Åpne hovedmenyen

Portal:Andre verdenskrig/Den andre verdenskrig internasjonalt

< Portal:Andre verdenskrig


Den andre verdenskrig internasjonalt er en artikkelsamling for portal Andre verdenskrig. Pass på at artikler som brukes i lista for utmerkede og anbefalte artikler ikke gjentas i andre lister.


A Finnish Maxim M-09-21 machine gun nest during the Winter War.jpg
Vinterkrigen (finsk: talvisota, russisk: Советско-финляндская война Sovjetsko-finljandskaja vojna) brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.  Les mer…

Gliwice-radiostacja.jpg
Radiosender Gleiwitz var en tysk radiosender i byen Gleiwitz (Gliwice), i Schlesien (nå i Polen). Senderen lå nær grensen til Polen og ble verdensberømt på grunn av det fingerte angrepet SS sammen med andre utførte langs grensen den 31. august som påskudd for Hitler-Tysklands angrep på Polen den 1. september 1939. Aksjonene den kvelden var organisert og planlagt av sjefen for Reichssicherheitshauptamt, Reinhard Heydrich. Den 118 meter høye sendemasten ved Gleiwitz-senderen står fremdeles og anses nå for å være verdens høyeste tretårn og den eneste gjenværende tresendemast.  Les mer…

General Montgomery, kommandanten for de britiske styrkene i Nordafrika.

Felttoget i Nord-Afrika eller Ørkenkrigen foregikk under den andre verdenskrig i ørkenene i Nord-Afrika fra 10. mai 1940 og varte i tre år fram til 16. juni 1943. Hva som sto på spill for Storbritannia og de allierte var kontrollen over Suezkanalen, en vital livslinje for det britiske koloniriket, og av de verdifulle oljereservene i Midtøsten. Oljen i særdeleshet hadde blitt en kritisk strategisk råvare grunnet den økende mekaniseringen av moderne hærstyrker. Storbritannia i særdeleshet var avhengig av olje fra Midtøsten.[1]

I denne tiden mellom 1940 og 1943 presset aksemaktene og de allierte hverandre fram tilbake over ørkenen.[2] I begynnelsen av krigen hadde Libya vært en italiensk koloni i flere tiår og britiske styrker hadde vært i Egypt siden 1882. De to hærene i Libya og Egypt havnet i stridigheter straks fascistiske Italia erklærte krig mot de allierte i 1940 og italienerne invaderte Egypt i september 1940. I desember 1940 satte britene, sammen med indiske styrker, et motangrep, og tok til fange rundt 130 000 italienere.[2] Adolf Hitlers svar var sende det nyopprettede Afrikakorpset til unnsetning., ledet av general Erwin Rommel, som i under dette felttoget fikk tilnavnet «Ørkenreven».[3] De tyske styrkene rykket framover gjennom Libya til Egypt.

I 1942 var de kommet til El Alamein, ca. 240 km nordøst fra Kairo, hvor de ble slått tilbake av en overlegen britisk styrke ledet av feltmarskalk Bernard Montgomery. Etter at kampene hadde rast fram og tilbake i Libya og deler av Egypt hadde til slutt styrkene fra Det britiske samveldet drevet aksemaktene tilbake til Tunisia. Landganger nordvest i Afrika av britiske og amerikanske styrker, ledet av general George Patton, fanget aksen mellom to fronter og drev de ut av området.

I perioden 1940–1943 var dette det eneste området hvor de vestallierte var i kamp med tyske og italienske bakkestyrker.

Felttoget i Libya og EgyptRediger

Se utdypende artikkel: Felttoget i Libya og Egypt

Operasjon TorchRediger

Se utdypende artikkel: Operasjon Torch

I et forsøk på å fange de tyske styrkene i en knipetangsmanøver gikk amerikanske styrker i land i Vichy-okkupert Fransk Nordafrika uten å vente noen motstand. De fikk seg en overraskelse da vichystyrkene ga kraftig motstand i Oran og Marokko. I Alger hadde et kupp ledet av den franske motstandsbevegelsen lykkes i nøytralisere den franske XIX Armékorps før landsettingen ved å arrestere de høyeste offiserene. Landsettingen i Algerie møtte altså ingen motstand, og byen ble tatt på den første dagen, med hele overkommandoen for vichyholdt Afrika.

Etter tre dagers samtaler klarte general Mark Clark, en av Eisenhowers assistenter, å overtale admiral François Darlan, øverstkommanderende for vichystyrkene, til å slutte å gjøre motstand. Betingelsen var at Darlan skulle forbli øverstkommanderende, men nå for en fri fransk administrasjon.

