Uår er en betegnelse for år hvor en opplever svært dårlig avling eller fangstmengd. Uår kan ha grunnlag i uvanlig vær eller klimaendringer, plantesykdommer, insektangrep eller endringer i dyrebestander. De kan føre med seg matmangel og sult eller feilernæring og i noen tilfelle større hungersnød. Nøden kan i noen grad forebygges gjennom planlegging, samarbeid og godt styre, eller kan forverres av vanstyre, krig og annen uro. I noen mulighet kan uårene føre med seg endringer i samfunnene de rammer.

Unggut ved #en uttørka åker i Etiopia i 2008.
'Bøn i tørketida' (1878-1881) av Grigorij Mjasojedov.

Ofte kommer uår av uventet vær som kan komme av tilfeldige variasjoner, vulkanutbrudd eller av større klimafenomen eller klimaendringer. El Niño og La Niña er et globalt fenomen som har forårsaket uår og nød en rekke ganger. Den lille istiden, som gav kalde vintre og mye nedbør, ga utslag som flere uår med hungersnød fra 1300-tallet til 1800-tallet.

Historisk har det dermed vært vanskelig å forutse uår. Gjennom tidene har folk brukt spådom, bønn, ofre og andre ritualer for å betrygge god grøde og verne seg mot uår. En kan klandre seg selv eller visse personer, som hekser eller prester, for uåret. I norrøn tid holdt en i mange tilfelle kongelige personer ansvarlige for uår, og det blir fortalt om blót ved noen mulighet.[1]

Kongsspeilet fra 1200-tallet tar for seg ulike typer uår, som når en har uår på kornet, mens en fremdeles får gress og halm, når uåret råker alt som vokser, eller når det råker buskap eller dyr i hav eller vann. Han advarer om «landøyde» om slike uår kommer samtidig og varer i tre år.[2] Læredialogen nevner også en verre form for uår, «uår i folket» eller «uår i seder, mannvit eller framferd hos de som skal styre landet».[3] Dette reflekterer at uår kan hjelpes om kloke folk handler med andre land som ikke har uår, eller billedlig, en hersker må bekjempe uåret i seder gjennom refs eller bønn. Videre advarer han mot slikt uår som følger med at flere kongssønner kjemper om makten.[3][4]

Historiske uårRediger

 
Minnesmerke om den store hungersnøden i Irland. Dublin.
 
Illustrasjon av hungernøden i India i 1877.

I norsk historie kan en nevne «grønåra» som bevirket hungersnød i 1740–42 og uårene 1808/1809 og 1812/1813, som kom på toppen av blokaden under napoleonskrigene. En regnfull sommer og kald høst gjorde at både potet- og kornhøsten slo feil over hele landet. I tillegg var det lite sild å fiske det året. Folk sultet i hjel og døde av bivirkninger av sulten.[5] Denne hungernøden var den siste i Norge. Den bevirket misnøye med styret fra Danmark, og medvirket til selvstendighetsarbeidet i 1814.[6]

Den store hungernøden i Irland på 1840-tallet kom som følge av uår for potetavlingene som flertallet av innbyggerne på øya var avhengige av. Rundt en million mennesker døde som følge av hungersnøden, og en million forlot landet.[7] Hungernøden førte med seg økt misnøye med det britiske kolonistyret i landet, særlig kornlovene (Corn Laws), som gjorde korn dyrt og vanskelig å importere til Irland. Misnøyen styrket kampen for irsk selvstendighet.

Dust Bowl var en miljøkrise som berørte Great Plains-området av Nord-Amerika på 1930-tallet. Tørke og vinderosjon av nylig oppdyrka prærielandskap bevirket at tusenvis av bønder måtte dra fra gårdene sine. Sammen med den store depresjonen gav uårene stor fattigdom og liding.

En tørkeperiode i Sahel i 1968–74 bevirket en sultkatastrofe i Afrika. Afrikas horn ble berørt av både uår og krig i 1984-85, noe som bevirket tap av opptil en million menneskeliv.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ «Blot», Store norske leksikon, 30. april 2015, https://snl.no/blot, besøkt 18. juli 2016 
  2. ^ Sfn|Hellevik|1976
  3. ^ a b Hellevik 1976
  4. ^ Årsagen til uår, denstoredanske.dk
  5. ^ Cato Guhnfeldt (18.april 2011), «Norges siste hungersnød», Aftenposten 
  6. ^ Morten Nordhagen Ottosen (25. november 2015), Norgeshistorie.no 
  7. ^ Sfn|Ross|2002
  8. ^ Store norske leksikon, 15. august 2012