RAF Coastal Command

RAF Coastal Command (RAF Kystkommando) var organisasjonen som kontrollerte den maritime flyvirksomheten til Royal Air Force (RAF) og ble opprettet i 1936. Kystkommandoens fly skulle dels beskytte egen maritim virksomhet, som allierte og britiske konvoier og dels angripe både fiendtlige fly, overflate- og undervannsbåter. Maritime fly ble i stor grad neglisjert i Storbritannia i mellomkrigstiden. Årsaken var uenighet mellom Royal Navy (RN) og RAF over eierskap, roller og investering i maritim luftmakt.[1] RAFs Kystkommandoen hadde derfor en dårlig utgangsposisjon ved utbruddet av den andre verdenskrig i 1939.

Mannskap fra RAF Kystkopmmandoen som har holdt en siste konferanse før de tok av i deres Boeing B-17, fra Lajes-flybasen på øya TerceiraAzorene, 1943
En Short Sunderland flybåt tilhørende RAF Kystkommando

Admiralitetets hovedanliggende fram til 1937 var returen av Fleet Air Arm (den britiske flåtens luftstridskrefter, forkortet FAA) til Royal Navy mens RAF prioriterte utviklingen av en bombestyrke for å gi en avskrekking. Kystkommandoenen ble referert til som «Askepotttjenesten» av A.V. Alexander, First Lord of the Admiralty («Første lord av admiralitet», eller på norsk Marineministeren) i november 1940.[2]

Rett etter at RAF Coastal Area ble hevet til Coastal Command, flyttet hovedkvarteret fra Lee-on-the-Solent til Northwood Headquarters, nordvest i London.

Under andre verdenskrig var Kystkommandoens viktigste bidrag beskyttelsen av allierte konvoier mot angrep fra den tyske Kriegsmarines U-båter.[1] Den beskyttet også alliert skipsfart fra luftangrep fra Luftwaffe. Hovedoperasjonene til Kystkommandoen var defensive, forsvarende forsyningslinjer i slaget og Atlanterhavet, samt aktivitetene i Middelhavet, Midtøsten og Afrika. Den opererte fra baser i Storbritannia, Island, Gibraltar, Sovjetunionen, Vest-Afrika og Nord-Afrika.[3] Den hadde også en offensiv kapasitet. I Nordsjøen, Arktis, Middelhavet og Østersjøen ble det rettet flyangrep mot tysk skipsfart som fraktet krigsmateriell fra Italia til Nord-Afrika og fra Norge til Tyskland.

I 1943 mottok Kystkommandoen endelig tilstrekkelig med fly med svært lang rekkevidde (Very Long Range, VLR) som den trengte, og operasjonene viste seg å være avgjørende for seieren over U-båtene. Disse flyene var av typen Consolidated B-24 Liberator, og fra tidlig i 1943 var disse, og andre fly fra Kystkommandoen, utstyrt med Mark III ASV [luft-til-overflatefartøy] sentimetrisk radar, den siste teknologien innen dybdeangrep, inkludert målsøkende torpedoer, offisielt klassifisert som Mark 24-miner [kallenavnet «Wandering Annie» eller «Wandering Willie»] og til og med raketter. Kommandoen var involvert i handling fra den første dagen av fiendtlighetene til den siste dagen av andre verdenskrig. Den fullførte en million flytimer,[4] 240 000 operasjoner og ødela 212 U-båter.[5] Kystkommandoens tap utgjorde 2 060 fly av alle årsaker. Fra 1940 til 1945 senket Kystkommandoen 366 tyske transportfartøyer og skadet 134. Den totale tonnasjen senket var 512 330 tonn[6] og ytterligere 513 454 tonn skadet.[5] 10 663 personer ble reddet av Kystkommandoen, bestående av 5 721 allierte besetningsmedlemmer, 277 fiendtlig personell og 4 665 ikke-flybesetninger.[7] 5 866 kystkommandopersonell ble drept i aksjon.

Under den kalde krigen konsentrerte Kystkommandoen seg om anti-ubåtoppgaver. Den oppfattede hovedtrusselen var fartøyer fra den sovjetiske marinen og andre flåter fra Warszawapakten. I 1969 ble Kystkommandoen innlemmet i den nyopprettede Strike Command («Angrepskommandoen»), som også hadde absorbert de tidligere bombefly-, jager- og signalkommandoene og senere også absorbert Air Support Command, den tidligere transportkommandoen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Buckley (2018), s. 185.
  2. ^ Buckley (2018), s. 179.
  3. ^ Hendrie (2007), s. 90.
  4. ^ Bowyer (1979), s. 43.
  5. ^ a b Hendrie (2006), s. 179.
  6. ^ Goulter (1995), s. 353.
  7. ^ Ashworth (1992), s. 179.

LitteraturRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

(en) RAF Coastal Command – kategori av bilder, video eller lyd på Commons