Åpne hovedmenyen

SS-Vaktbataljonen (på tysk SS-Wachbataillon Norwegen) var en paramilitær vaktenhet under andre verdenskrig i Norge som ble opprettet av SS Hauptamt i begynnelsen av 1942. Ideen var å overta den væpnede styrken Nasjonal Samling (NS) var i ferd med å bygge opp i Norge. Dette ble også resultatet i og med at så å si alle som tidligere hadde tjenestegjort i Hirdvaktbataljonen, senere vervet seg til Waffen SS. Omtrent 50 vaktsoldater vegret seg og ble diimittert. I størst grad ble SS-Vaktbatajonen tjent av tidligere medlemmer av Hirdvaktbataljonen (medlemmer som formelt tilhørte den norske legion, i forbindelse med at Hirdvaktbataljonen ble avviklet). De første vaktsoldatene i SS-vaktbataljon, begynte der i 1943 (på nyttårsdagen eller rundt mars/april).[1]

TidslinjeRediger

Vakthold ved konsentrasjonsleirene i Nord-NorgeRediger

I løpet av våren og sommeren 1942 opptok Hirdvaktbataljonen en rekke nye medlemmer i sine rekker, og sommeren 1942 ble medlemmene av denne avdelingen sendt til Nord-Norge som vakter ved SS sine såkalte serberleire. Enkelte medlemmer av Hirdvaktbataljonen nektet å gjøre tjeneste som fangevoktere, og ble isteden sendt til Den norske Legion ved Leningradfronten.[5]

SS-Oberführer Hans Loritz ble gjort til ansvarlig for «den krigsviktige industri» i Norge, mens SS – Sturmbannführer Hans Benno Hüttig ble utnevnt til kommandant for den norske SS Vaktbataljon.[6]

Nesten alle av de opprinnelige ca 150 medlemmene av Hirdvaktbataljonen, ble vaktsoldater ved Beisfjord fangeleir[7] eller ved de andre konsentrasjonsleirene: Lager II. Elsfjord, Lager III. Rognan (Botn) og Lager IV. Karasjok.[8] Etter at en rekke fanger fra disse leirene lyktes i å flykte til Sverige ble det kjent i deler av den internasjonale presse hvor dårlig de serbiske fangene ble behandlet,[trenger referanse] og både de norske vaktene og de tyske SS-soldatene ble erstattet av vakter fra Wehrmacht.[trenger referanse][9]

Vakthold ved bedrifter og annen tjenesteRediger

Etter den tid tjenestegjorde medlemmene av den norske SS-Vaktbataljon nesten utelukkende som bedriftsvakter ved en rekke av Norges mest krigsviktige industriinstallasjoner. Blant dem var Gummivarefabrikken i Askim, Knaben Molybdengruver i Kvinesdal i Vest-Agder, Norsk Hydro sine anlegg i Rjukan-området, industrisenteret Sauda og SS-leirene ved Frognerparken i Oslo og på Mysen.

Medlemmer av avdelingen utkommandert fra den nye leiren i Holmestrand (noen ganger omtalt som Grefserud Barakker) tjenestegjorde også som vaktmannskap og transportvakter ved Grini fangeleir. Noen få medlemmer av SS-Vaktbataljon deltok også sammen med medlemmene av SS-Skijegerbataljonen i søkene etter hjemmefrontmedlemmer på Ringerike og det nordre Vestfold i mars og april 1945.[trenger referanse]

RettsoppgjøretRediger

Minst fire medlemmer av den norske SS-Vaktbataljon ble dømt til døden i løpet av rettsoppgjøret etter den andre verdenskrig.[trenger referanse] To av disse ble henrettet. Dette var Eilif Rye Pisani fra Bergen.[10] og Johnny Alf Larsen fra Svolvær. Pisani, som var sønn av frontkjemperen i 3. SS - und Polizeikompani Erling Rye Pisani som hadde blitt likvidert av den danske hjemmefronten i København, hadde bare tjenestegjort i serberleiren Osen i ca to uker før han deserterte[11]. Johnny Alf Larsens tjeneste i serberleirene var også relativt kortvarig. Både Larsen og Pisani gjorde seg senere skyldige i svært alvorlige forbrytelser i tjeneste for det tyske Sikkerhetspolitiet. De andre dødsdømte medlemmene av SS - vaktbataljon fikk senere sine dommer omgjort.

En rekke andre vaktsoldater ble idømt livstids straffarbeid for sine aktiviteter i leirene. Normalt ble et medlem av SS Vaktbataljon som hadde tjenestegjort i en av leirene idømt en frihetsstraff på mellom 3,5 og 5 år[12] De fleste ble imidlertid benådet og løslatt forholdsvis tidlig, og det siste medlem av SS Vaktbataljon ble løslatt fra Berg Arbeidsskole i mars 1955

KommandanterRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011.  ,s.30
  2. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011.  , s.12
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011.  , s.30: «Etter at Hirdvaktbataljonen/Vaktbataljon «Nord» gikk over til å bli en del av Waffen SS i 1943 (det nøyaktige tidspunktet er omstridt. Flere medlemmer av avdelingen sa de ble overført til SS per 1/1 – 43, mens flere andre hevdet at det først skjedde i mars- april) forsvant den i stor grad fra NS- arbeidet.»
  4. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011.  , s.14 og 15: «Rockic vitnet også om at den første gruppen norske vakter, som i hovedsak besto av relativt unge menn tilsluttet Rikshirden, var langt mer brutale enn de gjennomsnittlig langt eldre medlemmene av Vaktbataljon «Nord»/SS Vaktbataljon som avløste dem i slutten av november samme år.»
  5. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011.  , s.14
  6. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011.  , s.37
  7. ^ Ole Magnus Rapp (17. juli 2009). «Gransker nordmenns rolle i leirene». Aftenposten (norsk). 
  8. ^ Einar Kr. Steffenak (10. juni 2004). «Da nordmenn mishandlet fanger i krig». Aftenposten (norsk).  Kronikk i Aftenposten av lektor og historiker Einar Kr. Steffenak, Stange
  9. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 2. oktober 2011.  , s.21
  10. ^ Vaale, Lars-Erik (2004). Dommen til døden : dødsstraffen i Norge 1945-50. Pax. s. 194. ISBN 9788253026251. 
  11. ^ Jakelin, Asbjørn (2011). De dødsdømte. 25 menn. 25 henrettelser. Ett oppgjør. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag as. s. 158. ISBN 978-82-05-41088-6. 
  12. ^ Styrvold, Sigurd Bakke (2009). Heil og sæl. Jeg er utdannet morder. Oslo: Universitetet i Oslo. s. 98. 

De dødsdømte forfatter= Asbjørn Jaklin Språk=norsk Utgivelsesår=2011

Eksterne lenkerRediger