Inertgass er en dekkgass som brukes når man ønsker at en spesiell kjemisk reaksjon ikke skal skje.

BrannslokkingRediger

Gass som ikke vil reagere med stoffene som brenner og tar opp plassen for oksygen i lufta er brukt for eksempel i Halon-anlegg for brannslokking. En tank med brennbare væsker kan fylles med inertgass når væsken tømmes ut, for å redusere eksplosjonsfare. Eksos fra en motor kan også brukes som slik inertgass.

Det vil være fare ved å gå inn i slike tanker uten egen lufttilførsel, fordi surstoffmangelen fort gjør at personen mister bevisstheten.

SveisingRediger

Oksygen i lufta kan bli omdannet til ozon ved sveising. Dette kan hindres ved å fjerne luft ved at sveisingen skjer i gass som tilføres ved gassdekket buesveising. Gassen brukes i forbindelse med LMIG-sveising (L-Metall inert gas)MIG-sveising (Metal inert gas), TIG-sveising (Tungsten inert gas), rørtrådsveising, plasmasveising og lettmetallsveising.

Inert vil si ikke aktiv, det betyr at gassen ikke reagerer med sveisebadet på noen som helst måte, i motsetning til en aktiv gass. Hensikten med en ikke-aktiv sveisegass vil være å beskytte sveisefugen mot atmosfærisk forurensing. Med andre ord, mot å inngå forbindelser med oksygen og nitrogen i luften.

Eksempler på en inertgass kan være argon, helium, eller blandinger som Ar+C02, Ar+02 og He+Ar. Ved å blande gasser oppnår man forskjellige sveiseegenskaper og endrer inntregningsprofilen på sveisen. «Secure» og "mison" er handelsnavn på en gassblanding av Argon (Ar), kulldioksid (CO2) og NO.