Åpne hovedmenyen
Den britiske okkupasjonssonen den 8. juni 1947

Den britiske okkupasjonssone (tysk: Britische Besatzungszone), også kalt nordvestsonen, var en av tre opprinnelige, senere fire okkupasjonssoner i Tyskland. Sonene ble opprettet av den allierte seiersmakten vest for Oder-Neisse-linjen etter Wehrmachts betingelsesløse kapitulasjon i mai 1945. Okkupasjonssonene opphørte å eksistere da Forbundsrepublikken Tyskland ble etablert i 1949. De alliertes myndighet over Tyskland ble midlertidig videreført i okkupasjonsstatuttet, senere opphevet ved Parisavtalene i 1955. Den siste rest av de alliertes myndighet over Tyskland ble opphevet ved to pluss fire-avtalen i 1990.

HistorieRediger

Avtale om de amerikanske, britiske og russiske okkupasjonssonene ble gjort under Jaltakonferansen i februar 1945. Siden ble den franske okkupasjonssonen etablert ved en deling av den britiske og amerikanske.[1]

Den britiske sonen omfattet – fra Preussen, provinsen Hannover, provinsen Schleswig-Holstein og provinsen Westfalen og den nordlige delen av Rhinprovinsen, såvel som Fristaten Braunschweig, Hamburg, Land Lippe, Fristaten Oldenburg og Schaumburg-Lippe fra resten av det tyske rike.

Den 23. august 1946 ble provinsen Hannover ble omdannet til Land Hannover, og den 23. november samme år ble dette slått sammen med Braunschweig, Oldenburg og Schaumburg-Lippe til den nye tyske delstaten Niedersachsen. Av provinsen Schleswig-Holstein ble det dannet en ny delstat. Av provinsen Westfalen og den nordlige delen av Rhinprovinsen ble den nye delstaten Nordrhein-Westfalen dannet. I januar 1947 ble Fristaten Lippe innlemmet i Nordrhein-Westfalen.

Disse landene ble 1. januar 1947 deler av en bisonen, deretter trisonen, og endelig den 23. mai 1949 en del av Forbundsrepublikken Tyskland.

Hovedkvarteret for den britiske militære regjeringen var i Bad Oeynhausen, med underavdelinger i byene Münster, Düsseldorf, Kiel og Hannover.

Etter opprettelsen av Forbundsrepublikken Tyskland i 1949, ble de alliertes kontroll videreført i okkupasjonsstatuttet. Statuttet ble opphevet ved Parisavtalene i 1955. En liten rest av de fire alliertes myndighet varte likevel helt til 1990, da de i to pluss fire-avtalen, ga sitt samtykke til Tysklands gjenforening.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Elke Kimmel. «Besatzungspolitische Ausgangspositionen». Bundeszentrale für politische Bildung. Besøkt 29. oktober 2017. 
  2. ^ Digitalisierungszentrum, Bayerische Staatsbibliothek - Digitale Bibliothek, Münchener. «Einführung Besatzungsstatut zur Abgrenzung der Befugnisse und Verantwortlichkeiten zwischen der zukünftigen deutschen Regierung und der Alliierten Kontrollbehörde, 10. Mai 1949 / Bayerische Staatsbibliothek (BSB, München)». www.1000dokumente.de. Besøkt 29. oktober 2017. 

Se ogsåRediger