Argon

grunnstoff med kjemisk symbol Ar og atomnummer 18

Argon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ar og atomnummer 18.

Argon
Basisdata
NavnArgon
SymbolAr
Atomnummer18
Utseendefargeløs
Plass i periodesystemet
Gruppe18
Periode3
Blokkp
Kjemisk serieedelgass
Atomegenskaper
Atomvekt39,948 u
Empirisk atomradius71 pm
Kalkulert atomradius71 pm
Kovalent atomradius97 pm
Elektronkonfigurasjon[Ne] 3s2 3p6
Elektroner per energinivå2, 8, 8
Oksidasjonstilstander0
Krystallstrukturkubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstandgass
Smeltepunkt−189,3 °C
Kokepunkt−185,8 °C
Molart volum22,4 · 10-3 /mol
Tetthet1,784 kg/m³
Kritisk temperatur150,87 K
Kritisk trykk4,898 MPa
Fordampningsvarme6,447 kJ/mol
Smeltevarme1,188 kJ/mol
Lydfart323 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen3,2
Spesifikk varmekapasitet520 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne0 S/m
Termisk konduktivitet0,01772 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Historie rediger

Den britiske vitenskapsmannen Henry Cavendish hadde allerede i 1785 forutsett argons eksistens i luft, og i 1882 fant H.F. Newall og W.N. Hartley uavhengig av hverandre nye spektrallinjer i luft. De var imidlertid ikke i stand til å isolere grunnstoffet som forårsaket linjene. I 1894 ble argon som første edelgass oppdaget av John William Strutt og William Ramsey. I et eksperiment fjernet de alt nitrogen og oksygen fra en luftprøve, og sto igjen med argon. I 1904 fikk Ramsey nobelprisen i kjemi, mens Strutt fikk nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av argon.

Navnet argon kommer fra det greske ordet ἀργόν – argon som betyr «den late», noe som henviser til gassens reaksjonstreghet med andre stoffer.

Argons kjemiske symbol var inntil 1957 A.

 
Argonatomets elektronskall

Egenskaper rediger

Argon er det tredje grunnstoffet i gruppe 18 i det periodiske system og tilhører edelgassene. Den løser seg i vann omtrent like lett som oksygen og 2,5 ganger lettere enn nitrogen. Argon er fargeløs, luktfri, smaksfri og ugiftig i både flytende form og gassform. Den former ingen kjente stabile kjemiske forbindelser med andre grunnstoff ved romtemperatur. Teoretiske utregninger har indikert at flere stabile forbindelser med argon skal være mulig, men ingen har hittil fremstilt noen av dem.

Isotoper rediger

Naturlig forekommende argon består av 3 stabile isotoper: 36Ar (0,3365 %), 38Ar (0,0632 %) og 40Ar (99,6003 %). I tillegg finnes 21 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper, hvorav de mest stabile er 39Ar med halveringstid 269 år, 42Ar med halveringstid 32,9 år, og 37Ar med halveringstid 35,04 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7440–37–1

Forekomst rediger

 
Flytende argon

Argon opptar 0,934 % av volumet, og 1,29 % av jordens atmosfære, og luft er den primære råstoffkilden i industriell framstilling av argon. Argon blir separert fra luft ved hjelp av fraksjonert destillasjon, og er et biprodukt under produksjon av oksygen og nitrogen.

Argon er også påvist i atmosfæren på Mars, Merkur og Saturns største måne Titan.

Anvendelse rediger

Argons egenskaper gjør det godt egnet til bestemte bruksområder:

  • Når det er påkrevd at stoffet ikke reagerer med andre kjemiske stoffer, og nitrogen ikke er tilstrekkelig lite reaktivt.
  • Når god isolasjonsevne (lav varmeledningsevne) er påkrevd.
  • Når man ønsker blåfarge i neonlys.
 
Neonlys med argon

Andre edelgasser har stort sett de samme egenskapene som argon på disse områdene, men argon er betydelig billigere. Argon er et biprodukt under produksjon av flytende oksygen og flytende nitrogen.

Argons utstrakte bruk skyldes ganske enkelt at den ikke er reagerbar med andre kjemiske stoffer. Det benyttes i glødelamper, siden det ikke reagerer med glødetråden, selv ikke ved høye temperaturer. Av samme årsak benyttes det som inertgass i lysbuesveising som MIG- og TIG-sveising av høy- og lavlegert stål, aluminium, kobberlegeringer (da ofte med en tilsetning av helium), titan, osv.; og som beskyttende atmosfære i et antall produksjonsprosesser. Argon kan være farlig fordi, siden inert og tyngre enn blandet luft, kan det fortrenge oksygenet i innestengt lokale, og derved bli til kvelefare.

Argons lave varmeledningsevne gjør at den benyttes som isolering mellom glasslagene i isolerte vinduer. Argongass brukes derfor også, istedenfor luft, som draktgass på dykking i ekstremt kalde omgivelser.

Referanser rediger