Atmosfære

gasslag rundt et himmellegeme

Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός [atmós], «damp»[1] + σφαῖρα [spʰaíra], «kule»,[2] det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.[3] Gassene er tiltrukket av tyngdekraften til legemet, og holdt fast hvis tyngdekraften er stor nok og atmosfæretemperaturen er lav. Noen planeter består hovedsakelig av diverse gasser, og har dermed svært dype atmosfærer (se gasskjempe).

Jordens atmosfære gjør at himmelen ser blå ut om dagen (jfr. Rayleigh spredning).
Jordens atmosfære gjør at himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning).

Jorda, Venus, Mars, Pluto og to av månene til de ytre planetene (saturnmånen Titan og neptunmånen Triton) har atmosfærer. I tillegg er kjempeplanetene i det ytre solsystemet (Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun) hovedsakelig sammensatt av gasser. Andre legemer i solsystemet har ekstremt tynne atmosfærer: Månen (natriumgass), Merkur (natriumgass), jupitermånen Europa (oksygen) og jupitermånen Io (Svoveldioksid).

Jordens atmosfære er en særskilt atmosfære fordi den inneholder gasser skapt av livet på jorda; samtidig gjør den det mulig for liv å eksistere.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Henry George Liddell, Robert Scott. «ἀτμός». A Greek-English Lexicon. Perseus Digital Library. 
  2. ^ Henry George Liddell, Robert Scott. «σφαῖρα». A Greek-English Lexicon. Perseus Digital Library. 
  3. ^ «Glossary of Useful Scientific Terms». Ontario Science Centre. Besøkt 9. juni 2015. 

Eksterne lenker rediger