpstid[g]	år	11,862615	29,447498	84,016846	164,79132
Gjennomsnittlig banefart	km/s	13,0697	9,6724	6,8352	5,4778
Eksentrisitet		0,04839266	0,05415060	0,04716771	0,00858587
Inklinasjon[f]	°	1,31	2,48	0,76	1,77
Aksehelning[i]	°	3,12	26,73	97,86	29,58
Gjennomsnittlig overflatetemperatur	K	152 [j]	134 [j]	76 [j]	72 [j]
Gjennomnsittlig lufttemperatur[k]	K	165	135	76	73
Atmosfærisk sammensetning		H2  He	H2  He	H2  He  CH4	H2  He  CH4
Antall kjente måner[v]		64	62	27	13
Ringer?		Ja	Ja	Ja	Ja
Planetarisk diskriminant[l][o]		6,25×105	1,9×105	2,9×104	2,4×104

Dvergplaneter

Utdypende artikkel: Dvergplanet

Nøkkel
Ceres	Plutoide

Dvergplaneter er store nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt, men ikke store nok til å ha ryddet sitt eget nabolag for lignende objekter. Det finnes fem kjente objekter i denne kategorien. Ceres ligger i asteroidebeltet, mellom banene til Mars og Jupiter. De andre ligger utenfor Neptuns bane og har en underinndeling som plutoider.

Offisielle dvergplaneter

IAU anerkjenner disse objektene som dvergplaneter:

		Ceres	Pluto	Haumea	Makemake	Eris
Astronomisk symbol[q]
Småplanetbetegnelse		1	134340	136108	136472	136199
Gjennomsnittsavstand fra solen	km AE	413 700 000 2,766	5 906 380 000 39,482	6 484 000 000 43,335	6 850 000 000 45,792	10 210 000 000 67,668
Gjennomsnittlig radius	km :J[f]	471 0,0738	1 148,07 0,180	575 0.1537	750+200 −100 0,12	1 200 0,19
Volum	km³ :J[f]	4,37×108 0,0005[b]	6,33×109 0,007	1,3–1,6×109 0,001[y]	1,8×109 0,002[b]	7,23×109 0,008[b]
Overflateareal	km² :J[f]	2 800 000 0,0055[a]	17 000 000 0,0333	6 800 000 0,0133[z]	7 000 000 0,015[a]	18 000 000 0,0353[a]
Masse	kg :J[f]	9,5×1020 0,00016	1,3×1022 0,0022	4,2 ± 0.1×1021 0,0007	4×1021 0,0007	1,7×1022 0,0028
Tetthet	g/cm³	2,08	2,0	2,6–3,3	2,0[c]	2,25[c]
Gravitasjon ved ekvator	m/s²	0,27[d]	0,60	0,44[d]	0,5[d]	~0,8[d]
Unnslipningshastighet	km/s[e]	0,51	1,23	0,84	0,8	1,37
Rotasjonsperiode[g]	dager	0,3781	−6,38718[h]	0,167	?	?
Omløpstid[g]	år	4,599	247,92065	285,4	309,9	557
Gjennomsnittlig banefart	km/s	17,882	4,7490	4,484[o]	4,4[o]	3,436[n]
Eksentrisitet		0,080	0,24880766	0,18874	0,159	0,44177
Inklinasjon[f]	grader	10,587	17,14175	28,19	28,96	44,187
Aksehelning[i]	grader	4	119,61	?	?	?
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w]	K	167	40	<50	30	30
Atmosfærisk sammensetning		H2O, O2	N2, CH4		N2, CH4.	N2, CH4
Antall kjente måner[v]		0	5	2	0	1
Planetarisk diskriminant[l][o]		0,33	0,077	0,023	0,02	0,10

Mulige dvergplaneter

Se også: Smålegemer i solsystemet

Disse transneptunske objektene (TNO) er teoretisk store nok til å bli gitt status som dvergplaneter i fremtiden. Ytterligere 30 TNOer kan til slutt bli inkludert. Orcus, Quaoar og Salacia har kjente måner som har gjort det mulig å beregne massen til systemet. De to førstnente er mer massive enn 5×10²⁰ kg som er anbefalt av IAUs forslag fra 2006.

