Sandsundværulykken

Sandsundværulykken var en naturkatastrofe som skjedde i fiskeværet Sandsundvær i Herøy i Nordland den 22. januar 1901. Kombinasjonen av springflo og sterk vind med orkan styrke endte med at 34 mennesker mistet livet, hvorav åtte^[1]^[2] aldri ble funnet.

Været

Den 21. januar var været mildt og rolig. Det ble observert lysfenomener i horisonten. Disse er blitt beskrevet som «lys uten torden». Utpå natta satte det inn med nedbør med hagl av uvanlig størrelse. Det ble sagt at haglene var like store som hønseegg. Tirsdag den 22. januar våknet fiskerne til stiv kuling fra sørvest, og sjøen sto høyt som ved springflo, enda det normalt skulle være fjære.

Tungsjøen vokste i takt med at sjøen flødde, og snart gikk havet opp under bugolvene og vasket nesten vinduene. Frem mot middag var situasjonen så betenkelig at fiskerne begynte å rømme buene. Klær, matkister og børskap ble båret i sikkerhet til de høyeste punktene. Etter hvert dreide vinden mot nordvest, samtidig med at tungsjøen og dønningene kom fra vest-sørvest. Dette gjorde situasjonen betraktelig verre. Noen av fiskerne strakte tau mellom faste punkter. De tenkte å bruke det som gelender for å komme seg imellom buene i uværet. Ishagl pisket ned, og sjøen fosset over fiskeværet. Sjøen hadde ennå flere timer igjen å flø, og stemningen var i ferd med å bli panisk. Den 20. januar var det fullmåne, noe som gjorde at tidevannet gikk ekstra høyt.

Menneskene som opplevde stormen

Nedenfor følger fortellinger om hva som skjedde med folket.

Ytterloddet

På Ytterloddet sto det ei bu som huset 16 menn. Syv av disse kom seg over til en holme ved Ytterloddet, hvor de var trygge. De ni som var igjen skjønte at hvis de ble værende på Ytterloddet, ville de bli tatt av sjøen som allerede hadde begynt å ta med seg bua de bodde i. Redningen deres lå i en treroings nordlandsbåt som lå på kaia foran bua. Det var ingen enkel oppgave å få båten på havet, fordi hver gang en bølge slo inn over holmen, flødde både båten og kaia. Løsningen på problemet ble at syv av mennene gikk i båten og sto klare med årene. De to som ble igjen på land skulle dytte båten alt de klarte når bølgen kom. Da sjøen kom, skjøv de to fra, og båten ble tatt til en holme. Her løp fire av båtens besetning på syv av, og de tre gjenværende skulle returnere til Ytterloddet for å hente de to andre. De hadde dårlig tid, og fra båten så de en kjempebølge som tok fiskeværets største hus, som sto på Innerloddet. Klokken var nå 11.30. Det var nå så mye vrakgods og slitte båter mellom holmene at det var risikabelt å oppholde seg også i båt. De fire som hadde gått i land fra treroingen fikk til tider øye på en fot og en arm stikkende opp av sjøen da den fosset forbi mellom holmene, men de kunne ikke gjøre noen verdens ting, da de hadde mer enn nok med å klamre seg fast. Man kjenner ikke til om de to som ble igjen på Ytterholmen ble reddet.

Innerloddet

Åtte mann som befant seg på Innerloddet klamret seg fast til et tau de hadde festet i en bolt. Flere meter høye bølger slo over dem. På grunn av vrakgodset som kunne slå dem i hjel, måtte de noen ganger slippe tauet for å skyve godset vekk. Til tider kunne man ikke se de åtte personene grunnet de høye bølgene, men hver gang havet dro ut sto de der og tviholdt på tauet. En kjempebølge tok alle utfor berget, men halvparten klarte å hale seg opp etter tauet og starte på ny. Folk som så på har fortalt at disse krøket seg sammen for at sjøen skulle få mindre tak på dem, men dette hjalp lite. En ny stor bølge kom, og alle ble skylt ut i havet. Dette var visstnok den siste bølgen som slo helt over stedet der de stod. Det var ikke bare kreftene fra bølgene alene som tappet folkene for krefter, men også det kalde vannet, som gjorde musklene stive, og etter hvert mistet de følelsene i hendene, og de mistet taket. De forsøkte å hjelpe hverandre så godt de kunne, men i denne kampen på liv og død var det mange som ikke var i stand til å hjelpe seg selv en gang.

