Åpne hovedmenyen

Katastrofer og store ulykker i Norge

Wikimedia-listeartikkel

Norske katastrofer og store ulykker er en oversikt over kjente katastrofer og store ulykker som har funnet sted i Norge eller på norsk territorium, hovedsakelig i fredstid.

Innhold

Hva som er inkludertRediger

I listen under er det tatt med :

  • Ulykker og katastrofer der minst 15 personer har mistet livet.
  • Sykdom og epidemier på det som idag er norsk territorium.
  • Ulykker på norsk territorium, inklusive Svalbard.
  • Ulykker i forbindelse med oljeleting og/eller tilbringertjeneste på norsk sokkel (vesentlig Nordsjøen).
  • Ulykker/forlis skjedd innenfor norsk territorialfarvann, uansett om nordmenn er direkte berørt.
  • Ulykker/forlis på norske skip uavhengig av hvor i verden forlis har skjedd.
  • Flyulykker der et vesentlig antall nordmenn er omkommet (normalt minst 15).

Det er nokså tilfeldig hvilke enkelthendelser fra krigshandlingene 1940 – 1945 som tatt med i listen. Senkingen av norske handelsskip i Atlanterhavet, i sjøslag eller ved frittstående torpederinger, og diverse konfrontasjoner og aksjoner på norsk jord, kan alle fortjene en plass i listen.

Selv om enkelte katastrofer kan pågå over mange år tar vi i denne oversikten primært med enkelthendelser som er utløst av en særskilt årsak, og som normalt er avgrenset i tid til maksimalt ca. 1-2 år.

