Blyforgiftning
Blyforgiftning (også kalt saturnisme, fra fransk saturnisme, «blyforgiftning»; til saturne, betegnelse for bly, brukt av alkymister, + -isme)[1] er en type metallforgiftning forårsaket av bly i organismen.[2] Symptomer kan bestå av magesmerter, forstoppelse, hodepine, irritabilitet, hukommelsesproblemer, infertilitet og prikking i hender og føtter.[3] Det forårsaker nesten 10 % av psykisk utviklingshemming av ellers ukjent årsak og kan resultere i atferdsproblemer.[2] Noen av effektene er permanente.[2] I alvorlige tilfeller kan anemi, anfall, koma eller død forekomme.[2][3]
Eksponering for bly kan oppstå av forurenset luft, vann, støv, mat eller forbrukerprodukter.[2] Blyforgiftning utgjør en betydelig økt risiko for barn ettersom de er langt mer sannsynlig å innta bly indirekte ved å tygge på leker eller andre gjenstander som er belagt med blymaling.[2] Mengden bly som kan absorberes av barn er også høyere enn for voksne. Eksponering på jobb er en vanlig årsak til blyforgiftning hos voksne med visse yrker i særlig risiko.[4] Diagnose er vanligvis ved å måle blynivået i blodet.[2] Centers for Disease Control and Prevention i USA har satt den øvre grensen for blynivået i blodet for voksne til 10 µg/dl (10 µg/100 g) og for barn til 3,5 µg/dl,[5] tidligere før oktober 2021 til 5 µg /dl.[6][7] Forhøyet bly kan også oppdages ved endringer i røde blodceller til barn som er sett på røntgenbilder.[8]
Blyforgiftning kan forebygges. Det kan skje ved individuell innsats som fjerning av blyholdige gjenstander fra hjemmet,[9] innsats på arbeidsplassen som forbedret ventilasjon og overvåking,[10] statlige og nasjonale retningslinjer som forbyr bly i produkter som maling, bensin, ammunisjon, hjulvekter, og fiskesøkker, reduserer tillatte nivåer i vann eller jord, og sørger for opprydding av forurenset jord.[2][8] Arbeidernes utdanning kan også være nyttig.[11] De viktigste behandlingene er fjerning av blykilden og bruk av medisiner som binder bly slik at det kan elimineres fra kroppen, kjent som kelatterapi.[8] Kelatterapi hos barn anbefales når blodnivåene er høyere enn 40–45 µg/dl.[8][12] Medisiner som brukes er blant annet dimerkaprol, edetatkalsiumdinatrium og succimer.[4]
Referanser rediger
- ^ «saturnisme», NAOB
- ^ a b c d e f g h «Lead poisoning and health», WHO. September 2016
- ^ a b «Lead Information for Workers», CDC. 30 September 2013. Arkivert fra originalen den 18. oktober 2016.
- ^ a b Gracia, R.C.; Snodgrass, W.R. (januar 2007): «Lead toxicity and chelation therapy», American Journal of Health-System Pharmacy. 64 (1): 45–53. doi:10.2146/ajhp060175. PMID 17189579.
- ^ CDC Updates Blood Lead Reference Value for Children, 28. oktober 2021.
- ^ «Blood Lead Reference Value | Lead», CDC 28. oktober 2021
- ^ The Code of Federal Regulations of the United States of America, U.S. Government Printing Office. 2005. s. 116.
- ^ a b c d Dapul, H.; Laraque, D. (august 2014): «Lead poisoning in children», Advances in Pediatrics. 61 (1): 313–33. doi:10.1016/j.yapd.2014.04.004. PMID 25037135.
- ^ Needleman, H. (2004): "Lead poisoning". Annual Review of Medicine. 55: 209–22. doi:10.1146/annurev.med.55.091902.103653. PMID 14746518.
- ^ «Lead Information for Employers», CDC. 30. september 2013. Arkivert fra originalen den 18. oktober 2016.
- ^ Allaouat, Sarah (2020): «Educational interventions for preventing lead poisoning in workers», Cochrane Database of Systematic Reviews 2020 (8): CD013097. doi:10.1002/14651858.CD013097.pub2. PMC 8095058. PMID 35819457. S2CID 226951902.
- ^ «What Do Parents Need to Know to Protect Their Children?», CDC. 30. oktober 2012
Eksterne lenker rediger
- «Blyforgiftning», NHI.no
- «Blyforgiftning – en oversikt», Tidsskriftet.no (Den norske legeforeningen)