Av de 28 personene som var på Innerloddet var det bare én som klarte seg. Dette var Albert Krum fra Leirfjord. Han klamret seg fast til et stykke vrakgods, en påle fra en fiskehjell. Albert drev lenge rundt sundet mellom Innerloddet og Ytterloddet før pålen til slutt drev i land på Vefsnholmen. Her kravlet han seg opp fjærsteinene, og folk som var på holmen dro han i sikkerhet. Vefsenholmen var den av de seks holmene som var minst utsatt for uværet.

Hvaltangen

Brønnene på Sandsundvær er overbygd for å unngå sjøvann og fuglelort.

Enok Edvardsen fra Tenna i Herøy ble værende i bua si på Hvaltangen. De om lag 40 andre på Hvaltangen klamret seg fast til en kjetting de hadde slått rundt brønnen som ble bygget i 1900. Da de ropte til Enok for å si at han måtte komme ut til dem, svarte han «Er det meningen at jeg skal gå i dag, nytter det ikke å rømme». At sjøen veltet petromaxen som sto på ei tønne i bua hans, fikk ham ikke til å ombestemme seg. For å unngå at sjøen skulle rive bua av stolpene, tømte han vann i tønnene som sto på gulvet og plasserte dem i hjørnene. Enok, som var en gammel og skrøpelig mann, bandt seg fast i bua og overlevde. Dette var den eneste av Hvaltangens tre buer som ble stående. Fire mann fra Hvaltangen døde.

Panikken

Folk søkte hysterisk til steder hvor sjøen ikke kunne nå dem. En mann satte seg på taket på bua si og klamret seg fast til pipa. Bua var ikke sterk nok til å motstå uværet, og den ble revet av muren med mannen på taket. Bua begynte å drive mot Skibbåtsvær og ble knust da den traff holmen. Under disse omstendighetene var det ingenting som kunne redde mannen.

Jens Svenholmen fra Seløy hoppet i desperasjon ned i en færing. Den drev inn mot en fembøring («storbåt»), og han kom seg om bord i denne. Der satt han og øste, og det sies at man utover kvelden og natta hørte stygge rop fra ham, helt til han ble berget neste morgen.

Anne Marselie Johansen fra Innerodden på Gåsvær var kommet for å sette i stand klær til fiskeoppkjøper Jørgen Benjaminsen. Han bodde om bord i sin egen båt. Jenta var også om bord da uværet satte inn. Båten sleit seg og drev av gårde. Fra land kunne folk se at kvinnen stod ved båtripa og vinket fortvilet med hodetørkleet for å påkalle oppmerksomhet. Hennes egen far måtte se på at båten ble knust mot brenningen. Faren klamret seg for øvrig til en kjetting som var gjort fast til en brønn. Fiskeoppkjøperen må ha falt eller hoppet over bord, for han ble senere sett på et skjær. Etter at to bølger hadde slått over skjæret, sto han fremdeles oppreist. Etter den tredje bølgen lå han på knærne, og etter at den fjerde bølgen hadde fosset over skjæret, var han borte.

Det verste uværet roer seg

I dag står det to restaurerte hus igjen på Sandsundvær.

Det verste uværet hadde roet seg til rundt klokken 14.00, men Sandsundvær måtte holde ut med sammenhengende uvær i tre dager. En gruppe mennesker ble stående gjennomvåte på en holme fra klokken 11 den 22. januar til klokken 6 neste morgen. Edvard Måsvær var blant disse. Han satte folkene i gang med å bære stein. De bar stein fra ett sted til et annet. Deretter bar de steinen tilbake igjen. På denne måten holdt de varmen og unngikk å fryse ihjel. Måsvær døde for øvrig i 1976 som den siste overlevende fra denne ulykken.