Liste over norske katastroferRediger

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.
Navn Sted Hendelse .   År / Dato   . Antall omkomne Kommentarer
Storeggaraset Atlanterhavet, Norskehavet utenfor Vestfjorden og Midt-Norge undersjøisk skred og tsunami -6099-01-016100 f.Kr.
  • Største kjente naturkatastrofe i vårt område[1], ca. 6 100 år f.Kr., ukjent antall omkomne, estimater fra «noen hundre» til «trolig flere tusener».
Gauldalsraset Sør-Trøndelag, Gauldalen skred og oversvømmelse 1345-09-01september 1345 500
  • Se «Den glemte katastrofen» Aftenposten 23.nov. 2006 [2]
Svartedauden Norge, i alle nåværende fylker epidemi, pest 1349-01-0113491351 300 000
  • Minst 300 000 døde i Norge, kanskje så mange som 75 millioner døde totalt.
Orkanen på Stadhavet Sogn og Fjordane, Stadhavet orkan 1594-01-011594 300
  • Minst 15 fraktefartøyer med full besetning.[3] Tapstallet svært usikkert.
Slaget ved Kringen og Massakren ved Skottelåven Oppland, Kvam i Gudbrandsdalen felttog/krigshandling 1612-09-01september 1612 600
  • Sinclairs felttog, og etterfølgende massakre på de tilfangetatte skottene, inntil 600 drepte. Sannsynlig dato: 26. augustjul./ 5. september 1612greg.
Den første gjæslingulykken Nord-Trøndelag, Folda forlis 1625-02-2323. februar 1625 210
  • Voldsomt uvær.[4]
Leirraset på Bakklandet Sør-Trøndelag, Bakklandet i Trondheim leirskred 1625-07-01juli 1625 20
Snøskredene på Nordvestlandet 1679 Møre og Romsdal, særlig i Ørsta og Norddal, også i Nordfjord snøskred 1679-02-1616. februar 1679 140
  • «Ulykkesnatten» eller «Det store skadeåret». Mange skred, av de største var Valset (27 døde) og Skylstad (28 døde) i Ørsta. 6. februar etter gammel kalender.[5]
Leirraset på Borregaard Østfold, Borregaard i Sarpsborg leirskred 1702-02-01februar 1702 15
  • Raset var nær ved å åpne nytt løp for Glomma vest for Sarpefossen.
Angrepet på Fredrikshald Østfold, Halden, Fredriksten Krigshandling 1716-07-044. juli 1716 580
  • Karl XII's felttog - Ca. 500 svenske soldater, 84 norske, og noen sivile
Armfeldt-retretten i Tydalsfjella Sør-Trøndelag, Tydal, Tydalsfjella snøstorm 1718-12-01desember 1718 3 800
  • Anslagsvis 3800 svenske soldater omkom av frost og utmattelse.
Stormen ved Senja 1726 Troms, Torskeråsa i Torskefjorden forlis 1726-03-033. mars 1726 90
Fjellskredet i Skafjellet i Stranda Møre og Romsdal, Skafjellet, Stranda fjellskred, tsunami 1731-01-01januar 1731 17
Skredet i Oldedalen 1733 Sogn og Fjordane, Olden snøskred og fjellskred 1733-01-011733 30
  • Usikkert anslag, kilder gir forskjellige tall.
Snøraset i Storlidalen i Oppdal Sør-Trøndelag, Oppdal snøskred 1737-01-011737 18
Forliset på Træla Vestfold, Tønsberg forlis 1750-03-011. mars 1750 15
  • En båt med 15 mennesker forliste i sterk storm på vei hjem fra kirken.[7]
Snøraset i Ørsta Møre og Romsdal, Ørsta snøskred 1755-01-011755 17
Tjelle-skredet Møre og Romsdal, Langfjorden fjellskred 1756-02-2222. februar 1756 32
Leirras-ulykken i Rissa Sør-Trøndelag, Rissa leirskred 1760-03-01mars 1760 17
Stormen på Stadhavet 1763 Sogn og Fjordane, Stadhavet forlis 1763 15+
  • I 1763 forteller Alb. Dass at 14 nordlands-jekter forliste, og mellom 15 og 20 mennesker omkom.[8]
Leirraset i Skjea i Sørum Akershus, Sørum leirskred 1768-04-1515. april 1768 16 [9]
Snøraset i Hjørundfjord Møre og Romsdal, Ørsta, Hjørundfjord snøskred 1770-01-011. januar 1770 27
  • 27 døde, medregnet "et brudefølge".
Flodbølgen i Ulvik Hordaland, Ulvik fjellskred og flodbølge 1780-01-011780 15
  • Ubekreftet antall omkomne, et helt brudefølge i fem båter
Storofsen Hedmark, i Glommas og Gudbrandsdalslågens nedbørfelt leirskred og flom 1789-07-2020. juli 1789 68
Storm i Vesterålen Troms og Nordland, Vesterålen forlis 1802-03-055. mars 1802 26
  • minst 26 omkomne
Steinraset i Arnafjorden i Sogn Sogn og Fjordane,
Arnafjorden i Vik
fjellskred 1811-12-022. desember 1811 45 VG omtaler dette som snøskred med 43 omkomne[10]
Tillerraset Sør-Trøndelag, Nidelven, Trondheim leirskred 1816-03-077. mars 1816 15
Den gale mandagen Vestlandet Orkan 1822-03-1111. mars 1822 300
  • Rundt 300 anslått døde, minst 150 registrert i kirkebøkene
Grue kirke-brannen Hedmark, Grue i Solør brann 1822-05-2626. mai 1822 113
Kolerautbruddet i Kristiania 1833 Østlandet, landet langs Oslofjorden epidemi 1833-01-011833–1834 817
Snøraset på Sæter i Nibbedalen i Sunnylven Møre og Romsdal, Sunnylven, Nibbedalen snøskred 1846-01-011846 18
Kolerautbruddet i Bergen 1848 Vestlandet epidemi 1848-01-011848–1850 1 350
Lofot-stormen 1849 Nordland, Lofoten forlis 1849-02-1111. februar 1849 500
Kolerautbruddet i Kristiania 1853 Oslo, Kristiania epidemi 1853-01-011853–1854 1 421
Kolerautbruddene på Østlandet fra 1853 Østlandet, landet langs Oslofjorden epidemi 1853-01-011853–1857 400
Snøskredene i indre Møre og Romsdal[11] Møre og Romsdal snøskred 1858-01-011858 20
