Max Emil Gustav Rook
Max Emil Gustav Rook (1888–1946) var murer av yrke og innvandret til Norge i 1913. Han ble norsk statsborger i 1928.[1] I okkupasjonsårene var han tjenestemann for SIPO og drev tortur av fanger. Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet
| Max Emil Gustav Rook | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juni 1888 Steglitz-Zehlendorf | ||
| Død | 4. juni 1946 (57 år) Bergenhus festning Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Murer (1917–1931), efterretningsagent (1940–1945) | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1942–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge (1928–1946) Det tyske keiserrike (1888–1928) | ||
| Medlem av | Sicherheitsdienst | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Rook hadde giftet seg med en norsk kvinne kort tid etter at han innvandret til Norge i 1913 og hadde fire voksne barn (født 1918–1924). Han drev sitt eget firma i Bergen fra 1917 til dette gikk konkurs i 1931.[trenger referanse] Etter den tid hadde han arbeidet som murer i flere firmaer i Bergen og omegn. I 1942 forsøkte han å melde seg inn i NSDAP, men som norsk statsborger ble han avvist. Isteden meldte han seg inn i Nasjonal Samling. I juni 1940 ble han ansatt som tolk av det tyske SIPO i Bergen.
Rook ble raskt beryktet som en av de mest voldelige og brutale forhørerne, og fremsto nærmest som sadistisk. Han ledet avhørene og deltok i omfattende tortur av flere norske arrestanter.[2]
Rook ble domfelt av en enstemmig Gulating lagmannsrett 12. februar 1946 for mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap.[3] Rook anket til Høyesterett som enstemmig avslo anken.[1] Etter at Rook hadde søkt Kongen i statsråd om benådning, en søknad som ble avslått 31. mai 1946, ble Max Emil Gustav Rook henrettet ved skyting på Sverresborg i Bergen av en politi-eksekusjonspelotong under ledelse av politiinspektør Ingebret Drag 5. juni 1946.
Referanser
rediger- ^ a b «Bergens Arbeiderblad 1946.05.16». Norge;Vestland;;Bergen;. s. 4.
- ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Gestapo 1940-1945, s. 868-78 - Kagge Forlag 2014
- ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Gestapo 1940-1945, s. 914 - Kagge Forlag 2014