		Orcus	Ixion	2002 MS4	Salacia	Varuna	2005 UQ513	Quaoar
Småplanetnummer		90482	28978	307361	120347	20000	202421	50000
Store halvakse	km AE	5 896 946 000 39,419	5 935 999 000 39,68	6 273 000 000 41,93	6 311 000 000 42,19	6 451 398 000 43,13	6 479 089 380 43,31	6 493 296 000 43,6
Gjennomsnittlig radius[s]	km :J[f]	473 0,0742	402 0,063	467 0.073	427 0.067	508 0,08	460 0,072[aa]	422 0,066
Overflateareal[a]	km² :J[f]	2 811 462 0,0055	2 030 775 0,00398	?	?	1 091 000 0,00636	2 659 044 0,0052	2 237 870 0,00439
Volum[b]	km³ :J[f]	443 273 768 0,0004	272 123 951 0,0002	?	?	549 135 785 0,0005	407 720 083 0,0003	314 793 649 0,0002
Masse[t]	kg :J[f]	6,32×1020 0,0001	5,4×1020 0,00009	?	4,5×1020 0.000075	5,5×1020 0,00009	8,2×1020 0,0001	(2,1–2,9)×1021 0,0004
Tetthet[t]	g/cm³	1,5±0,3	2,0	?	1.16	0,9992	2,0	>2,8
Gravitasjon ved ekvator[d]	m/s²	0,27	0,22	?	0,11	0,14	0,26	0,24
Unnslipningshastighet[e]	km/s	0,50	0,42	?	0.43	0,38	0,49	0,45
Rotasjonsperiode[g]	dager	?	?	?	0,25	0,13216	?	?
Omløpstid[g]	år	247,492	249,95	271,53	274,03	283,20	285,12	287,97
Gjennomsnittlig banefart	km/s	4,68	4,66	?	?	4,53	4,52	4,52
Eksentrisitet		0,22552	0,242	0,148	0,10312	0,051	0,145	0,038
Inklinasjon[f]	grader	22,5	19,6	17,693	23,9396	17,2	25,69	8
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w]	K	~42	~43	?	?	~43	~41	~41
Antall kjente måner		1	0	0	1	0	0	1
Planetarisk diskriminant[l][o]		0,003	0,0027	<0,1	<0,1	0,0027	0,003	0,0015
Absolutt størrelsesklasse (H)		2,30	3,20	3,7	4,2	3,70	3,40	2,71

		2002 TC302	2007 OR10	2007 UK126	2005 QU182	Sedna
Småplanetnummer		84522	225088	229762		90377
Store halvakse	km AE	8 264 380 000 55,24	10 072 433 340 67,33	11 032 000 000 73,74	16 991 749 800 113,58	78 668 000 000 525,86
Gjennomsnittlig radius[s]	km :J[f]	600 0,094	<700 0,11[aa]	440 0,07[aa]	525 0,08[aa]	<950 0,149
Overflateareal[a]	km² :J[f]	4 521 600 0,00887	6 157 522 0,012	2 432 849 0,005	3 463 606 0,007	11 341 150 0,0222
Volum[b]	km³ :J[f]	904 320 000 0,0008	1 436 755 040 0,001	356 817 905 0,0002	606 131 033 0,0004	3 591 364 000 0,0033
Masse[t]	kg :J[f]	1,8×1021 0,0003	2,9×1021 0,0005	7,1×1020 0,0001	1,2×1021 0,0002	7,2×1021 0,0012
Tetthet[t]	g/cm³	2,0	2,0	2,0	2,0	2,0
Gravitasjon ved ekvator[d]	m/s²	0,34	<0,39	0,25	0,29	<0,5
Unnslipningshastighet[e]	km/s	0,63	<0,74	0,46	0,55	<1,0
Rotasjonsperiode[g]	dager	?	?	?	?	0,42
Omløpstid[g]	år	410,62	552,52	633,28	1 210,53	12 059,06
Gjennomsnittlig banefart	km/s	3,93	3,63	3,25	2,79	1,04
Eksentrisitet		0,292	0,5	0,490	0,675	0,855
Inklinasjon[f]	grader	35	30,7	23,37	14,03	11,93
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w]	K	~38	~30	~32	~25	~12
Antall kjente måner		0	0	0	0	0
Planetarisk diskriminant[l][o]		0,335	0,18[x]	0,036[x]	0,007[x]	?[x]
Absolutt størrelsesklasse (H)		3,8	1,7	3,40	3,40	1,58

Runde satellitter

Nøkkel
Jordens måne	Jupiters måner	Saturns måner	Uranus' måner	Neptuns måner	Plutos måner

Se også: Liste over naturlige satellitter

Det finnes 19 naturlige satellitter i solsystemet som er massive nok til å ha hydrostatisk likevekt. Neptun-månen Proteus er ikke i hydrostatisk likevekt, men er noe større enn Mimas – den minste av de 19 runde månene.^[ab] Satellittene er listet først i rekkefølge fra solen, så etter avstand fra moderlegemet.

