Max Emil Gustav Rook
Max Emil Gustav Rook (født 24. juni 1888 i Berlin-Steglitz, død 4. juni 1946 i Bergen i Norge) var murer av yrke og innvandret til Norge i 1913. Han ble norsk statsborger i 1928.[1] Under okkupasjonsårene var han tjenestemann for SIPO og drev tortur av fanger. Han ble etter krigen dømt til døden.
| Max Emil Gustav Rook | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juni 1888 Steglitz-Zehlendorf | ||
| Død | 4. juni 1946 (57 år) Bergenhus festning Henrettelse ved skyting | ||
| Beskjeftigelse | Murer (1917–1931), efterretningsagent (1940–1945) |
||
| Parti | Nasjonal Samling (1942–1945) |
||
| Nasjonalitet | Norge (1928–1946), Det tyske keiserrike (1888–1928) |
||
| Medlem av | Sicherheitsdienst |
||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Rook hadde giftet seg med en norsk kvinne kort tid etter at han innvandret til Norge i 1913, og hadde fire voksne barn (født 1918–1924). Han var murermester og drev sitt eget firma i Bergen fra 1917 til dette gikk konkurs i 1931.[trenger referanse] Etter den tid hadde han arbeidet som murer ved flere firmaer i Bergen og omegn. I 1942 forsøkte han å melde seg inn i NSDAP, men siden han var norsk statsborger ble han avvist. Isteden meldte han seg inn i det norske Nasjonal Samling. I juni 1940 ble han ansatt som tolk av det tyske SIPO i Bergen.
Rook ble raskt beryktet som en av de mest brutale forhørerne og tolkene. Selv de overordnede tyske politioffiserene syntes han var for brutal, men de tok aldri affære.[trenger referanse] Han skal ha ledet avhørene og både dirigert og deltatt i torturen av opp til flere motstandsmenn. Videre ble han av arrestanter som behersket tysk beskyldt for å ha forvrengt vitnemålene og for å ha avlagt falskt vitnemål. Rook deltok i omfattende tortur av en rekke norske arrestanter og skal dessuten ha foretatt arrestasjoner på eget initiativ i kraft av å være tjenestemann i SIPO.
Etter en langvarig rettssak i Gulating lagmannsrett ble Rook dømt til døden 8. februar 1946. Både Rook og påtalemyndighetene anket til Høyesterett. Begge anker ble avslått.[1] Etter at Rook hadde søkt Kongen i statsråd om benådning, en søknad som ble avslått 31. mai 1946, ble Max Emil Gustav Rook henrettet ved skyting på Bergenhus Festning av en politi-eksekusjonspelotong under ledelse av konstituert politiinspektør Ingebret Drag klokken 04:50 den 4. juni 1946. Liket ble kremert 07:30 samme morgen.
ReferanserRediger
- ^ a b «Bergens Arbeiderblad 1946.05.16». Norge;Vestland;;Bergen;;;;. s. 4.