Glødelampe

lyspære

En glødelampe er en lampe som sender ut lys ved at strøm sendes i gjennom en tynn leder. Lederen vil begynne å gløde på grunn av stor strømstyrke i forhold til tverrsnittet. Den elektriske kretsen er til en viss grad selvregulerende ved at motstanden i glødetråden øker når den begynner å gløde. Glødetråden er som regel laget av metallet wolfram.

Glødelampe med klar glasskuppel, glødetråd av wolfram og Edisonsokkel med gjenger.
En glødelampe består av:
1. Glasskuppel, 2. Inertgass, 3. Wolframtråd, 4. Elektrisk leder, 5. Leder, 6. Støttetråd, 7. Glasstøtte, 8. Leder, 9. Gjenger, 10. Isolering, 11. Elektrisk kontakt

Glødetråden er adskilt fra luften med en glasskuppel som er tømt for luft slik at glødetråden ikke oksiderer og raskt brenner opp. I de første glødelampene var det vakuum i glasskuplene. I dag brukes gjerne spesielle inerte gasser, ofte halogen, i lyspærer.

Historikk rediger

En rekke oppfinnere arbeidet over lang tid med glødelamper. Ideen bak et ikke-brennende filament kom fra Carl Auer von Welsbach, som utviklet ideen fra glødenettet i gasslamper. I 1854 lagde Heinrich Göbel «den første glødetrådlampen med tråd av forkullet bambusfiber. Joseph Wilson Swan var den første som laget en teknisk brukbar lampe som ble fremstilt fabrikkmessig».[1] Amerikaneren Thomas Edison var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, og han fikk dermed uforholdsmessig mye av æren for denne oppfinnelsen.

I Norge begynte man å produsere lyspærer i 1916, da det ble etablert en fabrikk i Drammen. Denne ble i 1919 overtatt av den tyske lyspæreprodusenten Osram. Økt etterspørsel etter lyspærer i mellomkrigstiden førte til at to nye lyspærefabrikker ble etablert i 1932. Norske Philips startet en i Brenneriveien i Oslo, mens Norsk Elektrisk Glødelampefabrikk «Noreg» ble etablert i Arendal.

Miljøtiltak for glødelamper rediger

Når en glødelampe lyser opp, går ca. 95% av energien ut som varme til omgivelsene. Bruk av glødelamper har fått mye kritikk på grunn av lav energieffektivitet, og flere land har bestemt seg for å forby bruken av glødelamper fra 2010 (Australia og New Zealand), og 2012 (Canada og enkelte stater i USA). EU innførte forbud mot matte glødelamper og klare glødelamper over 100 W i 2009, forbud mot glødelamper på 75 W i 2010 og forbud mot glødelamper på 60 W i 2011. EU innførte forbud mot alle glødelamper i 2012, skjerpede krav til lavenergilamper og LED-lamper i 2013, retningsbestemte halogenpærer til nettspenning ble forbudt fra 1. september 2016 og forbudet ble utvidet til å gjelde ikke-retningsbestemte halogenpærer til nettspenning fra 1. september 2018.[2][3] Norge følger EUs regelverk.[4]

Halogenlampe- og sparepærer som lysrør og lysdioder (LED) er alternativer til glødelampen, med lysdioden som den mest energieffektive i denne sammenheng.

I den senere tid har LED-teknologien kommet opp som en mulig arvtaker til glødepæren i fremtiden. På enkelte områder er den allerede standard. LED har den fordelen at den bruker under 20% av energien til glødepæren for samme lysmengden. I tillegg forskes det på utvikling av lyspærer som bruker såkalt feltemisjon.

Overskuddsenergi fra glødelamper er i praksis varme, noe kjølige land som Norge trenger store deler av året. Tidligere var det ikke store miljøgevinsten å bytte ut glødelamper med mer effektiv belysning, men med moderne varmepumpeteknologi, som mange bygninger etterhvert drar nytte av, er det stor gevinst å skifte til dagens energieffektive LED-pærer. En varmepumpe utnytter tilført energi mye bedre enn en tradisjonell varmeovn, som en lyspære best kan sammenlignes med. Ved å skifte til LED-pærer i utendørsbelysning, hvor overskuddsvarme overhodet ikke har noen praktisk nytte, vil gevinsten være enda større.

Se også rediger

  • Halogenlampe, halogenlampe er en glødelampe hvor kapselen er fylt med en halogengass.
  • Lysdiode, lysdiode (LED) er en halvleder-diode som lyser med et inkohorent monokromatisk lys når en likerettet spenning påføres.
  • Lysrør, Lysrør lyser ved å ionisere gass i lysrøret slik at den blir elektrisk ledende.
  • Lampe
  • Normalpæren

Referanser rediger

  1. ^ «+Utvikling av lyspæren», Store norske leksikon.
  2. ^ «Utfasing av tradisjonelle lyspærer». europalov. Besøkt 13. mai 2019. 
  3. ^ «The light bulb phase out schedule / Lighting Advice - Lyco». www.lyco.co.uk. Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 30. april 2018. 
  4. ^ «Visse typer halogenpærer fases ut fra 1. september 2018». NVE. Besøkt 13. mai 2019. 

Eksterne lenker rediger