		Månen	Io	Europa	Ganymedes	Callisto
Astronomisk symbol[q]
Gjennomsnittsavstand fra moderlegemet:	km	384 399	421 600	670 900	1 070 400	1 882 700
Gjennomsnittlig radius	km :J[f]	1 737,1 0,273	1 815 0,286	1 569 0,245	2 634,1 0,413	2 410,3 0,378
Overflateareal[a]	km² :J[f]	37 930 000 0,074	41 910 000 0,082	30 900 000 0,061	87 000 000 0,143	73 000 000 0,143
Volum[b]	km³ :J[f]	2,2×1010 0,02	2,53×1010 0,02	1,59×1010 0,07	7,6×1010 0,15	5,9×1010 0,05
Masse	kg :J[f]	7,3477×1022 0,0123	8,94×1022 0,015	4,80×1022 0,008	1,4819×1023 0,025	1,0758×1023 0,018
Tetthet[c]	g/cm³	3,3464	3,528	3,01	1,936	1,83
Gravitasjon ved ekvator[d]	m/s²	1,622	1,796	1,314	1,428	1,235
Unnslipningshastighet[e]	km/s	2,38	2,56	2,025	2,741	2,440
Rotasjonsperiode	dager[g]	27,321582 (bundet)[m]	1,7691378 (bundet)	3,551181 (bundet)	7,154553 (bundet)	16,68902 (bundet)
Omløpstid rundt moderlegemet	dager[g]	27,32158	1,769138	3,551181	7,154553	16,68902
Gjennomsnittlig banefart[o]	km/s	1,022	17,34	13,740	10,880	8,204
Eksentrisitet		0,0549	0,0041	0,009	0,0013	0,0074
Inklinasjon mot moderlegemets ekvator	grader	18,29–28,58	0,04	0,47	1,85	0,2
Aksehelning[i][u]	grader	6,68	0	0	0–0,33	0
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w]	K	220	130	102	110	134
Atmosfærisk sammensetning		H  He Na+  K+ Ar	SO2	O2	O2	O2  CO2
Ringer?		Nei	Nei	Nei	Nei	Nei

		Mimas[p]	Enceladus[p]	Tethys[p]	Dione[p]	Rhea[p]	Titan[p]	Iapetus[p]
Gjennomsnittsavstand fra moderlegemet:	km	185 520	237 948	294 619	377 396	527 108	1 221 870	3 560 820
Gjennomsnittlig radius	km :J[f]	198,30 0,031	252,1 0,04	533 0,083	561,7 0,088	764,3 0,12	2 576 0,404	735,60 0,115
Overflateareal[a]	km² :J[f]	490 000 0,001	799 000 0,0016	4 940 000 0,01	3 965 000 0,0078	7 337 000 0,0144	83 000 000 0,163	6 700 000 0,013
Volum[b]	km³ :J[f]	3,3×107 0,00003	6,7×107 0,00006	6,3×108 0,0006	7,4×108 0,0007	1,9 ×109 0,0017	7,16×1010 0,066	1,67×109 0,0015
Masse	kg :J[f]	3,75×1019 0,000006	1,08×1020 0,000018	6,174×1020 0,00132	1,095×1021 0,0003	2,306×1021 0,0004	1,3452×1023 0,023	1,8053×1021 0,0003
Tetthet[c]	g/cm³	1,15	1,61	0,98	1,48	1,23	1,88	1,08
Gravitasjon ved ekvator[d]	m/s²	0,0636	0,111	0,145	0,231	0,264	1,35	0,22
Unnslipningshastighet[e]	km/s	0,159	0,239	0,393	0,510	0,635	2,64	0,57
Rotasjonsperiode	dager[g]	0,942422 (bundet)	1,370218 (bundet)	1,887802 (bundet)	2,736915 (bundet)	4,518212 (bundet)	15,945 (bundet)[m]	79,322 (bundet)
Omløpstid rundt moderlegemet	dager[g]	0,942422	1,370218	1,887802	2,736915	4,518212	15,945	79,322
Gjennomsnittlig banefart[o]	km/s	14,32	12,63	11,35	10,03	8,48	5,57	3,265
Eksentrisitet		0,0202	0,0047	0,02	0,002	0,001	0,0288	0,0286
Inklinasjon mot moderlegemets ekvator	grader	1,51	0,02	1,51	0,019	0,345	0,33	0,34854
Aksehelning[i][u]	grader	0	0	0	0	0	0	0
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w]	K	64	75	64	87	76	93,7	130
Atmosfærisk sammensetning			H2O, N2, CO2, CH4				N2, CH4
Ringer?		Nei	Nei	Nei	Nei	Ja?	Nei	Nei

