Miranda (måne)
en av Uranus' måner
Miranda er Uranus' femte største måne. Den ble oppdaget av Gerard Kuiper den 16. februar 1948. Overflaten til Miranda er av is. Den har mange sprekker som astronomene tror at den har blitt klemt hardt sammen av Uranus andre måner. Derfor blir Miranda kalt for Månen som gikk opp limingen. Miranda har den høyeste klippen i solsystemet,Verona Rupes.
| Miranda | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | |||||||||||
| Oppdagelse | |||||||||||
| Oppdaget av | Gerard P. Kuiper | ||||||||||
| Oppdaget | 16. februar 1948 | ||||||||||
| Alternative navn | Uranus V | ||||||||||
| Baneparametre | |||||||||||
| Store halvakse | 129 390 km 0,00086 AE | ||||||||||
| Eksentrisitet | 0,0013 | ||||||||||
| Omløpstid | 1,413479 jorddøgn | ||||||||||
| Inklinasjon | 4,232°[N 1] | ||||||||||
| Moderplanet | Uranus | ||||||||||
| Fysiske egenskaper | |||||||||||
| Dimensjoner | 480×468.4×465.8 km | ||||||||||
| Gjennomsnittlig radius | 235,8 ± 0,7 km[1] | ||||||||||
| Overflatens areal | 700 000 km² | ||||||||||
| Volum | 54 835 000 km³ | ||||||||||
| Masse | 65 900 000 000 000 000 000 kg ± 11,4 %[2] | ||||||||||
| Middeltetthet | 1,2 g/cm³[2] | ||||||||||
| Gravitasjon ved ekvator | 0,079 m/s² 0,008 g | ||||||||||
| Unnslipningshastighet | 0,193 km/s | ||||||||||
| Rotasjon | Bundet | ||||||||||
| Aksehelning | 0° | ||||||||||
| Overflaterefleksjon | 0,32 | ||||||||||
| |||||||||||
| Tilsynelatende størrelsesklasse | 15,8[4] | ||||||||||
Noter og referanser
rediger- Noter
- Referanser
- ^ Thomas, P. C. (1988). «Radii, shapes, and topography of the satellites of Uranus from limb coordinates». Icarus. 73 (3): 427–441. Bibcode:1988Icar...73..427T. doi:10.1016/0019-1035(88)90054-1.
- ^ a b Jacobson, R. A. (1992). «The masses of Uranus and its major satellites from Voyager tracking data and Earth based Uranian satellite data». The Astronomical Journal. 103 (6): 2068–78. Bibcode:1992AJ....103.2068J. doi:10.1086/116211.
- ^ Hanel, R.; Conrath, B.; Flasar, F. M.; Kunde, V.; Maguire, W.; Pearl, J.; Pirraglia, J.; Samuelson, R.; Cruikshank, D. (1986). «Infrared Observations of the Uranian System». Science. 233 (4759): 70. Bibcode:1986Sci...233...70H. PMID 17812891. doi:10.1126/science.233.4759.70.
- ^ «Planetary Satellite Physical Parameters» (på engelsk). JPL (Solar System Dynamics). 3. april 2009. Besøkt 22. januar 2012.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.