Wikipedia

«Rigel»-katastrofen

skipskatastrofe i Helgeland i 1944

«Rigel»-katastrofen inntraff 27. november 1944 da de to stykkgodsskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes», samt to militære følgeskip, ble bombet i sundet mellom Rosøya og Tjøtta i Alstahaug kommune sør for Sandnessjøen i Nordland. Over 2 500 personer omkom, de fleste fanger fra Øst-Europa, og 267 overlevde. Dette var den største enkelttragedien i Norge under andre verdenskrig, og en av de største katastrofer i Norges historie.[2]

«Rigel»-katastrofen
MS «Rigel» (i forgrunnen) i brann etter å ha blitt bombet av Royal Air Force.
Dato27. november 1944
StedHelgelandskysten
Antall døde2 572[1]
Antall overlevende267[1]
Posisjon
Kart
«Rigel»-katastrofen
65°49′16″N 12°20′10″Ø
Flyfoto av den britiske senkingen av frakteskipet MS «Rigel» utenfor Tjøtta i Nordland. Over 2500 mennesker omkom, de fleste av dem russiske krigsfanger.
Foto: Imperial War Museums collection no. 4700-01

Vraket ble i flere år liggende i strandkanten med baugen stikkende opp. I 1969 ble levninger fra vraket flyttet til den internasjonale krigskirkegården på Tjøtta. Den øverste delen av vraket ble deretter hugget opp på stedet. To reservepropeller fra skipet ble i 2012 hevet og satt opp på Rosøya som et minnesmerke.[3][4]

Høsten 1944 hadde Sholto Douglas, øverstkommanderende for den britiske kystkommandoen Coastal Command, utstedt en hemmelig ordre som ga tillatelse til å angripe alle tyske skip over 1500 tonn nord for Stavanger. På den tiden var det 300 000 tyske soldater i Norge, og motivet var trolig å hindre tysk styrkeforflytning sørover langs kysten til kampene som pågikk for fullt på kontinentet. Den norske eksilregjeringen ved forsvarets overkommando kjente til den britiske strategien. De britiske flyverne som senket «Rigel» trodde antakelig at de senket et skip med tyske soldater.[5][6] Flyene skulle i utgangspunktet angripe havnen og jernbanestasjonen i Mosjøen.[7]

Bakgrunn rediger

 
Air chief marshal Sholto Douglas, sjef for RAF Coastal Command, ga tidlig på høsten 1944 tillatelse til bombing av alle skip over 1500 tonn nord for Stavanger.

«Rigel» på 3 800 tonn tilhørte Det Bergenske Dampskibsselskab og gikk opprinnelig i linjefart til Sør-Amerika. Det var dieseldrevet, med én propell, og kunne gå med rundt 10 knop. Vanligvis hadde skipet et mannskap på 30 mann.[8] Skipet ble etter den tyske okkupasjonen av Norge rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og gikk blant annet med soldater, utstyr og forsyninger til tysk virksomhet i Nord-Norge, og hadde særlig oppdrag for Organisation Todt som drev bygge- og anleggsarbeider. Skipet var malt lysegrått og var godt utstyrt med luftvernskyts (fem-seks stillinger).[8]

«Rigel» gikk under norsk flagg, med norsk besetning til høsten 1944 da det fikk tysk besetning (29 personer) og flagg på grunn av forsøk på sabotasje fra den norske besetningen. Sabotasjen var en villet grunnstøting ved Rennesøy på tur mellom Sandnes og Bergen i oktober 1944.[8][3][9]

DS «Korsnes» (hjemmehavn Bergen) ble i oktober 1939 oppbrakt av tysk marine og ført til Hamburg. Før skipet ble frigitt fra Hamburg ble Norge invadert av tyske styrker og skipet dukket opp i Bergen som DS «Pregel» av Hamburg. Den Norske Krigsforsikring for Skib betalte ut erstatning på 1,6 millioner kroner og skipet ble frigitt til foreningen som satte det i drift som DS «Korsnes».[10]

Fangetransport i Nordland rediger

«Rigel» gikk fra Bergen 2. november 1944 mot Nord-Norge. Etter lossing skulle skipet gå sørover med fanger fra forskjellige fangeleirer i Nordland. På denne tiden pågikk evakueringen fra Finnmark/Troms og fra finskefronten. Store tyske styrker samt en del fanger og slavearbeider kom langs veiene i Troms til Bjerkvik og Bogen ved Ofoten. En del av disse soldatene og fangene ble fraktet med store jernbaneferjer (hentet fra Øresund) til områder blant annet ved Tysfjorden. Det store antallet kunne ikke plasseres sør for Ofotfjorden og «Rigel» skulle medvirke til transport lenger sørover. Fangetransport var trolig et unntak fra skipets vanlige oppdrag. Det var tre loser med sørover fra Lødingen.[8][3][9] Skipet hadde ikke sanitærordning for fangene og lasterommet var uten ventilasjon for de mange fangene.[11] Fangene fikk servert kålsuppe. Noen fanger døde underveis.[5]