		Miranda[r]	Ariel[r]	Umbriel[r]	Titania[r]	Oberon[r]	Triton	Charon
Gjennomsnittsavstand fra moderlegemet:	km	129 390	190 900	266 000	436 300	583 519	354 759	17 536
Gjennomsnittlig radius	km :J[f]	235,8 0,037	578,9 0,091	584,7 0,092	788,9 0,124	761,4 0,119	1 353,4 0,212	603,5 0,095
Overflateareal[a]	km² :J[f]	700 000 0,0014	4 211 300 0,008	4 296 000 0,008	7 820 000 0,015	7 285 000 0,014	23 018 000 0,045	4 580 000 0,009
Volum[b]	km³ :J[f]	5,5×107 0,00005	8,1×108 0,0008	8,4×108 0,0008	2,06×109 0,0019	1,85×109 0,0017	1×1010 0,00958	9,2×108 0,00085
Masse	kg :J[f]	6,59×1019 0,00001	1,35×1021 0,00022	1,2×1021 0,0002	3,5×1021 0,0006	3,014×1021 0,00046	2,14×1022 0,00358	1,52×1021 0,00025
Tetthet[c]	g/cm³	1,20	1,67	1,40	1,72	1,63	2,061	1,65
Gravitasjon ved ekvator[d]	m/s²	0,08	0,27	0,23	0,39	0,35	0,78	0,28
Unnslipningshastighet[e]	km/s	0,19	0,56	0,52	0,77	0,73	1,46	0,58
Rotasjonsperiode	dager[g]	1,414 (bundet)	2,52 (bundet)	4,144 (bundet)	8,706 (bundet)	13,46 (bundet)	5,877 (bundet)	6,387 (bundet)
Omløpstid rundt moderlegemet	dager	1,4135	2,520	4,144	8,706	13,46	−5,877[h]	6,387
Gjennomsnittlig banefart[o]	km/s	6,657	5,50898	4,66797	3,644	3,152	4,39	0,2
Eksentrisitet		0,0013	0,0012	0,005	0,0011	0,0014	0,00002	0,0022
Inklinasjon mot moderlegemets ekvator	grader	15,47	4,2	0,26	0,36	0,34	157	?
Aksehelning[i][u]	grader	0	0	0	0	0	0	?
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w]	K	59	58	61	60	61	38	53
Atmosfærisk sammensetning							N2, CH4

Fotnoter

Med mindre annet er sitert

«Med mindre annet er sitert» betyr at informasjonen i referansen er tilknyttet hele linjen eller kolonnen i en tabell, med mindre andre referanser spesifikt sier noe annet.

15. ^{^}  Den planetariske diskriminanten for planeter er hentet fra materiale publisert i Sooter 2006, s. 2513–2519. Planetariske diskriminanter for Ceres, Pluto og Eris hentet fra Soter, 2006. Planetariske diskriminanter for alle andre legemer er kalkulert ut ifra estimater av Kuiperbeltemassen gitt i Iorio 2007, s. 1311–1314.
16. ^{^} Informasjon om Saturns satellitter er hentet fra NASA Saturnian Satellite Fact Sheet.
17. ^{^} Astronomiske symboler for alle listede objekter, med unntak av Ceres, er hentet fra NASA Solar System Exploration: Planet Symbols. Symbolet for Ceres ble hentet fra materiale publisert av Hilton & Urban Månen er den eneste naturlige satellitten med et astronomisk symbol, og Pluto og Ceres de eneste dvergplanetene.
18. ^{^} Informasjon om Uranus' satellitter er hentet fra NASA Uranian Satellite Fact Sheet.
19. ^{^} Radius for plutoidekandidatene er hentet fra materiale publisert av Stansberry et al. 2007
21. ^{^} Aksehelninger for de fleste satellittene antas å være null ifølge Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac: «I fraværet av annen informasjon, antas rotasjonsaksen å være normal på baneplanet.»
22. ^{^} Nummer for naturlige satellitter er hentet fra materiale publisert på Sheppard 2013.

