Portal:Andre verdenskrig

Kongebjorka.jpeg
Andre verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing, det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.  Les mer…
  • Aftenposten fakta er tidligere publiserte artikler som er tematisk organisert og strukturert…
  • Krigstrykksamlingen skal samle dokumenter og bilder med tilknytning til krigen i Norge 1940-1945…
  • NorgesLexi har som hovedprioriteringsområder 2. verdenskrig, særlig i Norge og i forbindelse med Norge…
  • Okkupasjonshistorisk arkiv ved Porsgrunn bibliotek har omfattende omtale fra distriktiet…
  • Commons er et medielager for Wikimedia-prosjekter, strukturert i gallerier og kategorier…
Nazi Swastika.svg
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og antikommunisme. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme er høyreekstreme ideologier.  Les mer…
Utmerket artikkel Utmerkede artikler   Andre verdenskrig
Slag Angrepet på Pearl Harbor
Personer Adolf Hitler · Mao Zedong · Jan Smuts · Josef Stalin
Annet Nortraship · Wolfsschanze
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler Slag Angrepet på Danmark i 1940 · Ardenneroffensiven · Felttoget i Polen i 1939 · Slaget om Frankrike · Slaget om Moskva · Slaget om Stalingrad · Slaget om Storbritannia · Slaget ved Kursk · Slaget ved Midway · Vinterkrigen
Personer Robert Brasillach · Winston Churchill · Nordahl Grieg · Gustav V av Sverige · Ingeborg Refling Hagen · Heinrich Himmler · Johan Bernhard Hjort · Per Imerslund · Haakon Lie · Carl Gustaf Mannerheim · Otto von Habsburg · Sverre Riisnæs · Claus von Stauffenberg · Julius Streicher
Annet Amerikas forente staters historie (1918–1945) · Berghof · De hvite bussene · Nasjonalsosialisme ·  Norge under andre verdenskrig · Tysklands historie (1933–1945) · Østfronten
Altmark-saken viser til en hendelse som fant sted i Norge i februar 1940, knappe to måneder før det tyske angrepet på Norge i andre verdenskrig. 16. februar dette året ble et tysk, militært støtteskip, tankeren «Altmark», bordet av britiske marinefartøy i Jøssingfjorden i Sokndal i Rogaland og 300 britiske sjømenn frigitt fra tysk krigsfangenskap. Altmark-saken har vært brukt som argument eller påskudd for Tysklands beslutning om å angripe og okkupere Norge 9. april, fordi den norske regjeringen viste at landets nøytralitet ikke ble forsvart.  Les mer…
Angrepet på Norge i 1940 (på tysk omtalt med kodenavnet Weserübung-Nord) var det tyske militære angrepet på Norge tirsdag 9. april 1940 under andre verdenskrig. Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under én kommando, general Nikolaus von Falkenhorst.  Les mer…
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki ble sluppet 6. og 9. august 1945 over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. De to atombombene drepte omlag 135 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe tid døde rundt dobbelt så mange til av påførte skader, skader av direkte stråling, innånding av radioaktivt støv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres, slitt med senskader som kreft og misdanninger.  Les mer…
Operasjon Claymore var en aksjon som ble gjennomført av britiske og norske styrker 4. mars 1941 i Svolvær, Stamsund, Henningsvær og Brettesnes. I Norge er operasjon Claymore blitt kalt Svolværraidet og Lofotraidet.  Les mer…
Henry Oliver Rinnan (født 14. mai 1915 i Levanger, henrettet 1. februar 1947Kristiansten Festning i Trondheim) var en norsk agent i Sonderabteilung Lola under andre verdenskrig, en gruppe under det tyske Sicherheitsdienst i Trondheim. Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet for landssvik.  Les mer…
Brengun er et britisk lett maskingevær som var standard i den britiske hæren under andre verdenskrig. Den erstattet det gamle maskingeværet Lewisgun fra første verdenskrig i 1935. Navnet er en sammentrekning av «Brno Enfield», siden den ble laget i våpensmiene i Royal Small Arms Factory i Enfield basert på et tsjekkisk design, som opprinnelig het ZB vz 26 før det ble oppdatert til ZB vz 30, som deretter ble grunnlaget for ZB vz 33 og Bren.gun  Les mer…
NS-barn et begrep som brukes om barn av foreldre som var aktive i Nasjonal Samling under andre verdenskrig i Norge.