ReferanserRediger

  1. ^ «World War II: North Africa Campaign», History.net
  2. ^ a b Taylor, Alan (4. september 2011): «World War II: The North African Campaign», The Atlantic
  3. ^ «Erwin Rommel Biography», Biography.com

Eksterne lenkerRediger

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
militærhistoriestubbDenne militærhistorierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  Les mer…

Andre verdenskrig/Den andre verdenskrig internasjonalt
Afrikakorpsets merke var en stilisert palme og et hakekors
Basisdata
Aktiv:1941-1943
Land:Tyskland Tyskland
Italia Italia
Overordnet enhet:OKW
Type:Militær ekspedisjonsstyrke
Størrelse:1941: Ett panserregiment m.m
1943: Ett armékorps og en panserarmé
Hovedkvarter:Panzergruppe Afrika
Operativt oppdrag:
Oppdrag:Seier for Aksemaktene i Nord-Afrika
Innsatser:Felttoget i Nord-Afrika i andre verdenskrig

Det tyske Afrikakorpset (tysk: Deutsches Afrikakorps, DAK) var en tysk militær ekspedisjonsstyrke under den andre verdenskrig som opererte i området Libya, Egypt og Tunisia fra 1941 til 1943. Afrikakorpset ble lenge ledet av generalfeltmarskalk Erwin Rommel før det ble omorganisert og lagt under pansergruppe Afrika. Leder for Afrikakorpset ble da Ludwig Crüwell.

OrganiseringRediger

Den legendariske «ørkenreven» Erwin Rommel var øverst­komman­derende for det tyske Afrika­korpset fra 1941 til 1942

Afrikakorpset ble dannet 19. februar 1941 for å støtte den italienske hæren, som var blitt tvunget til retrett av den britiske 8. armés motoffensiv Operasjon Compass. Korpset besto i starten kun av 5. panserregiment og noen mindre enheter. Disse utgjorde tilsammen 5. lette divisjon. Senere sluttet 15. panserdivisjon seg til, men det var først etter at Rommel allerede hadde gjenerobret større deler av Kyrenaika. Offisielt var de tyske enhetene underlagt italienske kommandolinjer, selv om Rommel utførte sine offensiver uten autorisering fra italienerne.

1. oktober 1941 ble 5. lette divisjon omdøpt til 21. panserdivisjon, men var fremdeles underlagt Afrikakorpset.

Sommeren 1941 gjorde OKW (den tyske forsvarsoverkommandoen) store forandringer i kommandolinjene til de tyske styrkene i Nord-Afrika ved å etablere pansergruppe Afrika med Rommel som øverstkommanderende. Kommandoen over Afrikakorpset ble gitt til Ludwig Crüwell. Pansergruppen kontrollerte Afrikakorpset og noen mindre tyske enheter og to italienske armékorps. Pansergruppen ble senere omdøpt til Panserarmé Afrika.

Etter nederlaget ved El Alamein og den allierte invasjonen av Nord-Afrika sendte OKW enda flere tyske enheter til Nord-Afrika og opprettet XC armékorps og den nye 5. panserarmé. Panserarmé Afrika ble omdøpt til den 1. italienske armé og havnet under italiensk kommando. Rommel fikk kommandoen over den nye Armégruppe Afrika, som inkluderte både den 1. italienske armé og 5. panserarmé. Restene av Armégruppe Afrika overgav seg 13. mai 1943 i Tunisia.

NavnetRediger

Afrikakorpsets panser­jeger­avdeling 39 i 1942

Navnet Afrikakorpset viser egentlig bare til hovedkvarteret og de tilknyttede enheter, og en vanlig feil er å bruke dette navnet på alle tyske enheter i Nord-Afrika før retretten til Tunisia. Deutsches Afrikakorps ble oppkalt etter Deutsches Alpenkorps, hvor Rommel hadde tjenestegjort under den første verdenskrig. Dette var i tillegg et spark i siden til Italienerne som trengte hjelp i Nord-Afrika, ettersom det nettopp var alpejegerne som hadde beseiret italienerne under den første verdenskrig.

LitteraturRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger


  Les mer…

Army B-25 (Doolittle Raid).jpg
Doolittle-raidet 18. april 1942 var det første flyangrepet under andre verdenskrig mot japansk fastland utført av amerikanske bombefly. De 16 modifiserte North American B-25 Mitchell bombeflyene fra United States Army Air Force tok av fra hangarskipet USS «Hornet» (CV-8) øst for Japan for å bombe mål i Tokyo, Kobe, Yokohama og Nagoya. Ett av flyene landet i Sovjetunionen og mannskapet ble internert, alle de øvrige gikk tapt ved at de gikk tom for drivstoff og måtte nødlande eller forlates. De fleste av mannskapene overlevde, men noen ble tatt til fange og flere av disse ble henrettet.  Les mer…

Atombombene over Hiroshima og Nagasaki ble sluppet 6. og 9. august 1945 over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. De to atombombene drepte minst 120 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe tid døde rundt dobbelt så mange av påførte skader, skader av direkte stråling, innånding av radioaktivt støv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres, slitt med senskader som kreft og misdanninger.  Les mer…