Fristaten Oldenburg

historisk stat


Fristaten Oldenburg (tysk: Freistaat Oldenburg) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Fristaten oppstod i 1918 kjølvannet av novemberrevolusjonen, og var etterfølgeren til hertugdømmet Oldenburg. Den opphørte de facto å eksistere i 1934 under nasjonalsosialismens maktovertagelse, men eksisterte formelt inntil 1. november 1946.

Freistaat Oldenburg
Fristaten Oldenburg
Stat innen Weimarrepublikken

1918–1946
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Oldenburg
Plasseringa til Oldenburg
Fristaten Oldenburg under Weimarrepublikken
Hovedstad Oldenburg
Styreform Republikk
Historie
 - Grunnlagt 11. november 1918 1918
 - Opphørte 31. oktober 1946
Areal
 - Mai 1939 5 396 km²
Innbyggere
 - 1925 est. 545 172 
 - Mai 1939 est. 582 400 
     Befolkningstetthet 107,9 /km² 
Valuta Papirmark 1918–1923
Rentenmark 1923–1924
Reichsmark 1924–1945
I dag en del av Tysklands flagg Tyskland

Det meste av Fristaten Oldenburg var lokalisert innenfor den prøyssiske provinsen Hannover, og grenset mot denne i alle retninger. To mindre deler befant seg innenfor Rhinprovinsen og provinsen Schleswig-Holstein. Den siste grenset i øst mot Fristaten Mecklenburg-Schwerin.

Mesteparten av Fristaten Oldenburg ble i 1947 innlemmet i Niedersachsen. Den sørlige delen ble innlemmet i Rheinland-Pfalz, mens den østlige delen ble innlemmet i Mecklenburg-Vorpommern.

I mai 1939 hadde Fristaten Oldenburg et areal på 5 396 km² og en befolkning på 582 400 innbyggere.