Neptuns måner

Neptuns måner er en gruppe på 14 kjente naturlige satellitter som kretser rundt planeten Neptun. De tre største er Triton, Proteus og Nereid.

Seks måner ble oppdaget av sonden Voyager 2. Av de sist oppdagete månene ble tre funnet i 2003 ved hjelp av teleskop i Chile og på Hawaii.

Voyager fant at månen Triton fremviste et frosset område på den nordlige halvkule, og aktive geysirer i sørpolområdet.

Nereid ser ut til å ha oval form.

Tabell over månene rediger

Nøkkel
^‡ Prograde irregulære måner	^♠ Retrograde irregulære måner

De neptunske månene er her listet etter omløpsperiode, fra kortest til lengst. Irregulære (fangede) måner er markert med farge.

Neptunian moons
Nummer ^[a]	Markør ^[b]	Navn	Diameter (km)^[c]	Masse (×10¹⁶ kg)^[d]	Store halvakse (km)^[1]	Omløpstid (d)^[1]	Inklinasjon (°)^[1]^[e]	Eksentrisitet ^[1]	Oppdagelses- år^[2]	Oppdager ^[2]
1	03 Neptune III	Naiad	0066 66 (96 × 60 × 52)	0000019 19	48,227	0.294	4.691	0.0003	1989	Voyager Science Team
2	04 Neptune IV	Thalassa	0082 82 (108 × 100 × 52)	0000035 35	50,074	0.311	0.135	0.0002	1989	Voyager Science Team
3	05 Neptune V	Despina	0150 150 (180 × 148 × 128)	0000210 210	52,526	0.335	0.068	0.0002	1989	Voyager Science Team
4	06 Neptune VI	Galatea	0176 176 (204 × 184 × 144)	0000375 375	61,953	0.429	0.034	0.0001	1989	Voyager Science Team
5	07 Neptune VII	Larissa	0194 194 (216 × 204 × 168)	0000495 495	73,548	0.555	0.205	0.0014	1981	H. Reitsema, W. Hubbard, L. Lebofsky, og D.J. Tholen
6	14 —	Hippocamp	0018 ~18^[3]	n/a	105,283	0.9362^[3]	~ 0.0	~ 0.000	2013	M. Showalter o.fl.^[4]
7	08 Neptune VIII	Proteus	0420 420 (436 × 416 × 402)	0005035 5,035	117,646	1.122	0.075	0.0005	1989	Voyager Science Team
8	01 Neptune I	Triton^♠	2705 2,705.2 ± 4.8 (2,709 × 2,706 × 2,705)	2,140,000 2,140,800 ± 5200	354,759	5.877	156.865	0.0000	1846	W. Lassell
9	02 Neptune II	Nereid^‡	0340 340 ± 50	0002700 2,700	5,513,818	360.13	7.090	0.7507	1949	G.P. Kuiper
10	09 Neptune IX	Halimede^♠	0062 ~62	0000016 16	16,611,000	1,879.08	112.712	0.2646	2002	M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic
11	11 Neptune XI	Sao^‡	0044 ~44	0000006 6	22,228,000	2,912.72	53.483	0.1365	2002	M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic
12	12 Neptune XII	Laomedeia^‡	0042 ~42	0000005 5	23,567,000	3,171.33	37.874	0.3969	2002	M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic
13	10 Neptune X	Psamathe^♠	0040 ~40	0000004 4	48,096,000	9,074.30	126.312	0.3809	2003	S.S. Sheppard, D.C. Jewitt, og J. Kleyna
14	13 Neptune XIII	Neso^♠	0060 ~60	0000015 15	49,285,000	9,740.73	136.439	0.5714	2002	M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic

Referanser rediger

Noter

^ Nummeret henviser til posisjonen blant de andre månene i forhold til den gjennomsnittlige avstanden fra Neptun.
^ Markøren henviser til det romertallet tildelt hver måne i rekkefølge etter oppdagelse Gazetteer 2010.
^ Diametere med flere oppføringer slik som «60×40×34» gjenspeiler at legemet ikke er sfærisk og at hver av diameterne har blitt tilstrekkelig målt til å gi et estimat for tre akser. Dimensjonene til de fem indre månene ble hentet fra Karkoschka 2003, s. 400–407. Dimensjonene for Proteus er fra Stooke 1994, s. 31–54. Dimensjonene til Triton er fra Thomas 2000, s. 587–588, mens diameteren er hentet fra Davies, Rogers & Colvin 1991, s. 15675–15681. Størrelsen til Nereid er fra Smith et al. 1989, s. 1422–1449. Størrelsen til de ytre månene er fra Sheppard, Jewitt & Kleyna 2006, s. 171–176.
^ Massene til alle av Neptuns måner, med unntak av Triton, ble beregnet ved å anta en tetthet på 1,3 g/cm³. Volumene til Larissa og Proteus ble hentet fra Stooke 1994, s. 31–54. Massen til Triton er fra Jacobson, 2009.
^ Hver månes inklinasjon er gitt i forhold til månens lokale Laplace-plan. Inklinasjoner større enn 90° indikerer retrograde baner (i motsatt retning av planetens rotasjon).