Snøraset i Luster[10] Sogn og Fjordane, Luster snøskred 1860-01-011860 18
Snørasene på Nordvestlandet Møre og Romsdal snøskred 1868-01-011868 129
  • Flere skred over fire fylker (Tall bør fordeles på M&R, ST, NT og NL). Skredet på Oppdal er skilt ut under.
Snøskredet på Oppdal[12] Sør-Trøndelag snøskred 1868-02-01februar 1868 32
  • 11. og 12. februar på gardene Klethammer, Emang og plassen Emangsmorken.
Lofot-stormen 1868 Nordland, Lofoten forlis 1868-03-3131. mars 1868 96
Tragedien i Svenskhuset[13] Svalbard, Isfjorden blyforgiftning 1872-01-011872 17
  • 17 overvintrende fangstfolk døde av blyforgiftning, vinteren 1872-1873.
Snørasene i indre Sogn 1873 Sogn og Fjordane snøskred 1873-12-01desember 1873 21
  • Ekstremvær førte til fem skred over flere kommuner (samlet omkom 21 personer over to døgn)
Storm i Lofoten og Vesterålen Nordland, Lofoten og Vesterålen forlis 1893-01-2525. januar 1893 130
  • Ca. 130 omkomne, inkluderer omkomne i Troms. 26 omkomne bare fra Skogsøya i Øksnes.
Leirraset i Verdal Nord-Trøndelag, Verdal leirskred 1893-05-1919. mai 1893 116
Røvær-ulykken Rogaland, Røvær ved Haugesund forlis 1899-10-1313. oktober 1899 30
Titran-ulykken Sør-Trøndelag, Frøya forlis 1899-10-1414. oktober 1899 140
  • Om lag 140 omkomne
Sandsundværulykken Nordland, Sandsundvær i Herøy orkan og springflo 1901-01-2222. januar 1901 34
DS «Norge»s forlis ved Rockall Atlanterhavet ved Rockall forlis 1904-06-2828. juni 1904 225
  • Totalt omkom 620, hvorav 225 norske[14]
Rasulykken i Loen 1905 Sogn og Fjordane, Loen fjellskred 1905-01-1515. januar 1905 61
Den andre gjæslingulykken Nord-Trøndelag, Folda forlis 1906-03-022. mars 1906 25
Snøraset i Steine på Vestvågøy Nordland, Vestvågøy nær Stamsund snøskred 1906-03-088. mars 1906 19
  • En annen kilde hevder at 20 omkom
Spanskesyken Norge, alle fylker epidemi 1917-01-011917–1920 15 000
  • Usikkert anslag over døde, tallet 7 308 ofte brukt som "dokumentert antall"
Kollisjon DS «Haakon Jarl» og DS «Kong Harald» Nordland, Landegode skipskollisjon 1924-06-1717. juni 1924 17
DS «Haakon VII»s forlis Sogn og Fjordane, Stavenes i Askvoll forlis 1929-10-066. oktober 1929 18
Tafjord-ulykken Møre og Romsdal, Tafjord i Norddal fjellskred, tsunami 1934-04-077. april 1934 40
Rasulykken i Loen i 1936 Sogn og Fjordane, Loen fjellskred 1936-09-1313. september 1936 74
Brannen i Hegdehaugsveien 32 i Oslo Oslo brann 1938-11-066. november 1938 29
Senkingen av Blücher Akershus, Frogn, Drøbaksundet Krigshandling, torpedering
av tysk invasjonsflåte
1940-04-099. april 1940 830
  • Usikkert anslag over døde
Hommelvik-ulykken Sør-Trøndelag, Trondheim, Hommelvik jernbaneulykke 1940-11-1919. november 1940 22
Hurtigruteforliset til DS «Richard With» Finnmark, ved Rolvsøya i Måsøy Krigshandling, engelsk torpedering 1941-09-1313. september 1941 99
  • Første anslag over omkomne var høyere p.g.a. manglende passasjerlister.[15][16]
Palatia-katastrofen Vest-Agder utenfor Lindesnes, Lindesnes kommune Krigshandling, alliert torpedering 1942-10-2121. oktober 1942 986
  • Tysk fangetransport, torpedert av britiske fly. Av 986 omkomne, var 915 russiske kigsfanger.
DS «Sanct Svithun» Sogn og Fjordane utenfor Stadtlandet, Selje kommune Krigshandling, alliert feilbombing 1943-09-3030. september 1943 47
  • Bombet av britiske fly etter melding om store tyske troppetransporter, men de fleste av disse hadde gått iland i Ålesund
Filipstad-ulykken Oslo ammunisjonseksplosjon og brann 1943-12-1919. desember 1943 120
  • Tilsammen 45 nordmenn (deriblant fem brannmenn) og omkring 75 tyskere ble drept.
DS «Irma» og DS «Henry» Møre og Romsdal utenfor Averøya Krigshandling, alliert torpedering 1944-02-1313. februar 1944 65
  • 61 personer fra DS «Irma» og 4 fra DS «Henry» mistet livet i alliert feiltorpedering
Breifoss-ulykken Buskerud, Hol i Hallingdal jernbaneulykke 1944-02-2828. februar 1944 25
  • Minst 25 omkomne
Eksplosjonen på Vågen Bergen (nå Hordaland) ammunisjonseksplosjon og bybrann 1944-04-2020. april 1944 98
Bombingen av Laksevåg Bergen (nå Hordaland) Bombeeksplosjoner, alliert feilbombing 1944-10-044. oktober 1944 193
  • Alliert bombing av tysk militært mål drepte også 193 norske sivile
Bombingen på Nøstet Bergen (nå Hordaland) Bombeeksplosjon og bybrann 1944-10-2929. oktober 1944 42
Rigel-katastrofen Nordland, Sør for Sandnessjøen Krigshandling, bombing
av tysk konvoi
1944-11-2727. november 1944 2 578
  • Mest russiske, polske og serbiske krigsfanger, men også sju nordmenn.
Bombingen av Victoria terrasse Oslo Krigshandling, bombing av tysk GestapohovedkvarterVictoria terrasse 1944-12-3131. desember 1944 106
  • Totalt 106 mennesker døde i angrepet. 79 sivile nordmenn og 27 tyskere. De fleste døde i en trikk som ble truffet i Drammensveien. Flere bygårder ble rammet, mens målet fikk nesten ikke skader.[17][18]