Manuelle beregninger (med mindre annet er sitert)

1. ^{^}  Overflateareal A avledet fra radien ved bruk av ${\begin{smallmatrix}A=4\pi r^{2}\end{smallmatrix}}$, antatt kuleform.
2. ^{^}  Volum V avledet fra radien ved bruk av ${\begin{smallmatrix}V={\frac {4}{3}}\pi r^{3}\end{smallmatrix}}$, antatt kuleform.
3. ^{^}  Tetthet avledet fra masseavledningen fra volumet.
4. ^{^}  Overflategravitasjon avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten g og radien r: g*m/r² .
5. ^{^}  Unnslipningshastighet avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten g og radien r: sqrt((2*g*m)/r).
14. ^{^}  Banehastigheten er beregnet ved bruk av midlere baneradius og omløpstiden, antatt en sirkulær bane.
20. ^{^}  Antatt Plutos tetthet på 2,0
23. ^{^}  Kalkulert ved bruk av formelen ${\begin{smallmatrix}T\ =\ {\frac {T_{\textrm {eff}}(1-qp_{\nu })^{1/4}}{\sqrt {2}}}{\sqrt {52/r}},\end{smallmatrix}}$ hvor T_eff =54.8 K at 52 AE, $p_{\nu }$ er den geometriske albedo, q=0.8 er faseintegral og $r$ er avstanden fra solen i AE. Denne formelen er en forenklet utgave av den i seksjon 2.2 i Stansberry et al. 2007, s. 161 hvor emissiviteten og strålingsparameteren ble antatt lik enhet, og $\pi$ ble erstattet med 4 for å hensynta forskjellen mellom en sirkel og en sfære. All nevnte parametre ble hentet fra samme utgivelse.
27. ^{^} Kalkulert ved bruk av formelen ${\begin{smallmatrix}D={\frac {1329}{\sqrt {p}}}10^{-0.2H}\end{smallmatrix}}$, hvor H er den absolutte størrelsesklassen, p er den geometriske albedo og D er diameteren i km, og antatt en albedo på 0,15 ifølge Bruton.

Individuelle beregninger

25. ^{^}  Avledet fra tetthet
26. ^{^}  Overflatearealet ble beregnet ved bruk av formelen for en skalene ellipsoide:

    ${\begin{smallmatrix}2\pi \left(c^{2}+b{\sqrt {a^{2}-c^{2}}}E(\alpha ,m)+{\frac {bc^{2}}{\sqrt {a^{2}-c^{2}}}}F(\alpha ,m)\right),\,\!\end{smallmatrix}}$ hvor ${\begin{smallmatrix}\alpha =\arccos \left({\frac {c}{a}}\right)\,\,\!\end{smallmatrix}}$ den modulære vinkelen, eller vinkeleksentrisiteten; ${\begin{smallmatrix}m={\frac {b^{2}-c^{2}}{b^{2}\sin(\alpha )^{2}}}\,\!\end{smallmatrix}}$ og ${\begin{smallmatrix}F(\alpha ,m)\,\!\end{smallmatrix}}$, ${\begin{smallmatrix}E(\alpha ,m)\,\!\end{smallmatrix}}$ er de ufullstendige elliptiske integralene av henholdsvis første og andre type. Verdiene 980 km, 759 km og 498 km ble brukt for henholdsvis a, b og c.