Skipet gikk under tysk flagg fra Bjerkvik 21. november 1944 med 951 krigsfanger og 114 soldater om bord. Ombord var sovjetiske krigsfanger, tyske desertører, sju arresterte nordmenn som skulle til Akershus fengsel samt den norske losen Edvin Nicolay Mørch Dagsvik. I Narvik ble ytterligere 349 krigsfanger, 95 tyske desertører (fra Finlandsfronten) og åtte norske fanger ført ombord. I Narvik ble om lag 59 kjøretøy tatt ombord («personvogner i ubrukbar stand»). Torsdag 23. november gikk skipet til Tømmerneset i Sagfjorden. Rigel gikk sammen med noen mindre skip til Tømmerneset der ytterligere 948 krigsfanger (samt 121 tyske soldater som vakter) ble stuet inn i lastereommet, før Rigel gikk videre til Bodø.[12][8]

Da skipet forlot Bodø 26. november meldte kaptein Heinrich Rhode at han hadde 2 838 personer om bord, av disse var 2 248 «russiske» krigsfanger, åtte norske borgere og 455 tyske soldater.[13] D/S «Korsnes» og tre forpostbåter gikk sørover sammen med «Rigel». Skipene forlot Bodø etter midnatt natt til 26. november (søndag). Kapteinen ba om ankerplass i Sørfjorden ved Øresvik på grunn av hangarskipsfaren. På øya Renga i Rødøy (som skipet passerte på vei mot Øresvik) var det en alliert observasjonspost og radiosender, og konvoien kan ha blitt observert. De ble ved Øresvik til midnatt natt til 27. november da de fortsatt sørover.[9][8]

Senking rediger

Angrepet ble utført rundt klokken 11 mandag 27. november av britiske Supermarine Seafire-jagere, Fairey Barracuda (torpedo- og stupbombefly) og Fairey Firefly-stupbombere som kom fra hangarskipet HMS «Implacable». Angrepet skjedde om lag 30 minutter etter at 2-3 rekognoseringsfly passerte stedet. Det var overskyet men god sikt, og det var ikke snødekke på land. Rigel var da i sundet mellom Rosøya og Tjøtta sør for Sandnessjøen, og 20 allierte fly ble observert da «Rigel» passerte Juldagen fyr ved Tjøtta. Lokalbefolkningen observerte 25-30 fly. Skipet ble satt i brann og deretter ble det truffet av fem bomber hvor noen gikk ned i rommet der fangene var. Ifølge kapteinen ble personer i vannet beskutt.[9][8] Bombene som traff lasterommet ødela tretrappene slik at personene der ikke kom seg opp. Asbjørn Schultz (den eneste nordmannen som overlevde) fant en jernleider og klatret ut.[11]

Etter bombingen kjørte den tyske kapteinen Rigel på grunn ved Sør-Rosøya, noe som trolig bidro sterkt til at omkring 267 personer, deriblant nordmannen Asbjørn Schultz, overlevde forliset.[14] Flyangrepet fortsatte etter at skipet var kjørt på grunn.[9] Skipet sank med baugen i fjæra og akterskipet havnet på 30 meters dyp.[3] Noen kilder oppgir at 415 personer ble reddet fra Rigel.[15] Pettersen oppgir at det var 2 838 personer ombord i Rigel, av disse 2 248 russiske krigsfanger, 103 straffanger, 3 loser, mannskap på 29 og 455 soldater.[16] Det er usikkert hvor mange som virkelig døde under angrepet. Det har vært spekulert i tall fra rundt 2 000 opp til 4 500, men offisielt er det cirka 2 570 mennesker,[17] i hovedsak sovjetiske, polske og serbiske krigsfanger, omkom. Blant de omkomne var det sju norske fanger, losen og et norsk besetningsmedlem. En norsk fange overlevde og fikk hjelp av lokalbefolkningen til å stikke seg vekk.[9] Når været sto mot land fløt omkomne mot strendene i området helt til sommeren 1945.[5]

Kapteinen omtalte krigsfangene som «russiske», men trolig var det noen polske, tsjekkiske og serbiske blant dem.[8][11][18]