Jørstad elv-sabotasjen Nord-Trøndelag, Jørstad ved Snåsa jernbaneulykke 1945-01-1313. januar 1945 81
  • 78 tyskere og to nordmenn omkom i ulykken. I tillegg døde en person under oppryddingsarbeidet.
Voksenkoll-ulykken Oslo, Voksenkollen flyulykke 1945-12-1818. desember 1945 17
«Brattegga»-forliset Nordland, utenfor Laukvik i Vågan forlis 1946-03-3030. mars 1946 14
Kvitbjørn-ulykken Nordland, Lødingsfjellet flyulykke 1947-08-2828. august 1947 35
Skoghaug-forliset Nordsjøen, utenfor Nederland forlis 1947-12-2424. desember 1947 24
Dunderlandsdal-ulykken Nordland, Dunderlandsdalen bussulykke 1948-07-055. juli 1948 16
Kings Bay-ulykken 1948 Svalbard, Ny-Ålesund gruveulykke 1948-09-1414. september 1948 15
Bukken Bruse-ulykken Sør-Trøndelag, Hommelvika ved Trondheim flyulykke 1948-10-022. oktober 1948 19
Hurum-ulykken Buskerud, Hurum flyulykke 1949-11-2020. november 1949 34
MS «Bess»' forlis Nordsjøen vest av Danmark forlis 1951-08-1313. august 1951 30
Ulykkene i Vestisen Atlanterhavet, Vestisen ved Grønland forlis 1952-04-055. april 1952 78
  • 78 druknede fra 5 fangstskuter
Kings Bay-ulykken 1953 Svalbard, Ny-Ålesund gruveulykke 1953-03-1919. mars 1953 19
«Laforey»-forliset Sogn og Fjordane, Ytterøyane ved Florø forlis 1954-02-088. februar 1954 21
«Brenning»-forliset Sogn og Fjordane, Stadhavet forlis 1956-03-011. mars 1956 19
Snøskredulykkene i Lofoten og Vesterålen 1956 Nordland, Lofoten, Vesterålen snøskred 1956-03-077. mars 1956 21
  • Flere enkeltskred
«Pelagia»-forliset Nordland, sør for Skomvær i Røst forlis 1956-09-1515. september 1956 32
Stalheim-brannen Hordaland, Stalheim i Voss nær Gudvangen (SF) Hotellbrann 1959-06-01juni 1959 25
Holtahei-ulykken Rogaland, Strand kommune flyulykke 1961-08-099. august 1961 39
  • 34 skolegutter, to lærere og flymannskap på tre, alle engelske
«Sanct Svithun»-forliset Nord-Trøndelag, Folda forlis 1962-10-2121. oktober 1962 42
Kings Bay-ulykken 1962 Svalbard, Ny-Ålesund gruveulykke 1962-11-055. november 1962 21
«Høegh Aronde»-forliset Atlanterhavet, ved Nordvest-Afrika forlis 1963-03-2121. mars 1963 15
«Etnefjell»-ulykken Atlanterhavet, Nord-Atlanteren forlis 1968-10-3131. oktober 1968 30
«Silja»-forliset Middelhavet, utenfor Toulon, Frankrike skipskollisjon 1969-07-2525. juli 1969 20
  • Skipskollisjon, 20 av mannskap på 39 omkom
Grytøya-ulykken Troms, Grytøya nær Harstad flyulykke 1972-07-1111. juli 1972 17
Asker-ulykken Akershus, Asker flyulykke 1972-12-2323. desember 1972 40
MS «Anita»s forlis Atlanterhavet, utenfor
kysten av New Jersey
forlis 1973-03-2222. mars 1973 32
  • Antatt dato
MS «Norse Variant»s forlis Atlanterhavet, utenfor
kysten av New Jersey
forlis 1973-03-2222. mars 1973 29
«Gaul»-forliset Finnmark, Nordkappbanken forlis 1974-02-088. februar 1974 36
Tretten-ulykken Oppland, Tretten ved Lillehammer jernbaneulykke 1975-02-2222. februar 1975 27
MS «Berge Istra»s forlis Stillehavet nær Filippinene forlis 1975-12-3030. desember 1975 30
  • 13 norske skipsoffiserer, ellers hovedsakelig spansk mannskap
Nordsjø-ulykken 1978 Nordsjøen helikopterulykke 1978-06-2626. juni 1978 18
MS «Berge Vanga»s forlis Atlanterhavet, Sør-Atlanteren forlis 1979-10-2828. oktober 1979 40
  • Antatt dato
Alexander L. Kielland-ulykken Nordsjøen, Ekofisk-feltet oljeplattform kantring 1980-03-2727. mars 1980 123
Mehamn-ulykken Finnmark, Nordkyn flyulykke 1982-03-1111. mars 1982 15
Vassdal-ulykken Nordland, Vassdalen (Narvik) snøskred 1986-03-055. mars 1986 16
  • Soldater under vinterøvelse
Torghatten-ulykken Nordland, Torghatten flyulykke 1988-05-066. mai 1988 36
Måbødal-ulykken Hordaland, Måbødalen
i Eidfjord kommune
bussulykke 1988-08-1515. august 1988 16
  • 12 svenske skolebarn og 4 voksne
Partnair-ulykken Nordsjøen, Skagerrak
utenfor Hirtshals, Danmark
flyulykke 1989-09-088. september 1989 55
  • 55 omkomne, minst 52 norske statsborgere
«Scandinavian Star»-ulykken Nordsjøen, Skagerrak skipsbrann 1990-04-077. april 1990 136
  • Totalt omkom 158, hvorav 136 norske
Operafjellulykken Svalbard, nær Longyearbyen flyulykke 1996-08-2929. august 1996 141
  • Vesentlig russiske og ukrainske, ingen norske
«Leros Strength»s forlis Nordsjøen, nær Stavanger forlis 1997-02-088. februar 1997 20
  • Bulkskip; 20 polske omkomne, ingen norske
Barentsburg-ulykken Svalbard, Barentsburg gruveulykke 1997-09-1818. september 1997 23
  • Gruvearbeidere fra Russland, Hviterussland, Ukraina m.m.
Sleipner-forliset Hordaland, Sveio, nær Ryvarden fyr forlis 1999-11-2626. november 1999 16
Åsta-ulykken Hedmark, Åsta ved Rena jernbaneulykke 2000-01-044. januar 2000 19
MS «Rocknes» Hordaland, Vatlestraumen nær Bergen forlis 2004-01-1919. januar 2004 18
Terrorangrepet i Norge 2011 Oslo (Regjeringskvartalet) og
Buskerud: Utøya i Hole
Terrorangrep 2011-07-2222. juli 2011 77

