Hans Loritz
Hans Loritz (født 21. desember 1895 i Augsburg, død 31. januar 1946) var en tysk SS-offiser som blant annet var kommandant for konsentrasjonsleirene Esterwegen, og deretter Dachau og Sachsenhausen.
| Hans Loritz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. des. 1895 Augsburg (Det tyske keiserrike, Kongeriket Bayern) | ||
| Død | 31. jan. 1946 (50 år) Neumünster (Den britiske okkupasjonssonen) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, baker, politibetjent | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[1] | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel[1] | ||
Han meldte seg inn i NSDAP og SS i 1930. Han nådde graden Oberführer i SS.
Fra 1942 til 1945 tjenestegjorde han som sjef for «Inspekteurs Z.b.V. für die Arbeitseinsatz in Norwegen», noe som medførte at han var sjef for innsats og overvåkning av politiske fanger, overordnet kommandant for konsentrasjons - og arbeidsleirer og sjef for den krigsviktige industri i Norge.[2]
Etter krigen ble Loritz, som satt i alliert krigsfangenskap, begjært utlevert til Sovjetunionen som en følge av hans påståtte ansvar for flere tusen sovjetiske krigsfangers død. Da det ble klart at denne begjæringen kom til å bli tatt til følge begikk han selvmord i en fangeleir i Neumünster.