Øvrige noter

6. ^{^}  Relativ til jorden
7. ^{^}  siderisk
8. ^{^}  retrograd
9. ^{^}  Inklinasjonen av legemets ekvator fra banen
10. ^{^}  Ved trykk på 1 bar
11. ^{^}  Ved havnivå
12. ^{^}  Forholdet mellom massen av objektet og de ​​i dens umiddelbare nærhet. Brukes for å skille mellom en planet og en dvergplanet.
13. ^{^}  Dette objektets rotasjon er synkron med omløpstiden, noe som betyr at den samme siden av legemet alltid er vendt mot moderlegemet.
24. ^{^}  Objekters planetariske diskriminant er basert på deres lignende baner til Eris. Sednas populasjon er foreløpig ikke godt nok kjent til å kunne fastslå en planetarisk diskriminant.
28. ^{^}  Proteus' gjennomsnittlige diameter: 210 km; Mimas gjennomsnittlige diameter: 199 km

Litteratur

Artikler

• Bruce G. Bills (2005). «Free and forced obliquities of the Galilean satellites of Jupiter». Icarus (på engelsk). 175 (1). Bibcode:2005Icar..175..233B. doi:10.1016/j.icarus.2004.10.028. 

• Broadfoot, A.L.; Bertaux, S.K.; Dessler, J.E. o.fl. (15. desember 1989). «Ultraviolet Spectrometer Observations of Neptune and Triton». Science (på engelsk). 246 (4936). Bibcode:1989Sci...246.1459B. PMID 17756000. doi:10.1126/science.246.4936.1459. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Brown, Mike E.; Barksume, G.L.; Blake, E.L.; Schaller, D.L.; Rabinowitz, H.G.; Trujillo, Roe; Trujillo, C.A. (2007). «Methane and Ethane on the Bright Kuiper Belt Object 2005 FY₉». The Astronomical Journal (på engelsk). 133 (1). Bibcode:2007AJ....133..284B. doi:10.1086/509734. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Brown, M.E.; Bouchez, A.H.; Rabinowitz, D.L.; Sari, R.; Trujillo, C.A., van Dam, M.A.; Campbell, R.; Chin, J.; Hartman, S.; Johansson, E.; Lafon, R.; LeMignant, D.; Stomski, P.; Summers, D.; Wizinowich, P.L. (2005). «Keck Observatory laser guide star adaptive optics discovery and characterization of a satellite to large Kuiper belt object 2003 EL61». The Astrophysical Journal Letters (på engelsk). 632 (L45). Bibcode:2005ApJ...632L..45B. doi:10.1086/497641. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Brown, M.E.; Ragozzine, D.; Stansberry, J.; Fraser, W.C. (2009). «The size, density, and formation of the Orcus-Vanth system in the Kuiper belt». AJ (på engelsk). 139 (6). Bibcode:2010AJ....139.2700B. arXiv:0910.4784 . doi:10.1088/0004-6256/139/6/2700. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Brown, Mike E.; Schaller, Emily L. (15. juni 2007). «The Mass of Dwarf Planet Eris». Science (på engelsk). 316 (5831). Bibcode:2007Sci...316.1585B. PMID 17569855. doi:10.1126/science.1139415. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Brown; M.E.; van Dam, M.A.; Bouchez, A.H.; Le Mignant, D.; Campbell, R.D.; Chin, J.C.Y.; Conrad, A.; Hartman, S.K.; Johanson, E.M.; Lafon, R.E.; Rabinowitz, D.L.; Stomski, P.J. jr.; Summers, D.M.; Trujillo, C.A.; Wizinowich, P.L. (2006). «Satellites of the Largest Kuiper Belt Objects» (PDF). The Astrophysical Journal (på engelsk). 639 (1). Bibcode:2006ApJ...639L..43B. arXiv:astro-ph/0510029 . doi:10.1086/501524. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Trujillo, Chadwick A.; Brown, Mike E.; Barkume, Kristina; Shaller, Emily; Rabinowitz, David L. (2007). «The Surface of 2003 EL61 in the Near Infrared». The Astrophysical Journal (på engelsk). 655 (2). Bibcode:2007ApJ...655.1172T. arXiv:astro-ph/0601618 . doi:10.1086/509861. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Hall, D.T.; Feldman, P.D.; McGrath, M.A. o.fl. (1998). «The Far-Ultraviolet Oxygen Airglow of Europa and Ganymede». The Astrophysical Journal (på engelsk). 499 (1). Bibcode:1998ApJ...499..475H. doi:10.1086/305604. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Lorenzo Iorio (mars 2007). «Dynamical determination of the mass of the Kuiper Belt from motions of the inner planets of the Solar system». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (på engelsk). 375 (4). Bibcode:2007MNRAS.tmp...24I. doi:10.1111/j.1365-2966.2006.11384.x. 