Koleraepidemiene på 1800-talletRediger

Denne oppstillingen baserer seg på et sammendrag laget av Bjørn Davidsen.[20] Primær kilder er angitt i hans artikkel, se også etterord.

  • 1833 Kolerautbruddet Kristiania/langs Oslofjorden: 817 døde [1]
  • 1848-1849 Kolerautbruddet i Bergen: 619 døde [2]
  • 1849-1850 Øvrige deler av nåv. Hordaland: «over 600 døde» [3]
  • 1849-1850 Kolerautbruddet i Rogaland: 130 døde [4]
  • 1850 Nytt kolerautbrudd i Kristiania: 87 døde [5]
  • 1853 Enda et utbrudd i Kristiania: (minst) 1421 døde [6]
  • 1853 Spredning på Østlandet: usikkert antall døde [7]
  • 1854-1857 Tallrike lokale utbrudd sørover langs Oslofjorden: usikre tall for døde (bl.a. Drammen 21, Tønsberg 47) [8]
  • 1866 Nye tilfelle langs hele kysten fra svenskegrensen til Mandal: 54 døde [9]
  • 1873 Siste epidemi på vestlandet: få døde, dog åtte i Bergen

Andre sykdommer og epidemierRediger

Gjennom årene har tallrike influensaepidemier jevnlig vært hovedårsak eller medvirkende årsak til mange dødsfall, fordi disse rammer nokså hardt blant dem som allerede har et svekket immunforsvar.

