Krigsgravtjenesten
Krigsgravtjenesten er en integrert del av Kultur- og kirkedepartementet med ansvar for merking og vedlikehold av krigsgraver, registrering av utenlandske falne krigsmenn i Norge og oppsporing av norske falne krigsmenn som er gravlagt i utlandet. Virksomheten var en eget etat fra 1945 til 1965, og var en periode underlagt departementets kirkekontor.
Krigsgravtjenesten forvalter krigsgraver på 124 steder i Norge, samt 287 norske krigsgraver i utlandet, på 78 steder i 24 land.
Kirkeavdelingen ble nedlagt 31. desember 2015. Krigsgravtjenesten er en integrert del av Kulturvernavdelingen i Kultur- og likestillingsdepartementet. Krigsgravtjenestens særskilte arkivmateriale er avlevert til Riksarkivet. Ansvaret for gravregister og annen dokumentasjon om krigsgravene er tillagt Falstadsenteret.[1]
Falne utenlandske statsborgere rediger
Etter annen verdenskrig ble over 30 000 falne utenlandske statsborgere gravlagt på ulike steder i Norge.
Sovjetiske krigsgraver i Norge rediger
Omkring 100 000 sovjetiske fanger satt i tyske leirer i Norge. Av disse omkom ca. 15 500, de fleste i Nord-Norge. De sovjetrussiske gravene ble i 1951–53, i Operasjon Asfalt, samlet i en sovjetisk krigskirkegård med ca. 8 000 falne på Tjøtta sovjetrussiske krigskirkegård. På tilgrensende areal ligger Tjøtta internasjonale krigskirkegård med de omkomne - sovjetiske, tyske og norske - fra Rigel forlis. I tillegg finnes seks egne kirkegårder med sovjetiske fanger, bl.a. på Jørstadmoen krigskirkegård (954 falne, hvorav 928 sovjetborgere[2]), Oslo, Vestre Gravlund (349 falne) og Vinjeøra kirkegård i Sør-Trøndelag (165 falne). Det er reist ca. 40 monumenter i landet landet til minne om sovjetiske soldater som mistet livet.
Britiske krigsgraver i Norge rediger
Om lag 1 110 britiske (samt canadiere, newzealendere, australiere og sørafrikanere) falne fra begge verdenskrigene er gravlagt i Norge.
Jugoslaviske krigsgraver i Norge rediger
2 839 jugoslaver døde i tysk fangenskap i Norge. Gravene er samlet på 4 ulike kirkegårder. Den største ligger i Botn ved Rognan, ved Blodveien, og omfatter 2 569 graver. I tillegg er det reist 7 minnesmerker, de fleste i Nord-Norge.
Tyske krigsgraver i Norge rediger
I alt 11 500 tyske krigsgraver ble registrert. Disse ble, i samråd med tyske myndigheter, samlet på 5 større kirkegårder: Narvik, Botn, Havstein krigskirkegård ved Trondheim, Solheim kirkegård i Bergen og Alfaset krigskirkegård i Oslo. De ca. 450 omkomne tyske fra Rigel-katastrofen er gravlagt på Tjøtta internasjonale krigskirkegård.
Krigsgraver av andre nasjonaliteter rediger
Fra 2. verdenskrig finnes det i tillegg 165 polske krigsgraver, 127 franske, 37 nederlandske samt et mindre antall svenske, danske og østerrikske. Amerikanske myndigheter samlet sine falne på egne kirkegårder andre steder i Europa.
Arkivet rediger
Arkivet etter Krigsgravtjenesten befinner seg ved Riksarkivet, og består av om lag åtte hyllemeter. Arkivet inneholder opplysninger om norske, sovjetiske, britiske, jugoslaviske, tyske, polske, franske, nederlandske, svenske, danske og østerrikske krigsgraver. Arkivmaterialet består av navnelister, kartotekkort, kartskisser og en god del fotografier.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ regjeringen.no besøkt 2.10.2021
- ^ Forsvarets informasjonstavle på Jørstadmoen