Folk fikk ikke vite om ulykken før den 25. januar. Da var været så godt at en listerbåt kunne dra fra Sandsundvær med 40–50 mann om bord. De skulle til Herøy og Leirfjord for å spre de triste nyhetene om hva som hadde hendt. Det ble sendt hjelp utover til Sandsundvær, og de omkomne ble fraktet til sine hjemsteder.

Folk som opplevde ulykken har fortalt at da uværet sto på som verst, var det nesten umulig å se noe som helst. Det var ikke mulig å komme seg mellom holmene slik forholdene var, og folk måtte greie seg som best de kunne der de var. Alt var som et kaos av sjøsprøyt og vrakgods. Sjøen trillet store steiner på holmene som om det skulle være gummiballer. Sandsundvær hadde vært omgitt av så urolig hav disse dagene at da været roet seg etter den tredje dagen, var det blitt kastet store mengder uer opp på land. Det ble sagt at «det var helt rødt i tangen rundt holmene».

Tirsdag 22. januar - time for time

06.00-07.00 – Fiskerne våknet til normal tid og oppdaget at været ikke var som det skulle være.
10.00 – Det ble klart for beboerne at vannstanden ville bli betydelig høyere enn normalt. Lenge før høyvann sto sjøen høyere enn ved normal flo sjø.
Ca. 10.30 – Folk begynte å evakuere buene. Matkister, klær og andre nødvendigheter ble båret til de høyeste punktene på fiskeværet.
Ca. 11.00 – Ødeleggelsene begynte. Det første som uværet tok med seg var en vedstabel. Ikke lenge etter rev sjøen den første bua av grunnmuren.
Ca. 11.30 – Fiskeværets største hus, som sto på Innerloddet, måtte gi tapt mot naturkreftene.
13.07 – Floa nådde sitt høyeste nivå.
Ca. 14.00 – Det verste av uværet var over, men uværet fortsatte frem til 25. januar.

Ulykkens omfang

Skadene var enorme. 34 mennesker døde, og åtte av de som mistet livet ble aldri funnet. De fleste av dem som omkom druknet ikke, men ble slått i hjel av vrakgods som havet førte med seg med voldsom fart og kraft. De 26 som ble funnet, alle nordøst for Hjarthaugen, ble lagt i ei bu. Denne bua fikk senere navnet «Daumannsbua».

Bare ni av fiskeværets 16 buer stod igjen etter uværet. Tapet av redskaper og båter var stort. Blant annet ble 26 storbåter (fembøringer) helt ødelagt.

Folk som opplevde ulykken har fortalt at det var tre kjempebølger som gjorde de største ødeleggelsene. Disse tre bølgene var så høye at de slo over Skarholmen, som ligger 16,5 meter over havet.

En katastrofe som dette kan vanskelig regnes i kroner og øre, men ble i sin tid beregnet til 117 200 kroner.

De omkomne

Alfabetisk liste over de som mistet livet 22. januar 1901 i Sandsundvær. Opplysningene til denne listen er hentet fra kildene ^[3] og ^[4].