Noen av disse epidemiene har rammet hardere enn andre. Asiasyken i 1957/1958 var en av disse. Hverken fugleinfluensaen (H5N1) i 2005 eller svineinfluensaen i 2009/2010 utviklet seg så ille som de verste scenarioene fryktet. Disse hyppige influensaepidemiene er derfor heller ikke tatt med i listene over.

Store bybrannerRediger

Utdypende artikkel: Liste over norske bybranner

Gjennom tidene har det forekommet store og omfattende bybranner i Norge. Fra middelalderen er tall på omkomne ikke kjent, men vi kan ikke se bort fra at flere av disse bybrannene kan ha tatt mange liv. Også bybrannen i Bergen i 1702 tok flere menneskers liv, men her er dokumentasjonen like mangelfull. Med unntak for to branner i Bergen under annen verdenskrig, er disse store bybrannene ikke med på listen over.

Sjøfolk under verdenskrigeneRediger

Trefninger mellom krigsmaktene tok mange liv både under første og annen verdenskrig. Det gjaldt såvel militære som sivile fartøyer.

For tapene under første verdenskrig finnes endel tall i artikkelen Første verdenskrig til sjøs. Den norske marinen var i svært liten grad påvirket av krigen, tapene gjaldt i langt større grad handelsflåten og kysttrafikken. Endel tall finnes hos Statistisk sentralbyrå.[21]

Under annen verdenskrig fant de største militære tapene sted under slaget om Narvik den 9.april 1940, da panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket, noe som sendte over 270 nordmenn i døden. Snart etter ble den norske krigsmarine avvæpnet, eller kom under okkupantenes kontroll. Enkelte fartøyer var likevel operative, og deltok i forsvar av Nortraships konvoyfart i Atlanterhavet.

Det var under konvoyfarten at de største tapene av sjøfolk fant sted; såvel norske mannskaper som andre allierte. Krigsseilerregisteret har oversikter over omkomne.[22] Mange nordmenn mistet også livet som deltakere i hjemmeflåten.

Andre katastrofer i utlandet (eller på utenlandsk territorium) der norske liv har gått taptRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/10/19/411793.html
  2. ^ http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1542368.ece
  3. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/866432.html
  4. ^ http://www.sor-gjaeslingan.no/Gjslinganulykkene.aspx
  5. ^ Furseth oppgir 140 omkomne, omkomne også i Nordfjord og på Nordmøre. (Furseth, Astor (2006): Skredulykker i Norge. Tun forlag.)
  6. ^ Arthur Brox: Berg og Torsken bygdebok. Bind 1 - Gardshistoria. Berg og Torsken kommunar, Tromsø 1959 (s. 301, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  7. ^ Tønsberg kirkebok (Vår Frue kirke) 1688–1760, side 237
  8. ^ www.allkunne.no/. «Ulukker i Selje - Allkunne» (norsk). Besøkt 2. november 2018. 
  9. ^ 28 mennesker har mistet livet i ras rb.no
  10. ^ a b «Norges største ras-ulykker». VG. 6. mars 1986. s. 10. 
  11. ^ Romsdal Sogelag, Årskrift 1975.
  12. ^ https://www.auraavis.no/nyheter/tragedien-i-kleivgardan/s/1-37-3312079
  13. ^ Arctic mystery resolved after 135 years Aftenposten.no
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. juli 2005. Besøkt 1. juli 2005. 
  15. ^ DS «Richard With»s forlis 1941 fra Hurtigruta v/arkivverket Arkivert 29. juni 2015 hos Wayback Machine.
  16. ^ DS «Richard With»s forlis 1941, priv. historikkside Arkivert 14. juli 2015 hos Wayback Machine.
  17. ^ http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8037580
  18. ^ NRK - Et glemt dødsfall
  19. ^ Datoen 1. mars 1956 er bekreftet av Kjell Arvid Stølen, Nettansvarleg for Fylkesleksikonet (NRK Sogn og Fjordane).
  20. ^ Da koleraen herjet i Norge – Av Bjørn Davidsen – Fra hjemmesiden til Foreningen Norges døvblinde «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. januar 2010. Besøkt 31. mars 2009. 
  21. ^ SSB's årbok: Tap under første verdenskrig
  22. ^ Krigsseilerregisterets oversikt over tap av sjøfolk under annen verdenskrig

Eksterne lenkerRediger