Liste over bybranner i Norge

Wikimedia-listeartikkel
(Omdirigert fra «Liste over norske bybranner»)

Liste over norske bybranner viser hvor og når det har vært bybranner forskjellige steder i Norge og gir en kortfattet oversikt over skadeomfang/andre følger (i den grad dette finnes tilgjengelig). I tillegg til de branner som er listet opp, kommer tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944–1945 der 12 000 bolighus, 180 fyr, 118 elektrisitetsverk og 10 000 km telegrafledninger ble ødelagt.

Arendal rediger

Utdypende artikkel: Bybranner i Arendal

  • 1798
  • 1840
  • 1863 – 75 bygninger tapt.
  • 1868 – 12. juli 1868 brøt brannen ut i Sanders hus ved torvet. 94 hus brant ned, men Tyholmen ble reddet.

Bergen rediger

Utdypende artikkel: Bybranner i Bergen

Berlevåg rediger

Bodø rediger

  • 194027. mai. Sentrum lagt i ruiner i brann etter tysk bombing. 12 drepte. 5 000 av 6 000 innbyggere hjemløse.

Drammen rediger

  • 1735Bragernes, 6. november: 18 hus.
  • 1745 – Bragernes, 24. mai: 33 bolighus, 17 sjøbuer (Gamle Kirkeplass til Erik Børresens gt).
  • 1750Strømsø, 9. september: 85 bolighus, 5 sjøbuer + Tollboden.
  • 1817 – Bragernes, 1.2. mai: 23 bolighus + mange sjøbuer (Storgt. fra Gjetergt. til Torvet).
  • 1838 – Landfalløya, 23. mai: 6 eiendommer.
  • 1838 – Bragernes, 23. november: 20 bolighus + en rekke pakkboder, uthus og sjøbuer. (Sundgt./Øvre Storgt. på begge sider).
  • 1850 – Tangen, 20. juni: 15 større eiendommer + 6 mindre hus
  • 1850 – Tangen, 11. august: 23 gårder
  • 1857 – Bragernes, 23. august: 25 bolighus med uthus og pakkboder (begge sider av Nedre Sund og Baggt).
  • 1857 – Tangen, 1. september: 41 bolighus med uthus (i strøket fra Nellikgt. til Hedensrudtangen).
  • 1858 – Bragernes, 8. november: 7 eiendommer med sjøboder (begge sider av Storgt. fra Tandbergs gård til Konggt).
  • 1866 – Bragernes, 12.- 13. juli: 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Gamle Bragernes kirke. Over 5 000 ble husløse.
  • 1870 – Tangen, 21. mai: 92 gårder (fra seilmaker Høegs gård til Skomakergt).
  • 1870 – Strømsø, 25. mai: 148 gårder (fra Pistolgangen til Leirelven ved Rundtom).

Egersund rediger

  • 184314. september: 2/3 av bebyggelsen i sentrum brant. 700 husløse.
  • 18597. juli: Hele bystrøket rundt Lervika fra Lerviksbakken til Bøckmansgate.
  • 186220. oktober: Noe mindre brann i samme område som i 1859.

Elverum rediger

  • 194011. april: Det meste av Leiret (sentrum) utslettet etter bombing og brann, 20 av de største bygningene totalskadd. 41 døde, 40 sårede. Det mest krigsherjede sted på Østlandet.

Farsund rediger

Finnmark / Nord-Troms rediger

  • 1945 – Taktisk, tysk tilbaketrekning, «den brente jords taktikk». Dette ble lagt i aske: 11 000 bolighus, 4 700 fjøs og uthus, 230 bygninger for industri og håndverk, 420 forretninger, 306 fiskebruk, 53 hotell og gjestgiverier, 106 skoler, 60 bygninger for offentlig administrasjon, 21 sykehus og sykestuer, 140 forsamlingshus og 27 kirker, samt ødeleggelse av veier, broer, kaier, båter, telefonstolper, brønner og fyrlykter.

Flekkefjord rediger

Fredrikstad rediger

  • 1624 – Søndre del av byen brant ned.
  • 1653 – Nordre del av byen brant ned.
  • 1672 – Hele byen brant ned.
  • 1700 – Hele byen brenner, bare kirken, hospitalet og noen militære bygninger står igjen.
  • 1717 – Stor bybrann; enkelte militære bygninger og 15-20 sivile hus sør i byen reddet.
  • 1764 – Stor bybrann, men de fleste militære anlegg unngår flammenes rov.
  • 1836 – Stor bybrann; 46 bygårder brenner ned.

Hammerfest rediger

  • 1890
  • 1945: Byens innbyggere blir tvangsevakuert av tyske myndigheter og byen blir deretter totalt nedbrent av tyskerne under tilbaketrekningen. Kun ett bygg står igjen, gravkapellet. Dette ble bygget i 1937 og er byens eldste hus.

Halden rediger

Harstad rediger

Haugesund rediger

Holmestrand rediger

Horten rediger

Hønefoss rediger

  • 185423. mai: Nordsida, 20 bygninger lagt i aske. Kun 9 var forsikret.
  • 187812. august: Nordsida, 16 bygninger brant ned til grunnen. Ni mennesker skadd.

Kirkenes rediger

Kirkenes hadde 1012 flyalarmer og 328 allierte (sovjetiske) luftangrep i løpet av 2. verdenskrig. Så å si hele byen ble utslettet av bombing med påfølgende branner. Listen omfatter kun de mest omfattende brannene i perioden 1941-1944.