Navn	Fødselsdato	Fødested	Sivilstatus	Alder
Andersen, Paul Johan	15. april 1862	Skar, Herøy, Nordland	Gift	38
Andersen, Peder Christian	17. juli 1850	Aacherøen sør, Tjøtta, Nordland	Gift	50
Andreassen, Einar Johan Eivind	11. september 1883	Inderholmen, Herøy, Nordland	Ugift	17
Arntsen, Jacob Henrik	30. desember 1862	Ørland, Sør-Trøndelag	Gift	38
Benjaminsen, Jørgen	30. mars 1847	Nærøy, Nord-Trøndelag	Gift	53
Christoffersen, Andreas Herman	12. juli 1858	Skaga, Herøy, Nordland	Gift	42
Eliassen, Johan Andreas	4. juni 1835	Skaga, Herøy, Nordland	Gift	65
Hansen, Johan Andreas	14. februar 1859	Gåsvær, Herøy, Nordland	Gift	38
Hansen, Jørgen Karl	24. juli 1867	Inderholmen, Herøy, Nordland	Gift	33
Hansen, Kristian Angel	1. juni 1874	Inderholmen, Herøy, Nordland	Gift	26
Hansen, Nils Mathias	23. juli 1853	Øksningan ytre, Herøy, Nordland	Gift	47
Hansen, Ole Johan	24. mai 1831	Skjetvik, Vefsn, Nordland	Gift	38
Hansen, Petter Christian	14. februar 1859	Inderholmen, Herøy, Nordland	Gift	41
Jacobsen, Kristian	10. oktober 1876	Gåsvær, Herøy, Nordland	Gift	24
Jensen, Johan Edvard	29. juni 1849	Sandvæhr, Herøy, Nordland	Gift	51
Jensen, Ole Johan Bech	17. februar 1856	Baadstøen, Stamnes, Alstahaug, Nordland	Gift	51
Johansdatter, Anna Marcelia Beck	11. mars 1874	Tenna, Herøy, Nordland	Ugift	26
Johansen, Oluf Daniel	5. mai 1866	Skar, Herøy, Nordland	Gift	34
Johnsen, Nicolai Mortinus	1. mai 1845	Sandvæhr sør, Tjøtta, Nordland	Gift	55
Kristoffersen, Johannes Zahl	11. august 1882	Tverråbakken, Stamnes, Alstahaug, Nordland	Ugift	18
Larsen, Johan Ludvig	2. oktober 1884	Huusvæhr, Alstahaug, Nordland	Ugift	16
Mathiassen, Mathias Vilhelm	12. februar 1881	Øksningan ytre, Herøy, Nordland	Ugift	19
Nikolaisen, Herman Greger	29. januar 1856	Hjelmsøy, Herøy, Nordland	Gift	56
Nikolaisen, Nilmer Otto Dahl	4. januar 1884	Hjelmsøy, Herøy, Nordland		16
Nilsen, Petter Olaus Reinhard	26. april 1872	Viksås, Vega, Nordland	Gift	28
Olsen, Johan Peder	28. juni 1876	Envik, Skar, Herøy, Nordland	Gift	24
Olsen, Julius Emil Angel Jentoft Bergh	26. juli 1884	Breland, Leirfjord, Nordland	Ugift	16
Pedersen, Peder Aas	31. mai 1858	Tverråbakken, Stamnes, Alstahaug, Nordland	Gift	42
Rasmusen, Jørgen Andreas Mathis	13. februar 1851	Åkvik, Herøy, Nordland	Gift	51
Rivertsen, Mathias August	25. november 1876	Skagavog, Herøy, Nordland	Gift	24
Sivertsen, Ole Gabriel	25. juli 1850	Lyngvær, Herøy, Nordland	Gift	50
Sletten, Peder	19. juli 1855	Sletten, Grytten, Møre og Romsdal	Gift	44
Toftesund, Rasmus Pareli	26. mars 1882	Bjørn, Dønna, Nordland	Ugift	18
Torstensen, Theodor	16. januar1884	Kolvereid, Namdal, Nord-Trøndelag	Ugift	16

22 av de 26 menneskene som omkom i ulykken ble lagt i en fellesgrav på Herøy gamle kirkegård. De fire andre ble fraktet til hjemkommunen Leirfjord.

Referanser

^ Denne kilden sier syv^{[død lenke]}
^ Denne kilden sier ni Arkivert 26. november 2007 hos Wayback Machine.
^ http://trondkarlsen.com/^{[død lenke]}
^ www.slekt.net

Litteratur

Heftet Sandsundvær-ulykken - 22. januar 1901 skrevet av Reidar Moursund.

Eksterne lenker

http://trondkarlsen.com^{[død lenke]} og påfølgende sider i serien.
Herøy kommune^{[død lenke]}

Autoritetsdata

[1] Denne kilden sier syv^{[død lenke]}

[2] Denne kilden sier ni Arkivert 26. november 2007 hos Wayback Machine.

[3] ttp://trondkarlsen.com/^{[død lenke]}

[4] www.slekt.net

[1]

[2]

[3]

[4]