Åpne hovedmenyen

Portal:Andre verdenskrig/Fredsslutning og rettsoppgjør

< Portal:Andre verdenskrig


Fredsslutning og rettsoppgjør er en artikkelsamling for portal Andre verdenskrig. Pass på at artikler som brukes i lista for utmerkede og anbefalte artikler ikke gjentas i andre lister.


Det norske landssvikoppgjøret var et rettslig oppgjør med medlemmer av Nasjonal Samling (NS) og den tyske okkupasjonsmaktens medhjelpere i Norge etter andre verdenskrig. Oppgjøret begynte med omfattende arrestasjoner etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945. Arrestasjonene munnet ut i rettssaker mot 92 805 siktede hvorav rundt 46 085 ble straffet, 30 fikk dødsstraff, 17 000 fikk fengselstraffer, og de resterende fikk forelegg eller annen straff.[1] Det norske rettsoppgjøret skilte seg fra andre land ved at det omfattet et stort antall saker i forhold til folketallet.[2] I tillegg til rettsoppgjøret, var det et omfattende, uformelt oppgjør med utrenskninger innenfor blant annet organisasjoner og arbeidsliv. Rettsoppgjøret var omstridt i samtiden og har blitt kritisert i ettertid. Dette gjelder særlig spørsmålene om kollektiv skyld og straffebestemmelser med tilbakevirkende kraft. Rettsoppgjøret har blitt kritisert for å ha vært gjennomført for lemfeldig, og at for mange, deriblant økonomiske forbrytere, slapp for lett unna.[2][3]</noinclude>  Les mer…

NS-barn et begrep som brukes om barn av foreldre som var aktive i Nasjonal Samling under andre verdenskrig i Norge. Begrepet ble først introdusert i offentligheten i 1988 av Asgeir Oldens bok Fødd skuldig, som bestod av elleve intervjuer med NS-barn, alle anonyme unntatt NS-ministerdatteren Bente Blehr.  Les mer…

Defendants in the dock at the Nuremberg Trials.jpg
Nürnbergprosessen omhandler rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter annen verdenskrig. Rettssakene ble gjennomført av de allierte i den tyske byen Nürnberg fra november 1945 til oktober 1946. Flere andre rettssaker ble også holdt i Nürnberg i tiden etter hovedprosessen, og disse kalles Nürnbergprosessene.  Les mer…

Bundesarchiv Bild 146-1973-010-11, Schwester in einem Lebensbornheim.jpg

Lebensborn (tysk for «livskilde»), egentlig Lebensborn e.V. eller fullt offisielt navn Lebensborn eingetragener Verein («registrert frivillig organisasjon»), var en velferdsorganisasjon i det nazistiske Tyskland før og under andre verdenskrig. Den skulle hjelpe «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn, blant annet ugifte mødre som hadde barn med tyske soldater, primært medlemmer av Schutzstaffel (SS) som allerede hadde godkjent familiebakgrunn.

Lebensborn-prosjektet ble opprettet av SS-lederen Heinrich Himmler i 1935 og var organisert innenfor RuSHA («Sentralkontoret for rase og bosetning»). Fra 1941 opprettet organisasjonen mødrehjem i Norge, der det ble født omkring 8000 barn, hvorav omkring 250 ble sendt til pleiefamilier i Tyskland.[4]

Ideen bak Lebensborn bygde på völkisch-tenkning og pangermanske forestillinger om å sikre utviklingen av den «nordiske», «ariske» eller «germanske rasen». Organisasjonens fødehjem skulle bidra til en trygg oppvekst for ariske barn, slik at den ariske rasen fremsto mest mulig fulltallig og ren. Lebensborn skulle også sørge for at «raserene» barn fra utenomekteskapelige forhold ble adoptert av tyske familier der de voksne var lojale partimedlemmer. Organisasjonen fikk i tillegg tvangsadoptert enkelte småbarn som var foreldreløse.

  Les mer…

Oswald Pohl-cropped.jpg
Nürnbergprosessene var en serie rettssaker ført i Nürnberg i årene 1945 til 1949 mot politiske, økonomiske og militære ledere fra Det tredje rike. Den største og mest kjente var Nürnbergprosessen mot topplederne, som ble ført for Det internasjonale militærtribunal. Etter denne saken ble det ført tolv andre prosesser for et amerikansk militærtribunal.  Les mer…

Krigsbarn er et uttrykk som av noen brukes for å betegne barn som er født eller oppvokst under en krig og som har blitt spesielt berørt av krigen på en eller annen måte. På norsk brukes uttrykket krigsbarn særlig om barn med norsk mor og tysk far, født under eller like etter andre verdenskrig.  Les mer…

Fellesprogrammet var en felles politisk plattform som opprinnelig ble lansert av de fire største politiske partiene ved andre verdenskrigs slutt, Arbeiderpartiet (DNA), Høyre (H), Venstre (V) og Bondepartiet (Senterpartiet) (B). Programmet fikk senere støtte av de to andre partiene, Norges Kommunistiske Parti (NKP) og Kristelig Folkeparti (KrF).  Les mer…

Avisoppgjøret etter andre verdenskrig dreide seg dels om de tapene aviser som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette å komme ut fikk som følge av at det ble færre aviser på markedet. Sommeren etter frigjøringen i 1945 ble derfor Riksadvokatens Aviskomité oppnevnt og denne kom til at 45 aviser hadde tjent så mye under okkupasjonen at de måtte betale inn et erstatningsbeløp.  Les mer…