Begrepets gjennombrudd

Begrepet ble først introdusert i offentligheten i 1988 av Asgeir Oldens bok Fødd skuldig,[1] som bestod av elleve intervjuer med NS-barn, alle anonyme unntatt Bente Blehr, datter av NS-ministeren Eivind Blehr.[2]

Gjennombruddet i den offentlige opinion[3] kom i 1993 med selvbiografien Gutten fra Gimle av Eystein Eggen. Boken vakte stor oppsikt og anerkjennelse.[4] Flere fremstående representanter for krigstidens norske regjering i London skrev at Eggens bok først nå dokumenterte at det var vanskelig å vokse opp som NS-barn. «En ærlig, verdifull og vekkende bok som angår alle,» skrev flyveresset generalmajor Werner Christie i Aftenposten, og slo fast at Eggens bok vinklet andre verdenskrig på en måte som historieskrivningen før hadde oversett.

Debatten om boken varte frem til femtiårsjubileet i 1995. Stortinget avga da en erklæring, på forhånd drøftet i samtlige partigrupper. NS-barna ble nevnt først i Stortingets beklagelse overfor krigsbarna. En lignende saksgang lar seg ikke påvise i noe annet tyskokkupert land, selv om problematikken etterhvert er vel kjent.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Bjørgulv Froyn gruppe viste til denne erklæringen i en debatt i 2001, og gikk der inn for Eggen som statsstipendiat. Det samme forslaget var også framsatt fra Francis Sejersted, formann i Den Norske Nobelkomite, og Ole Wilhelm Klüwer, gjennom mange år en aktiv talsmann for NS-barnas støtteforening.

NS-barn i offentlighet og litteratur

Den selvbiografiske litteraturen om emnet er sparsom, trolig grunnet «redselen for å bli gjenkjent» slik Olden skriver i forordet til sin intervjusamling. Litterært ble emnet behandlet med stor suksess av Bergljot Hobæk Haff. I 1996 skrev hun romanen Skammen, senere dramatisert og oppført på Nationaltheatret med Anne Krigsvoll i hovedrollen som Idun Hov.

Baard Herman Borge skrev sin doktoravhandling om NS-barna. Norge hadde Europas største krigsoppgjør med nesten 50.000 mennesker straffedømt for landsforræderi i historiens eneste eksempel på at alle medlemmene i et politisk parti er blitt straffet. Et påfallende funn var at de negative konsekvensene for NS-barna var like store for barn av helt passive partimedlemmer, som for barn av dem som foretok seg alvorlige lovbrudd.[5] Borge intervjuet gjennom årene nesten 500 NS-barn og fant dem som gruppe ganske lik andre nordmenn, bortsett fra at de oppfattet behandlingen av NS-medlemmene etter krigen som urettferdig.[6]

Holocaust-senteret foretok en utredning som konkluderte med at mange NS-barn ble utsatt for en rekke uformelle sanksjoner i etterkrigstiden. De ble kollektivt stigmatisert, og ifølge utdanningsminister Iselin Nybø utlyste regjeringen i 2018 et forskningsprosjekt om myndighetenes behandling av barna.[7] Få har våget å stå frem om det de ble utsatt for, men da Eli Nordvik, datter av Quislings kusine, barnebokforfatterinnen Eli Quisling Nordvik, skulle begynne på Valle skole, ble hun kalt inn på rektors kontor fordi han hadde undersøkt hennes fortid som nazist på Lillehammer den gang hun var syv år gammel - men ga henne likevel skoleplass.[8] Da Eivind Blehrs datter Bente i 1978 selv fikk en datter, var overlegen på klinikken svært uvennlig mot henne og sa til andre: «Det er dem stornazistene som bor der ute.»[9]

NS-barnet Bjørn Westlie skrev boken Fars krig og vant med den Brage-prisen for 2008. Sammen med Knut Engelskjøn oppfordret Westlie alle andre NS-barn til å beklage sine foreldres handlemåte under krigen, noe som utløste debatt, blant annet om man kan be om unnskyldning for andres handlinger, som om man var ansvarlig for disse.[6]

I mai 2015 presenterte Ingebjørg Jensen en tegneseriebok, Nazistemplet,[10] der hun tegnet fire NS-barns historier. Disse ønsket selv å stå åpent frem med navn, men etter press fra søsken, barn og barnebarn gikk de med på å forbli anonyme.[11]

Referanser

Se også

Litteratur

  • Borge, Baard H. 2002: De kalte oss naziyngel. Oslo : Samlaget
  • Eggen, Eystein 1993: Gutten fra Gimle : et NS-barns beretning. Oslo : Aschehoug.
  • Olden, Asgeir 1988: Fødd skuldig. Oslo : Samlaget.

Eksterne lenker

  Les mer…