Overlevende og omkomne (ifølge kapteinen)[8]
Kategori Overlevende Omkommet
Besetning 13 16
Loser 2 1
Forpleiningsmannskap 0 3
Soldater på reise fra Narvik 0 2
Soldater på permisjon fra Bodø 5 0
Følgemannskap for krigsfanger 62 322
Følgemannskap for straffanger 5 32
Straffanger, tyske 9 86
Straffanger, norske 1 8
Krigsfanger 150 2 098
Til sammen 267 2 571

DS «Korsnes» ble angrepet samtidig og der omkom seks personer. «Korsnes» ble også kjørt på grunn på Tjøtta og senere berget.[9][19]

Ettertiden rediger

Skipet ble liggende synlig opp av sjøen ved Rosøya til rundt i 1969. Da ble baugen kuttet seks meter under overflaten, og levningene av de omkomne som lå i skipet ble begravd uten å bli identifisert. Det var ikke tillatt å fotografere mens vraket ble ryddet for levninger. Tidligere hadde sportsdykkere tatt med seg hodeskaller og andre levninger som suvernier. De omkomne ligger på krigskirkegården på Tjøtta. På øya hvor Rigel ble kjørt på land er det satt opp et minnesmerke som er synlig fra leia, i form av to propeller fra Rigel.[20][21]

Asbjørn Schultz, eneste overlevende nordmann, fortalte sin historie til NRK 60 år etter. Schultz ble arrestert fordi han slo til en tysk soldat som mishandlet en krigsfange i Stokmarknes. Schultz satt en måned i varetekt før han ble sendt sørover med «Rigel». Schultz synes det var rart at norsk etterretning ikke var oppmerksom på at det var et fangeskip slik at katastrofen kunne avverges. Schultz fortalte at han kom seg i land sammen med russisk fange og en tysk soldat, der russeren hjalp tyskeren i land. Schultz fikk hjelp av lokalbefolkningen som holdt ham skjult på øyene til krigen var slutt.[11]

De allierte har i ettertid forklart angrepet med at en trodde fangeskipet var et tysk troppetransportfartøy. Overlevende har hevdet, senest i et dokumentarprogram i 2005, at britiske fly tok livet av flere av ofrene ved å skyte mot livbåtene.[22] Kaptein Rhodes skriver i sin rapport fra hendelsen at det var «alldeles umulig» å sjøsette livbåtene på Rigel ettersom akterenden tok inn så mye vann og forenden stod på grunn. De overlevende refererer nok derfor heller til livbåter fra skipet DS «Korsnes» som også ble angrepet av flyene sammen med Rigel. Her klarte mannskapet å sjøsette to livbåter som ble beskutt av flyene, den ene bare 200 meter fra land.[23]

Krigskirkegården rediger

 
Minnetavle på den internasjonale gravplassen på Tjøtta i Nordland.

På Tjøtta internasjonale krigskirkegård, ved siden av Tjøtta sovjetiske krigsgravplass, lå det tidligere navneplater for de døde, men de er nå tatt vekk. Av de omkomne ble 1 011 gravlagt på Tjøtta og de øvrige forsvant i havet. Totalt omkom omkring 2 570 mennesker.[13][24] Fra det som på folkemunne kalles «Russerkirkegården» kan man se ut over sundet der skipet ble bombet og forliste. På kirkegården befinner det seg en minnestein hvor det står: «Til minne om de 2 571 som døde under krigen 1941–1945».

Katastrofen med «Rigel» er norgeshistoriens største skipsforlis, og et av verdenshistoriens alvorligste målt i antall omkomne. Til sammenligning omkom 1 502 mennesker da «Titanic» forliste.[25]

Se også rediger

Litteratur rediger

Det katastrofale forliset i 1944 er beskrevet i Leif B. Lillegaards bok Fangeskipet fra 1974,[26] og Ingvar Andersen publiserte intervjuer med overlevende i Årbok for Helgeland i 1990.[27] Lokalhistorikeren Trond Carlsens Rigel – norgeshistoriens største skipsforlis fra 2003 kom i oppdatert utgave under tittelen Tragedien Rigel - norgeshistoriens største skipskatastrofe i 2022. Hendelsene er også omtalt i Hvitt hav fra 2015, Roy Jacobsens andre roman om Ingrid Barrøy. «Rigel» er dessuten skildret i Ida Larmos tegneserieroman Rigel – urettens ekko fra 2022.[28][29] Tegneserien ble belønnet med Brageprisen, Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomsbøker i klassen sakprosa, og Pondus-prisen.