• Jewitt, David C.; Sheppard, Scott S. (2002). «Physical Properties of Trans-Neptunian Object (20000) Varuna». The Astronomical Journal (på engelsk). 123 (4). Bibcode:2002AJ....123.2110J. arXiv:astro-ph/0201082 . doi:10.1086/339557. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Liang, Mao-Chang; Lane, B.F.; Pappalardo, R.T.; o.fl. (2005). «Atmosphere of Callisto» (PDF). Journal of Geophysics Research (på engelsk). 110 (E02003). Bibcode:2005JGRE..11002003L. doi:10.1029/2004JE002322. Arkivert fra originalen (PDF) 12. desember 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Niemann, H.B. o.fl. (2005). «The abundances of constituents of Titan’s atmosphere from the GCMS instrument on the Huygens probe». Nature (på engelsk). 438 (7069). Bibcode:2005Natur.438..779N. PMID 16319830. doi:10.1038/nature04122. 

• Orton, G.S.; Spencer, G.R.; Travis, L.D. o.fl (1996). «Galileo Photopolarimeter-radiometer observations of Jupiter and the Galilean Satellites». Science (på engelsk). 274 (5286). Bibcode:1996Sci...274..389O. doi:10.1126/science.274.5286.389. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Pearl, J.C. o.fl. (1979). «Identification of gaseous SO2 and new upper limits for other gases on Io». Nature (på engelsk). 288 (5725). Bibcode:1979Natur.280..755P. doi:10.1038/280755a0. 

• Saint-Pé, O.; Combes, N.; Rigaut, F. (1993). «Ceres surface properties by high-resolution imaging from Earth». Icarus (på engelsk). 105 (2). Bibcode:1993Icar..105..271S. doi:10.1006/icar.1993.1125. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Rabinowitz, D.L.; Barkume, K.M.; Brown, M.E.; Roe, H.G.; Tourtellotte, S.W.; Trujillo, C.A. (2006). «Photometric Observations Constraining the Size, Shape, and Albedo of 2003 EL₆₁, a Rapidly Rotating, Pluto-Sized Object in the Kuiper Belt». The Astrophysical Journal (på engelsk). 639 (2). Bibcode:2006ApJ...639.1238R. arXiv:astro-ph/0509401 . doi:10.1086/499575. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Stephen Soter (16. august 2006). «What is a Planet?». The Astronomical Journal (på engelsk). 132 (6). Bibcode:2006AJ....132.2513S. arXiv:astro-ph/0608359 . doi:10.1086/508861. 

• Stansberry, J.; Grundy, W.; Brown, M. o.fl. (2007). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». The Solar System beyond Neptune (på engelsk). Bibcode:2008ssbn.book..161S. arXiv:astro-ph/0702538 . CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Tryka, Kimberly; Brown, Robert; Anichich, V. o.fl. (1993). «Spectroscopic Determination of the Phase Composition and Temperature of Nitrogen Ice on Triton». Science (på engelsk). 261 (5122). Bibcode:1993Sci...261..751T. PMID 17757214. doi:10.1126/science.261.5122.751. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Waite, J.H.; Combi, M.R.; Ip, W.H.; Cravens, T.E.; McNutt, R.L.; Kasprzak, W.; Yelle, R.; Luhmann, J.; Niemann, H. (2006). «Cassini Ion and Neutral Mass Spectrometer: Enceladus Plume Composition and Structure». Science (på engelsk). 311 (5766). Bibcode:2006Sci...311.1419W. PMID 16527970. doi:10.1126/science.1121290. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• Woolfson, M. (2000). «The origin and evolution of the solar system». Astronomy & Geophysics (på engelsk). 41 (1). doi:10.1046/j.1468-4004.2000.00012.x. 

Bøker

• Aschwanden, Markus J. (2007). «The Sun». I McFadden, Lucy Ann; Weissman, Paul R.; Johnsson, Torrence V. Encyclopedia of the Solar System (på engelsk). Academic Press. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)

• P. Kenneth Seidelmann, red. (1992). Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac (på engelsk). University Science Books. 

Øvrig litteratur

• Mike Brown. «The Dwarf Planets» (på engelsk). CalTech. Besøkt 3. juni 2013. 

