Lykkefugl

Tregjenstand til pryd og lek

Lykkefugl (russisk: пти́ца сча́стья) eller sponfugl er en tradisjonell nordrussisk trefigur, en hengande uro i form av en fugl. Lykkefuglen stammer fra kysten av Kvitesjøen og Barentshavet. Det var vanlig at lykkefuglen hang i hjemmet som vern om familien. Varmen fra komfyren får fuglen til å bevege seg.

Lykkefugl eller sponfugl
Russisk krigsfangearbeid i Norge.

Fuglen ble laget av rått trevirke, uten bruk av lim eller bindemiddel. En skar ut tynne spon til vinger og hale til fuglen og deretter en spesiell metode for å spre og bøye dem. Denne metoden nyttes også i annet nordrussisk trearbeid. Fuglen blir vanligvis laget av furu, gran, sibirfuru eller osp.

Fuglens vinger og hale har bølget fjærdrakt av tynne spon skåret ut i et stykke av friskt treverk.

Lykkefugler i Norge

rediger

Lykkefuglen er kjent fra Norge der russiske krigsfanger under andre verdskrig kunne gi dem i gave til nordmenn, ofte som takk for hjelp og/eller gaver.[1]

De kunne kalles sponfugler eller treflisfugler. I Russland er disse fuglene kalt lykkefugler etter et gammelt sagn, og de har siden middelalderen symbolisert lykke i Russland. Det russiske ordet for lykkefugl er «Ptitsa stsjastja». Vi kan tenke oss at de sovjetiske krigsfangene i Norge tenkte mye på fred og fredsfugler da disse fuglene ble laget. Mange nordmenn fikk slike vakre fuglegaver fra de russiske fangene i løpet av krigsårene i Norge. [2]

Palatiamonumentet på Lindesnes har form som en stilisert lykkefugl. Monumentet ble reist i 1997 til minne om forliset av det tyske fangeskipet Palatia som var på vei fra Stettin til Norge lastet med sovjetiske krigsfanger.[3]

Referanser

rediger