For den tidligere norske kommunen, se Fjære (Aust-Agder).

Fjære eller fjøre, (også kalt lavvann/lågvatn eller ebbe) er når tidevannet er på sitt laveste. Fjære kan sies å være det motsatte av flo.[1]

Bretonsk marina med dokk i fjære sjø. Flere båteiere velger å «parkere» i fjæresonen. Tydelig forskjell på flo og fjære.
Båthusene i Feda er bygget for direkte inn- og utkjøring siden området har tilnærmet ingen forskjell på flo og fjære.

Begrepet fjære brukes også for den delen av en strand som blottlegges under lavvann, inkludert de høyere deler som gjerne bare nås ved høyvann og bølger, men som oftest er uten vegetasjon. [1] Fjæreområdet kaller også for tidevannssone.

Ved halvmåne er fjæren høyere enn normalt og kalles nippfjære, mens ved fullmåne og nymåne er fjæren lavere enn normalt og kalles springfjære. Storfjære kan også kalles langfredagsfjære.

Enkelte steder i verden finnes tidevannsforskjeller som kan bli om lag 14 meter, mens noen få områder knapt har tidevannsforskjell, som ved Feda.

Vi deler fjære opp i to hovedgrupper, bløtbunnsfjære og hardbunnsfjære.

Referanser

rediger
  1. ^ a b naturfag.no: Flo og Fjære (PDF), hentet 26. juni 2024