Åpne hovedmenyen

Eilif Rye Pisani

norsk angiver og Gestapo-agent
Eilif Rye Pisani
Eilif Rye Pisani.jpg
Pisani i 1946, etter arrestasjonen.
Født25. desember 1923
Død2. april 1947
Henrettet ved skyting i landssvikoppgjøret
Beskjeftigelse Smedlærling
Nasjonalitet Norsk

Eilif Rye Pisani (født 25. desember[1] 1923, død 2. april 1947 i Bergen) var en norsk angiver og provokatør som arbeidet for Gestapo under den tyske okkupasjonen av Norge. Han ble dømt under landssvikoppgjøret og var den siste som ble henrettet i Bergen.

Faren, løytnant Erling Rye Pisani (1900–1944), var SS-mann. Han ble drept av danske motstandsfolk i København i 1944.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Pisani begynte å drikke som 15-åring, ble plassert på guttehjem, gikk på fylla og var småkriminell.[2] Han var smedlærling og 17 år gammel da verdenskrigen kom til Norge.

Andre verdenskrigRediger

Som 19-åring meldte han seg til den norske SS-Vaktbataljon, og tjenestegjorde på kjøkkenet i en fangeleir for serbere ved Osen i Elsfjord i Nordland. Han stakk av fra denne stillinga og kom til Oslo, der han drev rundt en tid før han begynte å arbeide for Gestapo.

Han infiltrerte motstandgruppa rundt Johan Peter Bruun, og ledet Gestapo til ham. Bruun ble såret da han prøvde å unnslippe. I neste omgang førte dette Gestapo til Reidar Holtmon, som ble skutt og Håkon Sunde som våren 1943 ble arrestert og senere skutt. Alle de tre motstandsfolkene var sentrale i sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppen.[3]

I november 1944 kom Pisani til Bergen for å ta del i opprullinga av motstandsgruppa Saborg. Han opprettet kontakt med motstandsmannen August Rathke, men denne avslørte dobbeltspillet og ble enig med Willy Valentinsen om at Pisani måtte ryddes av veien. Planen om å møte ham og ta livet av ham slo imidlertid feil, og Valentinsen ble skutt på åpen gate i Bergen under en razzia 5. desember 1944. 15. desember skøyt to motstandsfolk Pisani i Lille Markeveien i Bergen, men han overlevde.

LandssvikoppgjøretRediger

I juni 1946 ble Pisani dømt til livsvarig fengsel i Gulating lagmannsrett for angivervirksomheten sin. Både Pisani og riksadvokaten anket dommen til Høyesterett, som 11. mars 1947 omgjorde den til dødsstraff. Pisanis søknad om nåde ble avslått i statsråd 28. mars.

Den 2. april ble han brakt til retterstedet på Sverresborg og skutt kl. 04.25 om morgenen.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn. Gestapo. 1940–1945, Oslo: Kagge, 2014, s. 913.
  2. ^ Terje Valestrand: «Disse tre var spesielt grusomme», Bergens Tidende 4. september 2011
  3. ^ Side 269. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget (1997)
  4. ^ Rapport fra politimester Brinchmann, tatt inn i Domsfullbyrdingsprotokollen for politimesteren i Bergen, og signert av Brinchmann og dr. Solheim. Protokollen er arkivert ved Statsarkivet i Bergen. Påstanden om at Pisani ble henrettet på Kvarven fort, bl.a. vist til i Lars-Erik Vaale: Dommen til døden, side 194, er ikke riktig.

KilderRediger

  • «Dødsstraff i stedet for livsvarig fengsel.», VG, 3. mars 1947 
  • «Dødsdom fullbyrdet», VG, 9. april 1947 
  • «Glemt av samfunnet», Bergens Tidende Morgen, 7. januar 1995 
  • Ask, Øivind (6. mai 2005), «I dødens venteværelse», Bergens Tidende 
  • Valestrand, Terje (13. mars 2004), «Her ble syv mann skutt», Bergens Tidende Morgen 
  • Rødland, Kjartan (7. januar 1995), «Unggutter i møte på liv og død», Bergens Tidende Morgen 
  • Pisani, Eilev Rye i NorgesLexi