Total solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen, det ytterste området rundt solen,[1] er synlig. Solens atmosfære kan deles inn i den synlige overflaten, fotosfæren, deretter den noe varmere kromosfæren og helt ytterst den svært varme, tynt utstrakte koronaen.

Korona (fra latin corona, 'krans, krone')[2] er i astronomien det ytterste lag i atmosfæren til solen og andre stjerner.[1] Solens korona er en blåhvit strålekrans med utstrekning på flere solradier som er synlig uten spesielt utstyr ved totale solformørkelser.

Den indre solkoronaen kan observeres ved hjelp av spesialkonstruerte kikkerter, koronagrafer, også utenfor solformørkelser. Koronagrafer er teleskopisk utstyr som blokkerer det blendende lyset fra solen med en liten skive slik at en lettere kan se områdene rundt. Koronaen er ved solflekkmaksimum tilnærmet kuleformet, ved minimum har den sin største utstrekning langs ekvator. Koronaen, som er kilde for røntgen- og radiostråling, har meget lav densitet og temperatur over en mill. grader. Den er bygd opp av komplekse buestrukturer.

Det er også påvist korona rundt andre stjerner.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Engvold, Oddbjørn. (2020, 11. februar). korona - astronomi. I Store norske leksikon. Hentet 21. mars 2020 fra https://snl.no/korona_-_astronomi
  2. ^ Oppslagsordet «korona» i Det Norske Akademis ordbok

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Solar corona – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons