Åpne hovedmenyen

Forlis

hendelse som gjør et skip midlertidig eller permanent ubrukelig
Denne artikkelen omhandler uttrykket. For albumet, se Forlis (album). For distriktet, se Haveri (distrikt).
«Havari», maleri av Claude Joseph Vernet, 1772.
«Den Forønskede Fred» av Trondhjem havarerer utenfor Vestfrisland 1789.

Forlis (avledet fra lavtysk og/eller nederlandsk: verlieren, verlust, «tap»)[1] er et uttrykk som tilhører sjøfarten og beskriver det totale tap av et skip.

Forlis kan forekomme på grunn av naturens elementer som vind, strøm, bølger eller uventede grunner og skjær, gjerne under omstendigheter der mannskapet ikke helt har kontroll med styring eller framdrift. Begrepet brukes også om fatale ulykker som skyldes at skip har gått på sjøminer.

Uttrykket havari brukes ofte om det samme, men som regel mer gradert og uten at utfallet alltid er like katastrofalt. Havari er også betegnelse på enkelte større eller mindre uhell og ulykker i vei-, jernbane- og lufttrafikk. Ordet har også en spesifikk juridisk mening.

Blant de største og mest kjente forlisene i historien er Titanic-forliset i 1912 og Estoniaforliset i 1994.

Innhold

ÅrsakerRediger

Blant de faktorer som kan føre til forlis:

  • Dårlig utforming eller feil i skipets utstyr.
  • Ustabilitet grunnet dårlig skipsdesign, feilaktig lagret skipslast, last som endrer posisjon, eller at skipet er overlastet.
  • Feil i navigeringen eller andre menneskelig feil, fører til kollisjon med andre skip, skjær, isberg eller lignende.
  • Dårlig vær, storm til havs, vind og mektige bølger.
  • Krig, piratvirksomhet, mytteri, eller sabotasje, inkludert kanoner, torpedoer, sjøminer, bomber og lignende.
  • Brann om bord.
  • Bevist senking av skipet; bore i senk.

ReferanserRediger

  1. ^ «forlis», Bokmålsordboka

LitteraturRediger

  • Blumenberg, Hans (1997): Shipwreck with Spectator: Paradigm of a Metaphor for Existence, Cambridge, Massachusetts: MIT Press

Eksterne lenkerRediger