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Jacobson 2008.
^ ^a ^b Gazetteer 2010.
^ ^a ^b Beatty 2013.
^ STSI 2013.

Litteratur rediger

Artikler

Davies, Merton E.; Rogers, Patricia G.; Colvin, Tim R. (1991). «A control network of Triton». Journal of Geophysical Research (engelsk). 96 (E1). Bibcode:1991JGR....9615675D. doi:10.1029/91JE00976.

Karkoschka, Erich (2003). «Sizes, shapes, and albedos of the inner satellites of Neptune». Icarus (engelsk). 162 (2). Bibcode:2003Icar..162..400K. doi:10.1016/S0019-1035(03)00002-2.

Sheppard, Scott S.; Jewitt, David C.; Kleyna, Jan (2006). «A Survey for "Normal" Irregular Satellites around Neptune: Limits to Completeness». The Astronomical Journal (engelsk). 132. Bibcode:2006AJ....132..171S. arXiv:astro-ph/0604552  . doi:10.1086/504799.

Smith, B.A.; Soderblom, L.A.; Banfield, D.; Barnet, C.; Basilevsky, A.T.; Beebe, R.F.; Bollinger, K.; Boyce, J.M.; Brahic, A. (1989). «Voyager 2 at Neptune: Imaging Science Results». Science (engelsk). 246 (4936). Bibcode:1989Sci...246.1422S. PMID 17755997. doi:10.1126/science.246.4936.1422.

Stooke, Philip J. (1994). «The surfaces of Larissa and Proteus». Earth, Moon, and Planets (engelsk). 65 (1). Bibcode:1994EM&P...65...31S. doi:10.1007/BF00572198.

Thomas, P.C. (2000). «NOTE: The Shape of Triton from Limb Profiles». Icarus (engelsk). 148 (2). Bibcode:2000Icar..148..587T. doi:10.1006/icar.2000.6511.

Nettsider

Beatty, Kelly (15. juli 2013). «Neptune's Newest Moon». Sky & Telescope (engelsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2013. Besøkt 15. juli 2013.

«Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature (engelsk). USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Besøkt 6. august 2006.

Jacobson, R.A. (2008). «NEP078 – JPL satellite ephemeris» (engelsk). Besøkt 18. oktober 2010.

«Hubble Finds New Neptune Moon» (engelsk). Space Telescope Science Institute. 15. juli 2013. Besøkt 15. juli 2013.

[nummer-1] Nummeret henviser til posisjonen blant de andre månene i forhold til den gjennomsnittlige avstanden fra Neptun.

[markør-2] Markøren henviser til det romertallet tildelt hver måne i rekkefølge etter oppdagelse Gazetteer 2010.

[diameter-3] Diametere med flere oppføringer slik som «60×40×34» gjenspeiler at legemet ikke er sfærisk og at hver av diameterne har blitt tilstrekkelig målt til å gi et estimat for tre akser. Dimensjonene til de fem indre månene ble hentet fra Karkoschka 2003, s. 400–407. Dimensjonene for Proteus er fra Stooke 1994, s. 31–54. Dimensjonene til Triton er fra Thomas 2000, s. 587–588, mens diameteren er hentet fra Davies, Rogers & Colvin 1991, s. 15675–15681. Størrelsen til Nereid er fra Smith et al. 1989, s. 1422–1449. Størrelsen til de ytre månene er fra Sheppard, Jewitt & Kleyna 2006, s. 171–176.

[masse-4] Massene til alle av Neptuns måner, med unntak av Triton, ble beregnet ved å anta en tetthet på 1,3 g/cm³. Volumene til Larissa og Proteus ble hentet fra Stooke 1994, s. 31–54. Massen til Triton er fra Jacobson, 2009.

[inklinasjon-6] Hver månes inklinasjon er gitt i forhold til månens lokale Laplace-plan. Inklinasjoner større enn 90° indikerer retrograde baner (i motsatt retning av planetens rotasjon).

[FOOTNOTEJacobson2008-5] Jacobson 2008.

[FOOTNOTEGazetteer2010-7] Gazetteer 2010.

[FOOTNOTEBeatty2013-8] Beatty 2013.

[FOOTNOTESTSI2013-9] STSI 2013.

[a]

[b]

[c]

[d]

[1]

[e]

[2]

[3]

[4]