  • 194213. juli: Stor brann på byens havn.
  • 194225. november: Brann i Kirkegaten, ødela bl.a. Sør-Varanger kommunes store, treetasjes trebygning.
  • 194417. juni: Stor brann, flere hus bl.a. i Pasvikveien ødelagt, samt A/S Sydvarangers bad og hestestall.
  • 19444. juli: 142 bolighus, samt forretningslokaler, kontorer, to bensinstasjoner og flere industribygninger ødelagt av brann.
  • 194421. oktober: Det meste av den gjenværende begyggelsen i Kirkenes ødelagt av brann; tyske soldater stakk noen hus i brann, de fleste brannene var imidlertid en konsekvens av intens alliert bombing.

Kongsberg rediger

  • 1631
  • 1810
  • 1988 – Bibliotek og to bygårder. Påsatt brann.

Kopervik rediger

  • 1911 – Et kvartal mellom Hovedgaten og byparken brant ned natt til 17. mai 1911.

Kristiansand rediger

  • 1734 – 328 hus.
  • 18592. august: 5 kvartaler avgrenset av Kristian IVs gate, Kronprinsens gate, Rådhusgaten og Elvegaten rasert, 1 000 husløse.
  • 188018. oktober: Domkirken og ett kvartal avgrenset av Skippergaten, Markens gate, Gyldenløves gate og Kirkegaten rasert.
  • 18928. juli: 350 hus brant ned - 21 fulle kvartaler langs østre havn helt opp til Rådhusgaten. 4 000 ble husløse.[3]

Kristiansund rediger

  • 1940 – 28. april, etter bombing av tyske fly, brannen varte i fire dager. Rundt 800 av byens 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt

Levanger rediger

  • 1150 – (Utradert)
  • 184618. april (Stor bybrann). «Opkom Ild i Herberger Jørgen Kjølaases Hus, og inden kl. 9 Formiddagen var den største Deel af Byen lagt i Aske».
  • 186520. oktober (Mindre brann). Det begynte å brenne i en gård i Sjøgata like ved kirken, og 8 gårder og 6 brygger til en verdi av 82 640 kroner strøk med.
  • 187712. desember (Stor bybrann). «Under førjulsmarkedet ble byen igjen herjet av en stor brann, som på ny la det meste av den i aske. Brannen begynte i brennevinhandler Stavlos gård, der kjøpmann Røskaft nu har sin forretning». Dagens Domus-kvartal hvor Røskaft-gården inngår i en bevaringsplan.
  • 189726. mai (Stor bybrann). «Brannen startet i uthuset hos enkefru Smith ved torvet, der brødrene Bentzen nu har sin forretning».

Lærdalsøyri rediger

  • 2014 - En brann startet lørdag kveld 18. januar. I sterk østavind brente 42 bygninger helt ned/ble totalskadet, deriblant 17 bolighus. I tillegg ble fire andre bolighus ubeboelige og ytterligere 14 hus/bygninger fikk brann-, røyk- og vannskader - til sammen minst 60 bygninger ble rammet.

Mandal rediger

  • 1810 – Blant annet kirken som lå på det gamle torvet, på "hylla" i brobakken.

Molde rediger

  • 1916 – cirka 1/3 av byen brant
  • 1940 – som resultat av tysk bombing, cirka 2/3 av byen brant

Moss rediger

  • 180724. mai: 34 hus brant ned ("en Sjettedeel af Byen"), samt tre møller og to sagbruk, flere hundre hjemløse.
  • 1808 – Mindre bybrann, Øvre/nedre del av Kongensgt.
  • 185815. april: 52 bygninger (inkl. kirken og rådhuset).
  • 1881 – Øvre/nedre del av Kongensgt.

Namsos rediger

Oslo/Christiania/Kristiania rediger

Porsgrunn rediger

  • 190523. juni: 61 hus og flere trelastlagre lagt i aske, 24 hus skadet.

Refvik rediger

Risør rediger

  • 1861 – 248 bygninger gikk tapt, 81 ble reddet.

Sandefjord rediger

  • 1900 – Natt til 16. mars.
  • 1915 – Ikke like ille som den forrige, men nokså stor ødeleggelse.

Sarpsborg rediger

Skien rediger

Stavanger rediger

Se artikkelen Bybranner i Stavanger.

Steinkjer rediger

Tromsø rediger

  • 196914. mai: Stor bybrann på sørsiden av Stortorget. 24 hus, deriblant de gamle bryggene og den tradisjonsrike Arbeiderforeningen, gikk tapt.

Trondheim rediger

se: Bybranner i Trondheim

Tønsberg rediger

  • 1536: Byen brent ned av svenske hærstyrker.
  • 2007: Frantzengården i Tønsberg ble totalskadd i en brann 13. mars.[5]

Vadsø rediger

Vardø rediger

  • 1895: Kvartalet øst for Lilletorget gikk tapt, derunder kjøpmann og ordfører Karten A. Zachariasens bygård.
  • 189814. november: Anton Holmboes eiendommer i Vestervågen ødelagt.
  • 19421. mars: Et område i Vestervågen, blant annet byens sykehus, ødelagt av brann etter bombing.
  • 194423. august: Store områder, først og fremst i Midtbyen, gikk tapt i brann som følge av alliert bombing.

Ålesund rediger

Referanser rediger

  1. ^ Aftenposten, 28. juni 1928, side 1.
  2. ^ Aftenposten, 29. juni 1928, side 1.
  3. ^ «Bybrannen i 1892». Digitalt museum. Besøkt 24. november 2020. «Kristiansand, 8. juli 1892» 
  4. ^ Sørsiabrannen i 1900. Steinkjerleksikonet. Besøkt 25. april 2020.
  5. ^ Aakermann, Marianne og Gulliksen, Jan Erik (13. mars 2007). «Totalskadet av brann». NRK. Besøkt 11. mars 2019.