Åpne hovedmenyen

Palatia-katastrofen

Krigsfangetransportskip senket av britiske fly
Minnesmerket for Palatia-katastrofen ved Lindesnes, russerfuglen PAX. Verket er utført av Arne Vinje Gunnerud og ble avduket 21.september 1997 av kong Harald V. Kongen sa bla annet at ulykkene med Palatia og Rigel forteller noe om det store offer det russiske folk måtte tåle under den andre verdenskrig.

Koordinater: 57°58′30″N 7°07′50″Ø

MS «Palatia». Bildet er tatt like etter sjøsettingen i 1928.

MS «Palatia» var opprinnelig et tysk skip, på 3979 bruttotonn, bygd 1928 i Lübeck og tilhørte rederiet Hamburg-Amerikalinje. I 1940 var det solgt til Sovjetunionen og sommeren 1941 lå det i Tallinn i Estland hvor det ble konfiskert av den tyske krigsmarine. Skipet fikk tilbake sitt tidligere navn. 21. oktober 1942 ble skipet senket utenfor Lindesnes av fire Hampden fra 489 Squadron RNZAF.[1] Om lag 960 mennesker omkom, de fleste var russiske krigsfanger, men også den norske losen omkom. Palatia-katastrofen betegnes som den nest største skipskatastrofen som noen gang har skjedd ved norskekysten.

Fangetransport fra Stettin til ÅlesundRediger

I oktober 1942 kom skipet til Kristiansand fra Stettin med 1000 russiske krigsfanger som skulle transporteres videre til Ålesund. Der skulle de brukes til bygging av tyske installasjoner og festningsverk. 132 tyske vaktsoldater var også ombord; skipet hadde et mannskap på 34 inkludert den norske losen Johannes Sandvik fra Stavanger.

Skipet la ut fra Kristiansand i en konvoi. DS «Ostland» og MS «Palatia» hadde begge omtrent 1000 krigsfanger ombord, dessuten var tankskipet Ostmor med, og 3 ubåtjagere skulle eskortere den lille konvoien, som etter planene også skulle ha flystøtte. Da konvoien gikk ut grunnstøtte DS «Ostland» allerede i leden ut fra Kristiansand. En av følgebåtene fikk motorproblemer, og ble slept av en annen følgebåt tilbake til byen. Konvoien var dermed redusert til to skip, Palatia og en ubåtjager.

TorpederingenRediger

Det var en høstdag med regnvær og lavt skydekke. Da båtene nærmet seg Lindesnes fyr ble det utløst flyalarm ombord i Palatia. Fire fly fra RAF Coastal Command var på skarp patrulje ved norskekysten. Ett av flyene gikk ned i 60 meters høyde, slapp en flytorpedo og gikk raskt opp i skydekket. Palatia ble truffet i skipssiden like bak maskinrommet. I 25 minutter drev skipet i retning Lindesnes fyr før skipet gikk ned med hekken først og baugen i været.

Krigsfanger og soldater fra Palatia forsøkte å redde seg i livbåter, flåter og vrakgods. Ubåtjageren plukket opp så mange den kunne; tau ble kastet ut til folkene i livbåter og på flåter. Tyske soldater ble prioritert i redningen, russere som forsøkte å trenge seg fram ble i noen tilfeller skutt. 233 mennesker ble reddet: 92 tyske vaktsoldater, 27 sjøfolk, inkludert kapteinen, og 114 russere.

986 mennesker omkom; av dem var 915 russiske krigsfanger, 70 tyskere (vaktsoldater og sjøfolk) samt den norske losen.

I dager og uker etter forliset drev lik i land på Listastrendene. Det var hektisk tysk virksomhet med oppsamling og bortkjøring av lik.

Hemmelighold i krig og fredRediger

Det ble den gang ikke skrevet et eneste ord i dagspressen om forliset av MS «Palatia». Under krigen ble katastrofen fortiet av tyskerne; etter krigen ble den fortiet av Norge og de allierte. Selv ikke i bokverkene som kom ut omkring fredsjubileet i 1995 ble MS «Palatia» og katastrofeforliset nevnt med et ord.

9 av de døde russerne som drev i land ble først gravd ned i ei myr av tyske ryddemannskaper. I 1945 ble de flyttet til Spangereid kirke.

Minnesmerket på LindesnesRediger

Arne Vinje Gunnerud har laget fredsmonumentet som er reist på Lindesnes til minne om forliset. Monumentet er inspirert av sponfuglene russiske krigsfanger laget. Kong Harald avduket monumentet 21.september 1997 og sa bl.a. at ulykkene med Palatia og Rigel forteller noe om det store offer det russiske folk måtte tåle under den andre verdenskrig. Samme høst ble skipsvraket lokalisert og enkelte objekter ble tatt opp.

Vraket av MS «Palatia» er klassifisert som krigsgrav. Det betyr bl.a. at sportsdykkere skal holde seg på respektfull avstand.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Flyalarm: luftkrigen over Norge 1939-1945. Oslo: Sem & Stenersen. 1991. s. 179. ISBN 8270460583. 

KilderRediger

  • Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 83-95.
  • MS Palatia, brosjyre utgitt av Stiftelsen Arkivet, Lindesnes kommune og Lindesnes fyrmuseum [2000 ca.].