Tjøtta sovjetiske krigsgravplass
Tjøtta sovjetiske krigsgravplass, også kalt «Russerkirkegården», er en krigskirkegård som ligger på Nordøya på Tjøtta.
| Tjøtta sovjetrussiske krigskirkegård | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Tjøtta sovjetrussiske krigskirkegård 65°50′27″N 12°23′33″Ø | |||
.jpg)
.jpg)
På kirkegården ble alle sovjetiske døde krigsfanger fra Nord-Norge under andre verdenskrig samlet i 1951 og gravlagt. På sørsiden av den sovjetiske krigskirkegården ligger gravene til de døde (sovjetiske, tyske og norske m.fl.) fra fange- og troppetransportskipet DS «Rigel»; denne gravplassen heter Tjøtta internasjonale krigskirkegård.
13 000 sovjetiske krigsfanger døde i Norge rediger
Etter krigen ble om lag 13 000 sovjetiske krigsfanger funnet omkommet. De var spredt over hele landet, de fleste var gravlagt i terrenget i umiddelbar nærhet av fangeleirene. Flere steder var de omkomne gravlagt i store fellesgraver og i flere lag. Et betydelig antall døde ble funnet i ulendt terreng, uten vei, og ofte uten markering av gravene. De fleste omkomne sovjetere ble funnet i Nord-Norge.[1] Likevel var det slik at mange var begravet på en mer verdig måte lokalt, enten det var på lokale kirkegårder eller nye vigslede gravplasser.
Enkelte døde jugoslaviske statsborgere ble også flyttet til Tjøtta sovjetiske krigsgravplass. [2] [3]
De ble gravlagt 2 eller 3 ganger rediger
Alle de sovjetiske krigsfangene som døde under den andre verdenskrig i Nord-Norge ble gravlagt på vanlige kirkegårder rundt omkring i landet, men etter krigen, i 1951, bestemte de norske myndighetene at alle skulle flyttes og samles på en felles kirkegård på statens grunn på Tjøtta. Dette for å kunne ha bedre oppsyn med personer fra Sovjetunionen – disse ble ansett som potensielle spioner under den kalde krigen – som ønsket å besøke gravene. Kirkegården ble innviet 8. juli 1953 og har i en inngjerding en fellesgrav mot nord med 6 725 døde og 826 enkeltgraver mot sør. En bauta med stjerne i relieff er reist på plassen.
I takknemlig minne om sovjetiske soldater som mistet livet i Nord-Norge under krigen 1941-1945 og som er gravlagt her
Tekst på bautaen (russisk og norsk)
Etter flere år med opprustning ble krigskirkegården gjenåpnet i oktober 2016. Navnene til 4000 døde er funnet og navnene inngravert på bronseplater satt på muren rundt gravplassen.[4][5]
Overføringen av gravene til Tjøtta kalles «Operasjon asfalt», angivelig fordi de døde ble fraktet i sekker kledt med asfalt.
Rigel-katastrofen rediger
Rigel-katastrofen representerer i antall døde en av de store katastrofene under den andre verdenskrig. Fangeskipet «Rigel» var på tur sørover da britiske fly bombet skipet den 27. november 1944. I Narvik og Bodø hadde skipet tatt om bord 2248 russiske krigsfanger, 103 tyske fanger og også noen serbere, tsjekkere og nordmenn. I tillegg var det noen hundre mann tysk eskorte og norsk bemanning slik at man antar at det var 2838 mennesker om bord i transportskipet. Av disse døde 2457 mennesker, og dette er ett av de største skipsforlis i verden.
Forvaltningsmyndighet rediger
Norske krigskirkegårder ble lenge forvaltet av Krigsgravtjenesten, men ansvaret for gravregister og annen dokumentasjon om krigsgravene er nå tillagt Falstadsenteret.[6]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ https://www.regjeringen.no/no/tema/kultur-idrett-og-frivillighet/krigsgraver/gravene/id2550357/ Regjeringen.no
- ^ L.M.Vågedal: Rapport fra Fangegravnemnda i Saltdal 1945.
- ^ https://www.krigsgraver.no/en/graveSite?id=452
- ^ «Tjøtta krigsgravplass får 5.000 nye navneplater». NRK. 22.03.2015. Besøkt 29. oktober 2016.
- ^ Vårt Land (NTB), 29. oktober 2016.
- ^ regjeringen.no besøkt 2.10.2021
Litteratur rediger
- Fjermeros, Halvor (2013): Med lik i lasten; historien om operasjon asfalt, ISBN 82 430 0755 5
- Soleim, Marianne Neerland (2004): Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 - antall, organisering, repatriering. Doktoravhandling. Institutt for historie. Universitetet i Tromsø. Spartacus forlag, ISBN 9788230400432
- Ericsson, Kjersti (2009): «Når dialogen brytes» i: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, nummer 1, s. 81-85
Eksterne lenker rediger
- Aftenposten.no Kronikk: «Operasjon Asfalt» – en fortiet del av krigshistorien (oktober 2001)
- Aftenposten.no Kronikk: «De kalte oss likrøvere (mai 2010)
- 60 års taushet og tristesse. Kronikk av Halvor Fjermeros i Dagbladet 4. juli 2013.