• Dan Bruton. «Conversion of Absolute Magnitude to Diameter for Minor Planets» (på engelsk). Department of Physics & Astronomy (Stephen F. Austin State University). Arkivert fra originalen 10. desember 2008. Besøkt 4. juni 2013. 

• O. Gingerich (2006). «The Path to Defining Planets» (PDF). Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics and IAU EC Planet Definition Committee chair (på engelsk). Besøkt 4. juni 2013. 

• «Case of Sedna's Missing Moon Solved» (på engelsk). Harvard Smithsonian Center for Astrophysics. 2005. Besøkt 4. juni 2013. 

• Hasenkopf, C.A. (2007). «Optical Properties of Titan Haze Laboratory Analogs Using Cavity Ring Down Spectroscopy» (PDF). Workshop on Planetary Atmospheres (på engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 26. mai 2014. Besøkt 4. juni 2013. 

• Hilton, James L.; Urban, Sean E. «When did asteroids become minor planets?» (PDF). U.S. Naval Observatory (på engelsk). Besøkt 4. juni 2013. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

• «IAU 2006 General Assembly: Result of the IAU Resolution votes» (på engelsk). International Astronomical Union (News Release – IAU0603). 24. august 2006. Besøkt 3. juni 2013. 

• «IAUC 8812: Sats OF 2003 AZ_84, (50000), (55637),, (90482); V1281 Sco; V1280 Sco» (på engelsk). International Astronomical Union. Besøkt 4. juni 2013. 

• Ker, T. (2006). «Astronomers: Pluto colder than expected» (på engelsk). Space.com (via CNN.com). Besøkt 4. juni 2013. 

• Leong, Stacy (2002). «Period of the Sun's Orbit around the Galaxy (Cosmic Year)». The Physics Factbook (selvutgitt) (på engelsk). Besøkt 4. juni 2013. 

• «JPL Small-Body Database Browser: 84522 (2002 TC302)» (på engelsk). 8. desember 2007. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «JPL Small-Body Database Browser: (2005 QU182)» (på engelsk). 24. oktober 2008. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «JPL Small-Body Database Browser: (2005 UQ513)» (på engelsk). 29. november 2008. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «NASA Small Bodies Database Browser: 2007 OR10» (på engelsk). NASA JPL. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «JPL Small-Body Database Browser: 229762 (2007 UK126)» (på engelsk). 20. desember 2009. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «NASA JPL Database Browser: 50000 Quaoar» (på engelsk). NASA JPL. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «NASA Callisto Factsheet» (på engelsk). NASA. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «NASA Europa Factsheet» (på engelsk). NASA. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «NASA Ganymede Factsheet» (på engelsk). NASA. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «NASA Io Factsheet» (på engelsk). NASA. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «JPL Small-Body Database Browser: 28978 Ixion (2001 KX76)» (på engelsk). NASA JPL. 12. juli 2007. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «NASA Small Body Database Browser: Eris» (på engelsk). NASA JPL. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «JPL Small-Body Database Browser: 90482 Orcus (2004 DW)» (på engelsk). NASA JPL. 10. februar 2008. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• Buie, Marc W. (13. august 2007). «Orbit Fit and Astrometric record for 90377» (på engelsk). Deep Ecliptic Survey. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «JPL Small-Body Database Browser: 20000 Varuna (2000 WR106)» (på engelsk). NASA JPL. 17. november 2007. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «NASA Solar System Exploration: Planet Symbols» (på engelsk). NASA. Besøkt 4. juni 2013. 

• «NASA Saturnian Satellite Fact Sheet» (på engelsk). NASA. Besøkt 4. juni 2013. 

• «NASA Uranian Satellite Fact Sheet» (på engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 18. januar 2010. Besøkt 4. juni 2013. 

• «NASA Solar System exploration Sun factsheet» (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. april 2014. Besøkt 4. juni 2013. 

• «NASA Sun factsheet» (på engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 15. juli 2010. Besøkt 4. juni 2013.  (med mindre annet er sitert)

• «NASA Asteroid Factsheet» (på engelsk). NASA. Arkivert fra originalen 18. januar 2010. Besøkt 4. juni 2013. 

• Sheppard, Scott S. «The Jupiter Satellite Page». Carnegie Institution for Science, Department of Terrestrial Magnetism (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. mars 2013. Besøkt 4. juni 2013.