Den sovjetiske marine

Den sovjetiske marine var sjøforsvaret i Sovjetunionen 1917–1991.

Den sovjetiske marine
Basisdata
Aktiv		1917 - 1991
Land		Sovjetunionen
Etablert		1918
Nedlagt		1991
Sjef		Sergej Gorsjkov
Type		Marine
Operativt oppdrag

Sovjetisk ubåt i Oscar-klassen

Den sovjetiske missilkrysseren «Frunze»

Sovjetmarinen var delt inn i flere større grupper: Nordflåten, Østersjøflåten, Svartehavsflåten og Stillehavsflåten. Flotiljen i Kaspihavet hørte administrativt til Svartehavsflåten, mens skvadronen i Indiahavet hørte til Stillehavsflåten. Andre viktige komponenter i det sovjetiske sjøforsvaret var flåtens luftstridskrefter, marineinfanteriet og kystartilleriet.

Historie

Borgerkrigen, mellomkrigstiden, og andre verdenskrig

Sovjetunionens marine ble formelt opprettet som Arbeidernes og bøndenes røde flåte i 1918. På 1920-tallet var flåten relativt svak, men med utviklingen av den sovjetiske tungindustrien på 1930-tallet økte også Sovjetflåten i størrelse og kvalitet. Den tyske invasjonen i 1941 satte imidlertid en stopper for skipsbyggingsprogrammet. Under andre verdenskrig ble mange sovjetiske sjøfolk satt opp i rene landmilitære avdelinger for å hjelpe til under kampene på østfronten.

Den kalde krigen

I februar 1946 fikk marinen nytt navn, og det ble lagt mye ressurser i oppbygningen av en slagkraftig marine. I de første årene etter krigen ble mye av skipsbyggingen basert på tegninger beslaglagt fra den tyske Kriegsmarine.

I den første halvdelen av Den kalde krigen var den sovjetiske ubåtstyrken relativt langt bak USA og NATOs ubåtstyrker i kvalitet, men stort fokus på forskning og spionasje gjorde at denne forskjellen etterhvert forsvant. Skipene i den sovjetiske Typhoon-klassen er fortsatt verdens største ubåter, og sovjetiske ubåter var spesielt kjent for stillegående reaktorteknologi og den avanserte skrogteknologien. Når det gjaldt støyutslipp lå imidlertid de sovjetiske ubåtene et stykke bak de amerikanske.

Under ledelse av Sergej Gorsjkov satset den sovjetiske overflatestyrken tungt på missiler, og det var typisk for sovjetmarinen å ha store missiler på relativt små og raske skip. Samtidig hadde Sovjetunionen flere store missilkryssere med stor ildkraft, slik som skipene i Kirov-klassen og Slava-klassen.

Sovjetmarinen delte ikke NATOs fokus på hangarskip, men utover på 70- og 80-tallet satset også sovjetrusserne delvis på slike. På 80-tallet ble «Admiral Kuznetsov» bygget, og som med krysserne var mye av fokuset på offensive missiler. Den sovjetiske marinen hadde også mindre hangarskip i Kiev-klassen, slik som «Minsk» og «Baku».

Oppløsningen

Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble flåten delt mellom de tidligere sovjetrepublikkene. Svartehavsflåten var en spesielt vanskelig sak å bli enig om, og det gikk flere år med forhandlinger før den ble delt mellom Russland og Ukraina. Størsteparten av den tidligere sovjetflåten kom til å danne basisen i Den russiske marine.

Fotnoter

Type nummerering

Eksterne lenker

• (en) Navy of the Soviet Union – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Power Play on the Oceans» – artikkel i TIME om sovjetflåten (1968) Arkivert 15. juni 2008 hos Wayback Machine.