  • Leif B. Lillegaard: Fangeskipet, utgitt på Grøndahl, Oslo 1974[26]
  • Ingvar Andersen: Krigsfangenskap, siste del: «Rigel»-katastrofen, 1990[27]
  • Trond Carlsen: Rigel: Norgeshistoriens største skipsforlis, eget forlag, 2003
  • Øyvind Nordli: Dødsskipet i A-magasinet nummer 44 1. november 2019
  • Ida Larmo: Rigel – Urettens ekko, Strand forlag 2022[28][29]

Referanser rediger

  1. ^ a b "Her døde 1000 flere enn i Titanic-forliset"; besøksdato: 29. november 2021; utgiver: NRK Nordland; forfatternavn: Gerd Elise Martinsen; verkets språk: bokmål; utgivelsesdato: 15. april 2012.
  2. ^ Dødsskipet ”Rigel”, NRK fylkesleksikon, lest 26. november 2014.
  3. ^ a b c d Bakka, Dag (1993). Bergenske: byen og selskapet. Bergen: Seagull. ISBN 8291258015. 
  4. ^ «I Norges største skipskatastrofe omkom 1000 flere enn i Titanic. Døde alle på grunn av en misforståelse?». www.aftenposten.no. Besøkt 27. november 2021. 
  5. ^ a b c Flyalarm: luftkrigen over Norge 1939–1945. Oslo: Sem & Stenersen. 1991. ISBN 8270460583. 
  6. ^ https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/2G4kkr/Bombingen
  7. ^ Eriksen, Knut Einar ( (1987). Frigjøring. Oslo: Aschehoug. s. 68. ISBN 8203114237. 
  8. ^ a b c d e f g h i Nordanger, Trygve (1975). Lang kyst!: en fortelling om fartøyer og folk på norskekysten under krigen. Bergen: Nordanger. ISBN 8270510416. 
  9. ^ a b c d e f g Pettersen, Lauritz (1992). Hjemmeflåten: mellom venn og fiende. Oslo: Grøndahl/Dreyer. ISBN 8250418972. 
  10. ^ Thowsen, Atle (1992). Nortraship: profitt og patriotisme. Oslo: Grøndahl/Dreyer. ISBN 8250418956. 
  11. ^ a b c d NRK (26. november 2004). «60 år siden helvete». NRK. Besøkt 29. november 2021. 
  12. ^ Asbjørn Jaklin, Historien om Nord-Norge, Gylendal Norsk Forlag, 2004.
  13. ^ a b Virkesdal, Erling (1991). Handelsflåten i krig 1939–1945. Bergen: Bergens sjøfartsmuseum. ISBN 8271281550. 
  14. ^ https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/AdWm5r/det-ukjente-doedsskipet A-Magasinet 2019
  15. ^ Nilsen, Tore: Handelsflåten i krig 1939–1945. Bergen: Sjøfartsmuseet, 1990.
  16. ^ Pettersen, Lauritz: Hjemmeflåten mellom venn og fiende. Oslo: Grøndahl/Dreyer, 1992.
  17. ^ «M/S Rigel». Store norske leksikon. Besøkt 27. november 2021. «Til tross for at kapteinen fikk satt skipet på land på Rosøya ved Tjøtta, hvor lokalbefolkningen gjorde en redningsinnsats, ble bombingen av Rigel en av historiens største skipskatastrofer med cirka 2570 omkomne. Av disse var cirka 2 100 sovjetrussere og jugoslaver.» 
  18. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 351. ISBN 8202141389. 
  19. ^ Liland, Petter J. (1976). Tjøtta: historien om en gård. Mosjøen: P. J. Liland. 
  20. ^ Øyvind Nordli, Dødsskipet A-magasinet #44 01.november 2019
  21. ^ «Krigskirkegården». www.aftenposten.no. Besøkt 27. november 2021. 
  22. ^ Øyvind Nordli, Dødsskipet A-magasinet #44 01.november 2019
  23. ^ Carlsen, Trond (2003). Rigel : Norgeshistoriens største skipsforlis. Sandnessjøen: Carlsen. ISBN 82-996749-0-5. OCLC 254213916. 
  24. ^ Norske hager og parker. [Ås]: Landbruksforlaget. 1990. ISBN 8252913504. 
  25. ^ Øyvind Nordli, Dødsskipet A-magasinet #44 01.november 2019
  26. ^ a b Lillegaard, Leif B. (1974). Fangeskipet. Grøndahl. ISBN 8250400674. 
  27. ^ a b Årbok for Helgeland. no. 1990. s. 85–100. 
  28. ^ a b «Strand forlags presentasjon av Ida Larmos tegneserieroman Rigel – Urettens ekko 2022, med deler av boka som digital blaeksemplar». Arkivert fra originalen 26. august 2023. Besøkt 26. august 2023. 
  29. ^ a b Leif Ekles anmeldelse av Rigel – urettens ekko i NRK oktober 2022

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=«Rigel»-katastrofen&oldid=24404861»