Oksidasjon er en kjemisk reaksjon der oksidasjonstallet til et stoff øker, og er den ene halvdelen av den kjemiske reaksjonen som skjer i en redoksreaksjon. Det motsatte er reduksjon. Det er forskjellige måter et stoff kan bli oksidert på, de mest kjente er ved at et stoff gir fra seg elektroner, tar opp oksygen eller gir fra seg 2H+.

Bakgrunn rediger

Eksempler på reaksjonene er gitt under:

S2O82- + Pb ↔ 2SO42- + Pb2+

Her er det Pb som blir oksidert og det kan en se i halvreaksjonen som er vist under:

Pb ↔ Pb2+ + 2e-

På venstre siden av reaksjonslikningen er oksidasjonstallet til Pb = 0 og på høyre siden av reaksjonslikningen er oksidasjonstallet til Pb = +II.

CH3(CH2)2OH ↔ CH3CH2CHO + 2H+

ved hjelp av et oksidasjonsmiddel som f eks H2O2.

På venstre siden av reaksjonslikningen er oksidasjonstallet til C i CH2OH gruppen = -I og på høyre siden av reaksjonslikningen er oksidasjonstallet til C i CHO gruppen = +I

CH3CH2CHO ↔ CH3CH2COOH

ved hjelp av et oksidasjonsmiddel som f eks H2O2 i en løsning av H+.

På venstre siden av reaksjonslikningen er oksidasjonstallet til C i CHO gruppen = +I og på høyre siden av reaksjonslikningen er oksidasjonstallet til C i COOH gruppen = +III.

Et atom som gir fra seg en eller flere elektroner i en kjemisk reaksjon, blir oksidert. Slike kjemiske reaksjoner kalles «reduksjons – oksidasjons reaksjoner». En substans kan brukes som antioksidant ved at det oksiderer lettere enn en annen substans som skal beskyttes mot oksidering. Ett eksempel er en jernplate som galvaniseres med tinn eller bly.

I all forbrenning i luft- med eller uten flamme – er det et stoff som binder seg til oksygenet (O2) i nærheten. En slik reaksjon kaller vi også oksidasjon, og de nye stoffene som dannes kaller vi oksider.

Oksidering av metaller kalles korrosjon, og oppleves for det blotte øyet som tæring av metaller. Rust og irring er to eksempler på resultater av oksideringsprosesser.

Eksterne lenker rediger