Åpne hovedmenyen
Minnesmerke over falne jugoslaviske krigsfanger på Saltfjellet
Detalj, minnesmerke over falne jugoslaviske krigsfanger på Saltfjellet

Krigsgravtjenesten er en enhet i Kultur- og kirkedepartementet med ansvar for merking og vedlikehold av krigsgraver, registrering av utenlandske falne krigsmenn i Norge og oppsporing av norske falne krigsmenn som er gravlagt i utlandet. Virksomheten var en eget etat fra 1945 til 1965, men er nå underlagt departementets kirkekontor. Krigsgravtjenesten forvalter krigsgraver på 124 steder i Norge, samt 287 norske krigsgraver i utlandet, på 78 steder i 24 land.

Falne utenlandske statsborgereRediger

Etter annen verdenskrig ble over 30 000 falne utenlandske statsborgere gravlagt på ulike steder i Norge.

Sovjetiske krigsgraver i NorgeRediger

Omkring 100 000 sovjetiske fanger satt i tyske leire i Norge. Av disse omkom ca. 15 500, de fleste i Nord-Norge. I 1951–53 ble det anlagt en egen sovjetisk krigskirkegård med ca. 8 000 falne på Tjøtta internasjonale krigskirkegård. I tillegg finnes seks egne kirkegårder med sovjetiske fanger, bl.a. på Jørstadmoen krigskirkegård (954 falne, hvorav 928 sovjetborgere[1]), Oslo, Vestre Gravlund (349 falne) og Vinjeøra kirkegård i Sør-Trøndelag (165 falne). Det er reist ca. 40 monumenter i landet landet til minne om sovjetiske soldater som mistet livet.

Britiske krigsgraver i NorgeRediger

Om lag 1 110 britiske (samt canadiere, newzealendere, australiere og sørafrikanere) falne fra begge verdenskrigene er gravlagt i Norge.

Jugoslaviske krigsgraver i NorgeRediger

2 839 jugoslaver døde i tysk fangenskap i Norge. Gravene er samlet på 4 ulike kirkegårder. Den største ligger i Botn ved Rognan, ved Blodveien, og omfatter 2 569 graver. I tillegg er det reist 7 minnesmerker, de fleste i Nord-Norge.

Tyske krigsgraver i NorgeRediger

I alt 11 500 tyske krigsgraver ble registrert. Disse ble, i samråd med tyske myndigheter, samlet på 5 større kirkegårder: Narvik, Botn, Havstein krigskirkegård ved Trondheim, Solheim kirkegård i Bergen og Alfaset krigskirkegård i Oslo. De ca. 450 omkomne tyske fra Rigel-katastrofen er gravlagt på Tjøtta internasjonale kirkegård.

Krigsgraver av andre nasjonaliteterRediger

Fra 2. verdenskrig finnes det i tillegg 165 polske krigsgraver, 127 franske, 37 nederlandske samt et mindre antall svenske, danske og østerrikske. Amerikanske myndigheter samlet sine falne på egne kirkegårder andre steder i Europa.

ArkivetRediger

Arkivet etter Krigsgravtjenesten befinner seg ved Riksarkivet, og består av om lag åtte hyllemeter. Arkivet innholder opplysninger om norske, sovjetiske, britiske, jugoslaviske, tyske, polske, franske, nederlandske, svenske, danske og østerrikske krigsgraver. Arkivmaterialet består av navnelister, kartotekkort, kartskisser og en god del fotografier.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Forsvarets informasjonstavle på Jørstadmoen

Eksterne lenkerRediger